Med alle de innvendinger og ulike protokolltilførsler som er tilkommet i denne diskusjonen, så synes det klart at vi ikke kommer lengre i å behandle denne saken her og nå. Alle styremedlemmene bes derfor formulere sine rettelser, forslag og protokolltilførsler til rektoratet innen en uke, slik at rektor får i oppdrag å sammenfatte dokumentet i tråd med det som har kommet fram i løpet av dagens diskusjon.

Studentrepresentant Sverre Bugge Midthjell ønsket å gå gjennom dokumentet side for side, men styreleder konkluderte med at det ville ta hele dagen. Representantene fikk en frist på en uke til å komme med skriftlige kommentarer.

Sverre Bugge Midthjell: Jeg savner et helt overordnet punkt i dokumentet, nemlig et fokus på universitetets administrasjon, og hvordan administrasjonen på best mulig måte kan støtte opp under NTNUs hovedoppgaver.

Etter halvannen time debatt omkring strategiprosessen, sluttet styret seg til hovedtrekkene i strategidokumentet "NTNU 2020 - Internasjonalt fremragende", og ber rektor framlegge en ny innstilling i tråd med styrets kommentarer. An-Magritt Jensen stemte imot tilrådingen, og hennes protokolltilførsel vil bli lagt ut her i løpet av dagen.

Etter en kort pause vil økonomidirektør Frank Arntsen redegjøre for langtidsbudsjettet 2007-2010.

Økonomidirektør Frank Arntsen fikk skryt fra Siri B. Hatlen for et ryddig og godt pedagogisk saksdokument som ga styret god innsikt i NTNU-økonomien.

Langtidsbudsjett 2007-10
Frank Arntsen: Hovedpunktene i langtidsplanen 2007-2010 viser at vi ikke kan forvente de store endringen i budsjettrammene. Vi forventer en moderat økning i bevilgningene over statsbudsjettet. Når det gjelder den resultatbaserte komponenten knyttet til forskning (EU/publisering), så må vi være relativt bedre enn de andre universitetene for å øke bevilgningene innenfor den resultatbaserte komponenten. Enhetene skal på bakgrunn av planlagt aktivitet for 2007 sette opp et kostnadsbudsjett. Strategi og budsjettprosess skal samordnes, og dette blir spennende i fremtiden.

Styret tar økonomidirektørens beskrivelse av de foreløpige økonomiske rammer til etterretning. Budsjettet skal behandles mer inngående av styret i november, og vedtas i desember.

- Vi får mange innspill til nye studieretninger, sier prorektor Julie Feilberg. – Et av de siste er en spesialutdanning innen spill og opplevelsesindustri.

NTNUs studieprogramportefølje
Hvordan skal vi videreutvikle NTNUs studieprogramportefølje? Spørsmålet fra prorektor Julie Feilberg innledet hennes utfordring til styret om å ta stilling til hvordan NTNU skal skaffe seg et økonomisk handlingsrom for utviklingen. Rektoratet ønsker å få signaler på hvilke føringer styret ønsker å legge til grunn for å etablere, legge ned og dimensjonere studieprogrammer:

Lunsjpause
Nå tar styret lunsjpause. Etter lunsj skal styret bl.a. diskutere campusutvikling i Trondheim og få en oversikt over selskaper/foreninger som NTNU er involvert i.

På Oppdal går diskusjonen livlig, også i pausene. God stemning mellom Svein Lorentzen og Håkon With-Andersen.

NTNUs studieprogramportefølje - diskusjon
I november hvert år skal NTNUs styre heretter legge premissene for fakultetenes arbeid med framtidig utvikling av studieprogramporteføljen. Den første prinsipielle drøftingen om NTNUs studietilbud følger to hovedinnfallsvinkling: faglig innhold og dimensjonering. Spørsmålene tok utgangspunkt i følgende punkter:

- Vi må se langt fram, og prøve ut helt nye studieretninger, sier Astrid Elisabeth Pihl.

Hvilken kompetanse er etterspurt av samfunnet om 10 og 20 år? Dette bør være den vesentlige problemstillingen når NTNU skal meisle ut en plan for studieprogramsporteføljen, mente Håkon With Andersen, og fikk støtte for dette synspunktet i de påfølgende innleggene av Morten Loktu og styreleder Arnstad.

