Dette er ikke et midlertidig kutt, men varige kutt i basisbevilgningene, og aktivitetsnivået må tilpasses deretter, sa Arntsen.

Men han understreket samtidig at situasjonen ikke er helsvart. Økt studiepoengsproduksjon fører til at resultatbevilgningen blir høyere.

NTNU har også forbedret sin relative posisjon i forhold til de andre universitetene. Dette har særlig bakgrunn i at vitenskapelig publisering, samt registreringsrutinene for publiseringen, har fått et oppsving.

Dette veier opp en god del for realnedgangen, slik at NTNU får bremset realnedgangen med 25 millioner kroner.

Forsiktighet har lønt seg
- Forskningsmeldingens intensjoner er ikke innfridd med statsbudsjettet, fastslo Arntsen.

Men NTNU har en forsiktig ”finansminister”, som har forutsett utviklingen med konservative budsjettanslag. Universitetet må finne områder å dekke inn kostnadsreduksjoner i størrelsesorden 13 millioner, og det er egentlig ikke så mye i forhold til totalen på 2,7 milliarder kroner, mener Arntsen.

- Hvordan vi skal fordele kuttene, er noe dette styret må ta inn over seg på sikt, sa rektor Digernes, og advarte om at bredden ved NTNUs faglige tilbud kan bli truet dersom denne utviklingen fortsetter.

IKKE STERKERE ordbruk enn nødvendig, er oppfordringen fra Kristin Dæhli. Foto Arne Asphjell.

- Svekket grunnlag for faglig bredde og infrastruktur er sterke ord å bruke, sa Kristin Dæhli, som mente at for sterk ordbruk vil kunne bekymre organisasjonen mer enn det som er nødvendig.

Etterlyste regnskap for campusutredning
An-Magritt Jensen ville vite mer om hvor mye som ligger i NTNUs reservekapital, og hun stilte også spørsmål om samlokaliseringssaken har gått på bekostning av kjernevirksomheten.

- Dersom rektors påstand i mediene om at et kutt på 50 millioner betyr 100 færre sivilingeniører, hvor mange slike sivilingeniører har vi da gått glipp av takket være de minst 25 millionene som er brukt på samlokaliseringsutredningen? Etter rektors regnestykke betyr jo dette 50 færre sivilingeniører. Jeg må igjen påpeke at mange i styret har bedt om en oversikt over kostnadene samlokaliseringssaken har påført NTNU, men det har vi fortsatt ikke sett noe som helst til i styret, påpekte Jensen.

Må bli smartere
- Vi må intensivere jakten på eksterne finansieringskilder. I tillegg til effektivisering av egen virksomhet, naturligvis, sa prorektor Astrid Lægreid.

- Vi har en jobb å gjøre med å effektivisere, for det er mye arbeid som gjøres parallelt, mente Morten Loktu.

- Jeg mener oppriktig at det er mulig å gjøre ting smartere enn i dag, og få mer igjen for pengene. Likevel er jeg kritisk til at departementet varslet et hvileskjær i satsingen på forskning. Det går ikke an i dagens globaliserte verden. Hvis politikerne vil at næringslivet skal satse mer på forskning, så kan det offentlige ikke ta seg råd til hvileskjær, gjentok Loktu.

Færre doktorer enn forventet
Den resultatbaserte komponenten i statsbudsjettet hviler også på hvor mange doktorgrader som leveres fra institusjonene. NTNU ser ikke ut til å komme helt i mål med prognosene for 2006 på dette området.

- En tredel av de som starter i en stipendiatstilling fullfører aldri, sa Terje Wahl. Dette er en veldig alvorlig sak. Vi må se hva som kan gjøres for å nå målene vi setter oss med doktorgradsproduksjonen. Det holder ikke å si at ”vi var litt for ambisiøse” når vi ser at vi kommer til å utdanne 250 nye doktorer i 2006, og ikke 304 som var målet, fortsatte han.

Digernes nyanserte bildet litt ved å forklare at avviket fra målsetting og faktisk doktorgradsproduksjon dels bunner i mangelfull registrering av stipendiatenes pliktår.

Dessuten ble det innvilget 16 årsverkspermisjoner i 2006, forklarte han.

