Dragvoll er sprengt (16.10.06, 19:42)

Studentene jobber i kantina og de ansatte må jobbe hjemme. Behovet for kontorer og lesesalplasser er stort på Dragvoll.

- Lesesalsituasjonen på Dragvoll er meget dårlig, kommenterer Jan Morten Dyrstad, dekanus ved fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse.

1 av 5 har lesesalsplass
Alt for mange masterstudenter på Dragvoll står i dag uten lesesalsplass. På SVT-fakultetet er det 444 lesesalsplasser for studenter på masternivå, mens det er 2166 masterstudenter. Dette vil i praksis si at man pr. i dag har lesesalsplass til litt over tjue prosent av masterstudentene.

- 20 prosents dekning er katastrofalt lite, innrømmer Dyrstad.

Mange studenter på Dragvoll reiser til Gløshaugen når de skal lese. De vet av erfaring at det er lettere å få en leseplass der.

GLEDER SEG: Bodil Andersen gleder seg til det nye bygget på Dragvoll kommer. Foto Knut Sørheim.

Håpløst for psykologistudentene
Bodil Andersen er tillitsvalgt ved SVT-fakultetet og bekrefter at situasjonen er svært prekær. Det blir for eksempel tatt opp 70-80 studenter på master i psykologi det første året, og ingen av de får lesesalsplass.

- De som søker om en lesesalsplass får avslag, sier Andersen. På det andre året i master psykologi er det 25 stykker som står på venteliste. Dette vil i praksis si at det er omtrent 100 studenter som studerer psykologi på masternivå som står uten arbeidsplass på Dragvoll.

Andersen mener situasjonen er helt uholdbar og at alle som studerer på masternivå bør bli tilbudt en arbeidsplass, men slik er det altså dessverre ikke. En ny undersøkelse som er gjort på NTNU viser at svært mange studenter på Dragvoll er misfornøyde med mulighetene for en leseplass på skolen.

Stor misnøye
- Som tillitsvalgt hører man at folk klager fordi de ikke har noen plass å gå til. Spesielt gjelder dette psykologistudentene, bekrefter Andersen.

Størst misnøye er det blant bachelorstudentene, ifølge undersøkelsen. Svært mange har gitt opp håpet om å finne en leseplass og velger heller kantina eller hybelen.

Mange studenter har lang reisevei til Dragvoll, og det er nok mange som heller vil jobbe hjemme enn å reise til skolen for å konstatere at det er stappfullt på alle lesesaler.

Kjærkomment nybygg
På nyåret vil det bli tatt i bruk et nytt bygg på Dragvoll. Dette bygget vil stort sett bli brukt som arbeidsplass for studentene, og inneholder blant annet 250 nye leseplasser på masternivå.

Disse plassene skal fordeles mellom Det historisk-filosofiske fakultet og SVT-fakultetet.

Bodil Andersen gleder seg veldig til det nye bygget, 6B, står klart. Hun er også overbevist om at det vil bedre situasjonen.

-Studentene ser fram til at 6B kommer, bekrefter hun. Likevel er det liten tvil om at Dragvoll må bygges ut ytterligere dersom det skal være håp om å få dekket mangelen på leseplasser.

Etter nybygget regner man med at rundt 30 prosent av behovet for leseplasser på masternivå vil være dekket. Det vil være en markant økning, men ikke tilstrekkelig.

IKKE ET ALTERNATIV: Jan Morten Dyrstad ser ikke på hjemmestudier som en langsiktig løsning. NTNU Info arkivfoto.

Reduksjon av antall studenter?
Jan Morten Dyrstad ser for seg at man risikerer å bli nødt til å redusere antallet studenter hvis man ikke får mer areal for lesesaler. Han ser ikke hjemmestudier som et godt alternativ.

- Vi ønsker ikke hjemmestudier som en langsiktig løsning. Spesielt ikke i lys av intensjonen med kvalitetsreformen, påpeker han. Et mulig alternativ kan være å redusere opptaket på lavere grads studier.

Dyrstad er meget skeptisk til å redusere opptaket på masternivå. Han mener at behovene for kompetanse som kreves i dagens samfunn, avhenger av at flere studenter tar en mastergrad.

Liten tro på samlokalisering
Hvis samlokaliseringsalternativet hadde gått gjennom, er det ikke sikkert at lesesalsituasjonen for studentene ville blitt bedre, ifølge Dyrstad.

I samlokaliseringsalternativet var det satt av 60.000 kvadratmeter til miljøene på Dragvoll, mens man i dag vil ha 78.000 kvadratmeter når 6B står ferdig.