- NTNU må forholde seg til to typer markeder: Ungdommene som velger den utdanning de føler mest for, og arbeidslivets behov. Jeg frykter vi vil se et stadig større sprik her, for eksempel ved at studentene velger bort realfag, sier Morten Loktu.

Styret vedtok at de i novembermøtet skal ta stilling til hvordan studieprogramporteføljen konkret skal være det nærmeste året, med utgangspunkt i forslag fra fakultetene. Det ble samtidig fattet vedtak om at NTNU innfører kapasitetstak for alle studieområdene fra og med opptakene i 2007, i samsvar med departementets tildeling av studieplasser til NTNU.

- Vi er i periferien av NTNUs virksomhetsområde, derfor setter jeg stor pris på å få orientere styret om det vi driver med, sa Axel Christophersen, direktør ved Vitenskapsmuseet. Han stilte spørsmålet: Hva skal museet være innenfor NTNU? Jo, en slagkraftig enhet på området allmennrettet forskningsformidling, som styrker NTNUs samfunnskontakt.

Orientering fra Vitenskapsmuseet
Kunnskap til folket! var parolen da museumsdirektør Axel Cristophersen ved Vitenskapsmuseet fikk et innsmett i styremøtet for å informere om enhetens liv og levnet.

- Hvilken rolle kan VMs 130 tilsatte spille for at NTNU skal oppnå sine strategiske mål? spurte Cristophersen.

Christophersen hadde klare visjoner for ”Campus Kalvskinnet”, hvor institusjoner som Artsdatabanken, NINA og Vitensenteret samlokaliseres med Vitenskapsmuseet.

En brukerundersøkelse foretatt av VM viste at 74 prosent ikke vet at VM er en del av NTNU. Christophersen rettet en sterk henstilling til styret om at VM må trekkes mer aktivt inn i NTNUs strategi for økt samfunnskontakt.

Campusutvikling
Rektor innledet, og forklarte at årsaken til at encampusalternativ er med som et alternativ til departementet, er at det kreves minst to alternativ, og at dette alternativet allerede er godt utredet.

- Vi kan ikke fortsette å pøse ut penger i størrelsesorden 1 million kroner per måned i utredningsarbeid, mener Svein Lorentzen. – SIT bør nå kunne ta sin del av hva dette vil koste.

Styreleder Marit Arnstad berømmet utredningen som er kommet fra Dragvollmiljøet. Arnstad er bekymret for ressusrsfordelingen i kommende utredninger - hun er redd at det nå vil brukes ytterligere ressusrer på encampusløsningen.

Svein Lorentzen: Jeg ønsker å utsette behandlingen av campusutviklingsaken til oktobermøtet, slik at de tre arbeidsgruppene som nå utreder campusløsninger skal få avlagt sine rapporter, som ventes 30. september. Dessuten er jeg svært skeptisk til kostnadene ved disse langvarige utredningene – hvor lenge skal vi fortsette å pøse ut i størrelsesorden én million kroner i måneden på utredninger?

Sverre Midthjell: Jeg mener at prosjektorganiseringen slik den er i dag er hensiktsmessig, fordi den avlaster styret fra å bruke mye tid på å behandle campusutvikling i hvert eneste styremøte.

- Hvis det er noe denne organisasjonen ikke trenger, så er det en ny omkamp i campusspørsmålet, fastslår Jon-Øyvind Eriksen.

Jon-Øyvind Eriksen: Det er diffust, sannsynligvis bevisst diffust, hvilken campusløsning som ønskes ved NTNU, slik jeg har lest referatet fra møtet med departementet. Ved å være så bevisst diffus, så inviterer man til omkamp om samlokalisering, og det irriterer meg. Er det noe denne organisasjonen ikke trenger, så er det omkostningene ved en omkamp, og det skulle jeg ønske også administrasjonen vil ta inn over seg, var den klare meldingen fra Eriksen.

- Det finnes flere måter å sette opp to hovedalternativer for campusutvikling uten at disse alternativene må være encampus- og tocampusløsninger. Man kan se for seg at det utarbeides to ulike forslag til campusutvikling innenfor tocampusmodellen, fortsatte Eriksen.

Kristin Dæhli: Jeg blir litt oppgitt over det forslaget som er fremlagt av administrasjonen, og lurer på om vi noen gang skal komme i gang med den campusutviklingen som er tiltrengt ved NTNU. Jeg savner også en total gjennomgang og oversikt over hvor mye penger som er brukt til utredninger av campusalternativer i disse tre årene man har holdt på med dette nå.

