LESERBREV

Stig Berge: Kvalitetssikring og byråkrati (22.10.06, 14:21)

I arbeidet med ny studieplan har vi på instituttet fått to dokumenter fra administrasjonen, begge med åpenbar forankring i kvalitetsreformen: Ny fordypningsordning fra og med studieåret 2007/08 (tre sider) og Vurderingsordningen og bruk av sensorer - anbefalte retningslinjer for sivilingeniørfakultetene (ti sider).

Det første dokumentet fremstår som en sudoku-oppgave av midlere vanskelighetsgrad. Etter to gjennomlesninger er jeg fortsatt usikker på hvordan den nye ordningen skal implementeres i studieplanen, og hvordan studentene skal kunne bruke informasjonen.

Jeg har spesielt problemer med å forstå hvorfor emner som vitterlig skal inngå i det som i gamle dager het hovedfag, nå skal gjemmes bort og anonymiseres. I stedet for å presentere emnene med en vettug beskrivelse skal de skjules som fordypningsemne (skallemne) (sic!), evt. kompletterende emner som skal føres opp på B-liste for valgbare emner (sic!). For studentene må dette formidle en klar beskjed: Disse emnene har lav prioritet!

Det andre dokumentet kommer jeg ikke til å lese, det greier seg langt med å telle sidene. Én sak er at vi har personer blant oss som er i stand til å tenke ut en sensurordning som krever en ti-siders beskrivelse. Verre er det at det åpenbart forventes at vi faglærere skal lese disse sidene. Jeg tør ikke tenke på det totale timeforbruket - i hvilken hensikt?

Jeg skriver med bakgrunn i sivilingeniørfagene, som i utgangspunktet ikke var målgruppe for kvalitetsreformen (det står i klartekst i stortingsmeldingen fra 2001). Jeg tror svært mange av mine kolleger er enige i at kvalitetsreformen generelt har ført med seg en flom av papir, forordninger, byråkratiske rutiner og pålegg som i beste fall gir unyttig merarbeid for faglærerne, i verste fall fører til motivasjonssvikt. Den aller viktigste faktoren i læring (gjelder begge sider av kateteret) er motivasjon. Hva med å forsøke den linjen i kvalitetsarbeidet?

Stig Berge Inst. for marin teknikk