- Likevel blir 2006 en ”all time high” når det gjelder utdanningen av nye doktorer fra NTNU. I forhold til fjorårets 218 doktorer ser vi i år ut til å få en økning på over 10 prosent, eller omtrent 32 flere NTNU-doktorer, påpekte Digernes.

Het diskusjon om organisering av ledelsen
Marit Arnstad stilte spørsmål om ny organisering av ledelsesfunksjonene egentlig er en sak som burde vært opp i styret, ettersom næringslivet ikke gjør det på den måten. Hun sa at universitetsloven riktignok sier at dette er styremat, men Arnstad ba styret likevel ha i bakhodet om ikke rektor selv burde ha fullt ansvar for å vedta nytt organisasjonskart.

- Saken bør absolutt opp i styret, svarte Jon-Øyvind Eriksen

- Det er ingen tvil om at organisasjon av ledelsen er en sak som skal styrebehandles, universitetsloven er helt klar på dette punktet, utdypet An-Magritt Jensen.

Styret var stort sett fornøyd med forslaget til ny organisering av ledelsen, og rektor fikk ros for en grundig jobb.

- Men systemet med prosjektdirektører som ”henger utenfor systemet” kan vi ikke ha, mente ansatterepresentantene.

- Maudal-saken forteller meg at her foregår det prosesser som styret ikke er involvert i. Innovation Village er nevnt. Skal NTNU kjøpe et elleveetasjers hus, eller hva skal egentlig skje? Styret har ikke hørt ett ord om dette på forhånd, sa en irritert An-Magritt Jensen.

- Hvorfor er randsoneaktivitet definert som et tidsavgrenset prosjekt? lurte Dæhli.

PROSJEKTDIREKTØRENE blir uskjønne elementer når de plaseres litt på siden i organisasjonskartet, mener Rigmor Austgulen. Foto Arne Asphjell.

- Er det styret eller er det rektor som bestemmer her? spurte Austgulen, og fortsatte: - Disse prosjektdirektørene er det uskjønne elementet i dette organisasjonskartet. Det finnes veldig gode bokser å plassere dette inn i.

Prosjektdirektøren for campusutvikling bør legges inn under økonomidirektøren, og prosjektdirektørstillingen for randsoneaktivitet, som ifølge Digernes er tiltenkt Per Ivar Maudal, bør legges inn under prorektor for forskning og nyskaping, ble det hevdet.

Hvem som bestemmer er en stadig øvelse i grenseområdene mellom styret og rektor, svarte Arnstad på utfordringen fra ansatterepresentantene.

- Vi ønsker en rektor med et klart resultatansvar, og da får han nettopp ta ansvaret for de resultatene han frembringer. Rektor har en meget stor og komplisert oppgave, minnet Loktu om.

Støtte til hovedprinsippene
- Det er ikke tvil i min sjel om at styret skal behandle denne saken, beroliget Digernes.

Hovedtanken bak rektors forslag til nytt organisasjonskart samlet ellers bred støtte i styret. Likeledes behovet for å beskrive den fremtidige rollen og funksjonen til dekanmøtet.

Omdømmebygging og kommunikasjon både innad og utad er også litt forsømt, mente rektor.

- Når det gjelder randsonedirektøren: i mitt hode er dette en midlertidig stilling som i utgangspunktet bare skal fungere i min rektorperiode, sa Digernes.

- Når det gjelder Innovation Village, så har vi ikke kjøpt noe som helst, men vi håper å sende ut signaler til omverden om at vi ønsker å prioritere dette området, svarte rektor på Jensens spørsmål tidligere i debatten.

- Det må være helt klart at det er Dragvoll som er aller viktigst å prioritere nå, skjøt Kristin Dæhli inn.

- Ja, vi har helt presserende behov på Dragvoll, samtykket rektor idet styret gikk over til å enes om et innspill til Trondheim kommune om ønsket ramme for fremtidig boligutbygging for Dragvollområdet.

CAMPUSUTVIKLING er en sak som debatteres på nesten alle styrets møter, og den ble heftig diskutert også på torsdagens styremøte. Foto Arne Asphjell.

