Målene er stort sett konkrete, kvantifiserbare og etterprøvbare. For eksempel er målet for publisering at NTNU skal ha 25 prosent av de nasjonale publikasjonspoeng innen 2010.

Universitetsavisa har hatt en samtale med rektor om hvordan han ser på mulighetene for å oppnå de målene vi nå setter oss.

ANALYSE: - En grundig analyse av NTNUs totale studieportefølje er en del av strategiplanen, sier rektor Torbjørn Digernes.

Flere internasjonale mastergrader
For utdanningsområdet er et av målene at NTNU innen 2020 skal være Europas mest attraktive studiested innen utvalgte studieprogrammer. En sentral strategi i dette arbeidet blir å utvikle og markedsføre flere engelskspråklige studietilbud.

- I et tidligere styremøte ble det fra styrets side påpekt at det ser ut til å være en noe ”viltvoksende” flora av engelske mastergrader. Blir det nå en strammere styring på dette?

- Det har vært litt uheldig at disse har kommet enkeltvis, uten at vi har fått se den store sammenhengen, innrømmer rektor. – Det har å gjøre med naturen til hvordan disse programmene oppstår, fortsetter han, og forsikrer om at man nå vil ta grep om totalporteføljen og se tilbudet i sammenheng med den nasjonale porteføljen av studieprogram.

- Styret gir føringer for den samlede porteføljen og rektoratet vil legge fram programmene i sammenheng, forteller rektor, som utdyper med at det vil være studieprogram der Norge har unike og spesielle forutsetninger som skal bli lokkemat for internasjonale studenter. Samtidig påpeker han problemet med at den femårige masterutdanningen skal henge sammen med en treårig bachelorutdanning, og at det er utfordring å få dette til ”å gå i hop”.

TVILENDE: Utstoppet tiger som lokkemat for teknologistudier? - Neppe, ler rektor.

Museet skal stimulere teknologiinteresse?
- Under formidling står det at Vitenskapsmuseets samlinger skal styrke interessen for naturvitenskap og teknologi. Hva kan en nedstøvet tiger utrette i denne forbindelse – burde det ikke stått Vitensenteret her?

- Det får du spørre Axel Christophersen om, ler rektor, og forsikrer oss om at han ser på Vitensenteret som et viktig instrument for å stimulere de unges interesse for teknologi, samtidig som museets kompetanse og samlinger vil spille en rolle her. På lengre sikt ser han ikke bort fra at en lokalisering av Vitensenteret i nærheten av museet på Kalvskinnet vil være aktuelt.

- I planutkastet står det at daglig omtale av NTNU i norske medier er et mål, men ifølge Magenta News nyhetsovervåkning er jo dette målet nådd for lengst?

- Vi omtales flere ganger daglig, men med denne målsettingen mener vi omtale der vi er premissleverandør, svarer rektor.

Koordinering av nyskaping
- Under nyskaping er det et mål å utvikle et helhetlig støtteapparat. Betyr det at de organer som tar seg av dette i dag er for dårlig koordinert?

- NTNU skal være en drivkraft i lokal så vel som nasjonal næringsutvikling, det står fast. Og det kan nok være et behov for å koordinere og eventuelt slanke de organer som dekker dette området. Vi hadde nylig et møte med Sintef om dette. Men først og fremst er det regionens oppgave å strukturere virkemiddelapparatet. Du bør snakke med fylkesordfører Tore Sandvik og Merete Storødegård i NHO om dette.

Flere svensker?
- Strategidokumentet sier at minst 50 prosent av de nyansatte skal ha bakgrunn fra annen institusjon. Er det realistisk?

- Det spørs litt hvordan vi definerer dette. Vi vil kreve opphold av en viss lengde ved annen institusjon, for eksempel som del av doktorgrad eller som post-doc. Såpass som to år bør vi kunne forlange. I USA har mange universitet gjennomført som prinsipp at du skal ha din grad fra et annet universitet for å kunne få fast ansettelse. Det vil ikke kunne gjennomføres hos oss, vi har for få institusjoner innenfor vårt geografiske område til det, fastslår rektor, som med en viss munterhet konstaterer at en for streng praksis vil kunne føre til at det ble mange svensker ved NTNU.

Tekst og foto: Arne Asphjell