Kirurgen erstattes av roboter (17.10.06, 13:44)

Laparoposkopien i Trondheim feirer tiårsjubileum. Jubileet ble mandag markert med et seminar, der det ble trukket opp spennende og skremmende visjoner for fremtidens medisin.

- Jeg er også skremt av visjonene, sa den amerikanske professoren Richard Satava, mannen som holdt foredraget som fikk det til å gå gisp gjennom forsamlingen på Nova. Men det er ikke vyene for fremtidens ”teknomedisin” som skremmer Satava, det er de føringer politikerne kan komme til å legge for hvordan medisinen skal få lov til å utvikle seg.

BUDDIES: Professor Richard Satava (t.v.) er skeptisk til at ”legfolk” som politikere skal legge føringer for utviklingen av medisinen. Han og Ronald Mårvik (t.h.) er gamle kjente, og Satava var lett å be til Trondheim.

På vei inn i biointelligensalderen
Satava presenterte noen meget spenstige visjoner for hvordan den medisinske disiplin vil utvikle seg i årene som kommer. Han spår at vi er på vei inn i ”biointelligensalderen”. Etter jordbrukssamfunnet via industrialderen og informasjonsalderen, er vi nå i ferd med å entre ”The Biointelligence Age”.

Dette skiftet er et resultat av at fremskritt på det teknologiske området, informasjonsområdet og det medisinske området smelter sammen og gir oss helt ny kunnskap og nye verktøy for medisinsk behandling.

Pilot-parallell
Satava er rådgiver for det amerikanske forsvaret, og for å skissere mulighetene for fremtidens kirurger, trekker han paralleller til pilotene i luftforsvaret.

FREMTIDENS OPERASJONSROM er invadert av roboter.

- Ubemannede fly har gjort sitt inntog, og pilotene kan nå sitte på bakken og føre spionfly så vel som krigsfly, opplyser Satava. – Innen 15 år er det slutt på den typen piloter i forsvaret som vi kjenner i dag, spår han.

Slik vil det også gå med kirurgene, mener han. De vil før de går til en operasjon, utføre en simulering – og gjøre eventuelle feil i denne fasen, ikke i under selve operasjonen.

Robotleger
Simulering vil bli viktigere i medisinen – for eksempel ved utprøving av medisiner og behandlingsformer.

Operasjonsassistentene blir erstattet av roboter, og ”just in time”-prinsippet fra industrien er innført for tilførsel av det nødvendige utstyr og rekvisitter.

På enda lengre sikt er det mulig at også kirurgen erstattes av roboter, mener Satava.

OPERASJONSROBOT for hjemmebruk er snart på markedet?

Satava viste også til en brukerundersøkelse som er foretatt i USA, der hele 75 prosent av de spurte sier at de foretrekker en robotlege fremfor en lege av kjøtt og blod. Om dette skal tolkes som en dårlig attest til amerikanske leger, kan nok diskuteres.

Genetisk ingeniørkunst
Et knippe av ord og uttrykk fra Satavas foredrag er nok til å gi indikasjoner på hvilken medisinsk fremtid han ser for seg – en fremtid som til en viss grad allerede er en realitet: Telekirurgi, operasjon på cellenivå – ikke organnivå, direkte implantat i hjernen for kontroll av f.eks robotisert arm (intelligente proteser), ”tissue engineering” – framdyrking av organiske reservedeler, og – det skumleste - ”genetic engineering”.

Det er når han nevner ”genetic engineered child” og ”redesigning humans” at man begynner å få frysninger.

- I dag kan 95 prosent av menneskekroppen erstattes, påstår Satava, som kom med dette utsagnet: ”our posthuman future can control its own evolution”.

GODT SAMARBEID: - Vi har et unikt samarbeid mellom teknologer og klinikere i Trondheim, sier Toril Hernes, og overrekker blomster til sin kollega i det medisinske miljøet, Ronald Mårvik.

Ronald Mårvik hedret
Som nevnt innledningsvis, var dette et seminar som ble arrangert for å markere at Nasjonalt Senter for Avansert Laparoskopisk Kirurgi (NSALK) har vært i virksomhet i ti år.

Sentralt i utviklingen av kikkhullskirurgi har Ronald Mårvik stått, og han ble behørig hyllet under seminaret.

Toril Hernes, forskningsleder ved Sintef medisinsk teknologi og professor NTNU, overrakte blomster og kom med rosende ord til Mårvik.

- Dine ideer har vært viktig for utviklingen av det medisinske miljøet i Trondheim - det har vært inspirerende å samarbeide med deg, og vi ser frem til nye spennende år, sa Hernes.

Tekst og foto Arne Asphjell