Det går like mange studenter på Dragvoll som på Gløshaugen, og det er derfor ikke rart at Dragvoll sliter med arealproblemer. Dyrstad mener Dragvoll har potensiale til å bli bygd ut i mye større omfang enn det er i dag.

- Arealmessig er det overhodet ikke noe problem å bygge ut. Utfordringen ligger i finansieringen, sier han.

Må vike for kontor
På HF-fakultetet er det også plassproblemer. Senter for middelalderforskning skal flyttes opp til Dragvoll når kontrakten deres i Erkebispegården går ut ved årsskiftet.

På grunn av mangel på plass, har man derfor vært nødt til å legge ned en masterlesesal for historiestudenter og gjøre den om til kontorplasser for senteret pluss areal til senterets boksamling.

Riktignok skal denne lesesalen flyttes over i 6B, men mangelen på leseplasser er såpass prekær at studentene helst hadde sett at lesesalen ble stående.

BEKYMRET: Vegard Austmo er ikke glad for at lesesalen blir lagt ned. Foto Knut Sørheim.

Brutte løfter
Vegard Austmo er tillitsvalgt ved HF-fakultetet og ser med skepsis på utviklingen.

- Man bør ikke redusere tilbudet på en vare som allerede er kraftig etterspurt, sier han.

Austmo mener at denne nedleggingen strider med de løftene HF-studentene fikk da 6B skulle settes opp. I følge han ble det aldri nevnt at eksisterende lesesalsplasser på Dragvoll skulle flyttes over dit for å gi plass til nye kontorer.

Totalt skal 34 lesesalsplasser flyttes over i 6B. Vegard Austmo har forståelse for at det er et behov for nye kontorplasser, men liker ikke utviklingen.

- Problemet er at det nå åpnes for en praksis hvor man kan ta arealer fra eksisterende campus og bytte dem mot arealer i 6B. Dette vil redusere den økningen man sårt trenger, sier han.

Ingen alternativ
Ingrid Aukrust er underdirektør på HF-fakultetet og skjønner godt studentenes frustrasjon. Også hun er klar over at Dragvoll er sprengt, og at man har for lite av alt.

Hun er enig i at alle masterstudenter ideelt sett burde ha en leseplass, men konkluderer med at det ikke er noe man kan kreve pr i dag. Hun mener at studentene ikke må tenke på at de mister plasser, men heller fokusere på at det blir noen færre enn de hadde tenkt.

- Vi er klar over at vi tar plasser, og er ikke glade for det. Bygget har blitt saumfart etter andre løsninger men Dragvoll er sprengt. Man har for lite av alt, sier hun.

Når det gjelder mangelen på leseplasser forsøker hun å se positivt på situasjonen.

- Hvis man går rundt på Dragvoll ser man at studentene sitter og jobber over alt. Det ser jo ut til at noen syntes dette både er en trivelig og grei løsning, kommenterer hun.

Må jobbe hjemme
Selv om det er et skrikende behov etter nye masterlesesaler, er det samtidig viktig å huske på at de ansatte på Dragvoll også sliter med store arealproblemer.

For eksempel er 150 av de ansatte på SVT-fakultetet nødt til å arbeide hjemme.

På HF-fakultetet har de store problemer når de får nye stipendiater. Man skal i følge kvalitetsreformen ha et stort antall læringsassistenter som skal drive individuell oppfølging og veiledning av studenter. Disse har ikke kontorplass. - Det er lite lesesalsplasser, men enda færre kontorplasser, konkluderer Aukrust.

Dårlig planlegging
Da psykologistudentene ble flyttet fra Lade til Dragvoll høsten 2003, førte dette til en sterk økning i antallet studenter på Dragvoll. I den forbindelse ble det ikke gjort de nødvendige utbygninger, ifølge Vegard Austmo.

- Jeg tror ikke NTNU var klar over konsekvensene av egne vedtak. Det er ikke alltid samsvar mellom det NTNU vedtar sentralt og det vi må gjennomføre lokalt, legger han til.

Som tillitsvalgt på HF-fakultetet har Austmo vært vitne til en stor nedgang i antall søkere fra bachelor til master på sitt eget fakultet. Han frykter at det blir mindre attraktivt å jobbe på et sted hvor man ikke er sikret mulighet til å jobbe.

Austmo har liten tro på nullvekstalternativet fram mot 2026 og mener dette vil være feil strategi.

Av Knut Sørheim