Kvalitet foran kvantitet i campusutviklingen (13.10.06, 13:37)

Høye opptakskrav, fornyelse av utstyr og laboratorier og fordobling av antall doktorgradskandidater. Dette er medisinen som skal styrke NTNU i nasjonal og internasjonal konkurranse i årene framover.

Arbeidsgruppa som har vurdert framtida for teknologiutdanningen, realfag og medisin, framhever kvalitet som viktigste konkurransefortrinn. Gruppa vil opprettholde eller øke dagens høye opptakskrav og ønsker minimum to primærsøkere per studieplass. De ønsker mer intensiv rekruttering på masternivå og at antall uteksaminerte PhD-kandidater øker fra 150 til 300 per år.

Økt vekst
Dekanus Ingvald Strømmen har ledet arbeidsgruppa. Han forklarer at de har jobbet med to alternative framtidsskisser. Begge tar utgangspunkt i befolkningstilvekst og økt etterspørsel etter studieplasser og kandidater, nasjonalt og internasjonalt.

Det forventes at det blir økt press for å øke antall studieplasser. Strømmen er klar på, at forutsetningen for å ta inn flere studenter, er at kvalitetskravet blir opprettholdt.

- I det ene alternativet foreslår vi å utvide studenttallet inntil 30 prosent. Da imøtekommer vi en forventet etterspørsel i forhold til demografisk vekst. Samtidig kan vi opprettholde rollen som nasjonal hovedleverandør av høy kompetanse innen teknologi og naturvitenskap.

Alternativt foreslår vi bare fem prosent økning og begrenser veksten til bare å gjelde masternivå. Da prioriterer vi godt kvalifiserte søkere, og legger hovedvekten på å utvikle NTNU som merkevare for høy studie- og forskningskvalitet.

Fakultetenes ambisjoner per i dag ligger nærmest vekstscenariet på 30 prosent, forklarer Strømmen.

Økt etterspørsel
Strømmen har ingen tro på antakelser om at fremtidens ungdom vil ha større tilbøyelighet til å velge bort teknologifag og at det kan bli mindre etterspørsel etter teknologikompetanse.

- Jeg tror snarere tvert om - at suget etter sivilingeniører vi opplever i dag, bare vil forsette. Særlig innenfor områdene IKT, energi, materialer og bygg. Bare se på utbyggingen av nordområdene, behovet for fornybar energi og de mange uløste oppgavene innen bygg, anlegg og transport. Dette er svære utfordringer, hvor vi vil trenge mange sivilingeniører i lang, lang tid framover.

- Jeg tror på økt tilsøking og etterspørsel etter kandidater. Hvordan vi skal møte pågangen, er en faglig-politisk vurdering som både NTNU og departementet må ta stilling til. De finansielle rammebetingelsene har sterk påvirkning på hvilken utvikling vi ønsker, presiserer IVT-dekanen.

Milliardinvestering
I bestrebelsen etter kvalitet framhever arbeidsgruppa stort behov for laboratorier og vitenskapelig utstyr. Særlig er det ønskelig å tilrettelegge for mer laboratorieundervisning.

Strømmen presiserer, at gode og tilpassede laboratorier er nødvendig forutsetning for å gi forskningsbasert undervisning av god kvalitet. NTNU har per i dag godt med laboratoriearealer, men mange trenger vesentlig ombygging og oppgradering av utstyr.

Kostnadene for ombygging av undervisningslaboratorier estimeres til 100 millioner kroner, mens behovet for nytt vitenskapelig utstyr til forskning beregnes til en milliard.

Service og sosiale møteplasser
Arbeidsgruppa begrenser seg ikke til faglige og arealmessige utredninger men ser også på sosiale aspekter. Her framhever Strømmen behov for å få mer plass til linjeforeningene på campus. I tillegg nevner han barnehager i nærheten av campus, styrking av Internasjonalt hus med utvidet tilbud til utvekslingsstudenter og gjesteforskere, styrket informasjonstjeneste og utvikling av en fakultetsklubb for vitenskapelig ansatte. Sist, men ikke minst:

En arena for samhandling, som både kan ivareta faglige og sosiale behov.

- Rammen kan godt være en Innovation Village, som samler miljøene for nyskaping og har utstrakt kontakt med fagmiljøene. Vi ser det som en fordel at aktiviteten samles på hovedcampus Gløshaugen, sier Strømmen.

Han oppsummerer at arbeidet har pågått i hesblesende tempo, men at arbeidet har vært svært nødvendig og at han er stolt av sluttrapporten.

Hva forventer du som resultat?

- At de viktigste momentene som kommer fram blir tatt hensyn til og inkludert i campusplanleggingen.

Av Synnøve Ressem