Forventer nøktern pengebruk
- Saken begynte som et ønske om et nytt bibliotek på Dragvoll, sa Rigmor Austgulen. Jeg tror buen i dette forslaget om 4600 boliger er spent for høyt. Mitt forslag er at NTNU går inn i en dialog med kommunen om hvor mange boliger de ønsker. Så kan vi se hvor mye penger vi får for det. Deretter kan vi se hva vi får av penger å fordele til nødvendige tiltak etter en klar prioriteringsliste.

Arnstad ga uttrykk for at hun mente ordfører Rita Ottervik var for rask med å kommentere saken i Adressa, åpenbart før hun hadde rådført seg med de underliggende sakspapirer som hennes egen administrasjon sitter på, ifølge Arnstad.

- Det var kanskje ikke klokt av Ottervik å gå ut så kraftig så tidlig, sa styrelederen.

- Det aller viktigste nå er at vi trenger mest mulig enstemmighet i styret om campusutviklingen fremover, spesielt i forhold til at vi skal gå inn i en dialog med kommunen, sa An-Magritt Jensen, som ofte førte ordet i dagens møte.

- Jeg er helt enig i at styret bør komme med et enstemmig signal, og jeg tror egentlig at det er stor enighet i styret om at vi ønsker å realisere våre verdier på Dragvoll maksimalt, sa Astrid Pihl.

REKTOR ORIENTERER styret om langsiktige planer for Dragvollutbygging. Foto Arne Asphjell.

Det var bred enighet om at man må gjøre noe for Dragvoll nå, og ikke bare tenke langsiktig mot 2020 eller 2060.

Dæhli etterlyste større grad av transparens i forhold til kostnader ved campusutviklingen.

- Vi forventer nøkternhet fra prosjektorganisasjonen. Resten av NTNU må også forholde seg til nøktern pengebruk i det daglige, sa Dæhli.

- Det er arrogant å komme med dette pengeønsket en gang til, etter at det ble sendt tilbake på Oppdalsmøtet 31. august. Særlig når vi har hørt krisemaksimeringen i forhold til kuttene i statsbudsjettet, virker dette budsjettet fra prosjektorganisasjonen svært malplassert, sa Jensen. Også Terje Wahl syntes budsjettet virker alt for stort.

- Er det mulig å redusere reisekostnader og ikke bruke reserven i prosjektet, spurte flere styremedlemmer, og slik ble det. Prosjektdirektør Inge Fottland fikk beskjed om å kutte ned på reisekostnader frem til 1. april, samtidig som reserven på om lag 1,8 millioner i minst mulig grad skal røres.

Ønsker maksimal utnyttelse av Dragvoll
Styret samlet seg til slutt om følgende innspill til Trondheim kommune:

"Styret forventer en betydelig utvikling av Dragvoll. Det maksimale antallet svarer til ca 153.000 m2 bygningsmasse ut over dagens campus. De laveste tallene svarer til økt arealbehov på ca 128.000 m2. I tillegg avsettes plass til randsonevirksomhet på 40.000 m2.

NTNUs styre ber Trondheim Kommune i sine byplanvurderinger å benytte disse tallene som NTNUs maksimale virksomhetsomfang på Dragvoll.

NTNUs styre ber samtidig om at det søkes regulert inn maksimalt antall boliger i intervallet mellom 3.700 og 4.600 boligenheter på de arealer NTNU eier på Dragvoll og Tesli, slik at NTNU kan realisere maksimalt av de verdier som kan benyttes til infrastrukturtiltak som støtter opp om NTNUs visjon om å være internasjonalt fremragende, og bidrar til utvikling av kunnskapsbyen Trondheim."

Tilrådningen ble enstemmig vedtatt av styret. Styret vedtok også budsjettet i perioden 01.09.06 til 31.03.07 for NTNUs andel i fellesprosjektet Campusutvikling i Trondheim innenfor rammen av 5.460.000 kroner.

Til tross for spredt skepsis til størrelsen på dette budsjettet, gikk tilrådingen gjennom - mye på grunn av prosjektdirektør Inge Fottlands klare beskjed om at den nødvendige KS1-prosessen ellers ville bli umulig å gjennomføre.

Kristin Dæhli leverte imidlertid en protokolltilførsel, som du kan lese i linken under.

Av Kenneth Stoltz