-Ingen omkamp. Eneste grunn til at vi tar med encampusalternativet er fordi vi må ha to alternativer, sier Morten Loktu.

Siri Beate Hatlen: Jeg har vært borti KS 1-prosesser flere ganger, så jeg vet at de stiller krav til to klare hovedalternativer. Med erfaringen fra sykehusutbyggingen på Øya i bakhodet, så mener jeg vi kan sende encampusutredningen som ett av disse alternativene, ettersom dette da blir ”gratis” og ikke trenger ytterligere utredning. Dette må ikke betraktes som en omkamp, for vi har et styrevedtak på at det er tocampusløsning som NTNU skal gå på. Jeg er likevel enig i at referatet fra møtet med departementet kan tolkes som at de to alternativene er likestilt.

Marit Arnstad: Jeg er også bekymret for noen formuleringer i rektors innstilling, særlig punktene som åpner for å konsekvensutrede encampusløsningen ytterligere.

Morten Loktu: Jeg oppfatter det slik at vi sender med encampusutredningen til departementet i KS 1-prosessen kun fordi vi er forpliktet til å ha to alternativer.

BEKYMRET: - Jeg får vondt i magen av dette, ikke bare på grunn av økonomien, men hva denne diskusjonen gjør med NTNU-miljøet, sa Lise Randeberg (t.v.). Kristin Dæhli deler bekymringen.

Håkon With Andersen: Jeg tror ikke departementet vil akseptere at vi sender fra oss en innstilling om campusutvikling uten at encampusløsningen er med. Mange sentrale politikere har vært engasjert i denne prosessen, så jeg tror vi bare må finne oss i at to alternativer basert på tocampusløsning neppe vil godtas.

Svein Lorentzen: Jeg mener vi får ta encampusløsningen opp dersom Kunnskapsdepartementet eksplisitt ber om det. Derfor håper jeg å vinne gehør i styret for at vi leverer to tocampusalternativer når vi overlater den videre prosessen til politikerne. Og kostnadene til utredningen må reduseres kraftig.

Jon Øyvind Eriksen: Hvis encampusløsningen er en dødssyk hest, så er det kanskje best å avlive den raskest mulig – med mindre det kommer helt klare, økonomisk bindende signaler fra Stortinget om at den skal holdes i live.

Styret fattet følgende vedtak i saken:

1) tocampusalternativet er, i tråd med styrevedtaket 10.05.06, NTNUs anbefalte alternativ. 2) Encampusalternativet benyttes som sekundæralternativ

Forslaget ble vedtatt mot fire stemmer (Lorentzen, Jensen, Randeberg og Dæhli).

Et alternativt forslag fra Svein Lorentzen falt, da kun fem av de elleve styremedlemmene stemte for (Lorentzen, Dæhli, Randeberg, Jensen og Eriksen).

Dermed er det klart at campusutviklingsprosessen fortsetter med ytterligere utredning av tocampusalternativet, men styret etterkom ikke rektors ønske om å bevilge 5.760.000 kroner til fellesprosjektet med HiST, SiT og Trondheim kommune.

KUBIKKSJARMØR: Håkon With-Andersen freste tilbake til byen på sin 1100 kubikk BMW.

Strategi NTNU/Sintef
- Hvis tonen i dette notatet reflekterer samarbeidsklimaet, synes jeg det lover meget godt. En konstruktiv grunnholdning, som jeg håper blir bekreftet i møtet vi skal ha med Sintef, sa Siri B. Hatlen som sin avskjedskommentar, før hun hoppet på Oslo-toget.

- Veldig bra dokument, men ikke tettere kobling enn dette, sa Loktu. Vi må bygge på de miljøene som har funnet hverandre, men ikke late som Sintef og NTNU er en bedrift. Begge parter vil tjene på samarbeidet.

- Felles strategiplan, det er en ganske kraftig betegnelse. Det er ikke en samarbeidsavtale, men en felles strategiplan. Noe går godt sammen med Sintef, men ikke alt like godt. Kan vi da ha en strategiplan som gjelder hele samarbeidet, spurte Håkon With-Andersen.

Av Kenneth Stoltz og Arne Asphjell