Datahistorie i Realfagbiblioteket (25.10.06, 07:41)

I Realfagbiblioteket vises nå glimt fra NTNUs datahistorie. Utstillingen spenner vidt – fra førkrigs klenodier til de første transportable datamaskiner.

DATAHISTORIKERE: Utstillingen er satt sammen av NTNUs egne historikere på dette feltet, Ola Nordal (t.v.) og Roland Wittje. Sistnevnte er kjent gjennom tidligere utstillinger av historisk vitenskapelig utstyr. Ola Nordal er forholdsvis nytilsatt ved IME-fakultetet for å nedtegne NTNUs datahistorie.

Det offisielle navn på utstillingen er “Maskiner som regner for vitenskapen, 1910 – 2006”. Derfor blir det litt feil å betegne dette som en datahistorisk utstilling. Dataalderen kom til Gløshaugen først på femtitallet, da Jens G. Balchen startet byggingen av analogregnemaskinen Diana.

Dette er en historisk utstilling av regnemaskiner, og de mekaniske forløperne for elektroniske datamaskiner er en viktig del av historien. De mekaniske sveivemaskinene man brukte til beregninger i tidligere tider, var i bruk lenge etter at de første datamaskiner hadde gjort sitt inntog på universitetet.

Fra regnestav til bærbar maskin
Gjenstandene som vises har alle vært i bruk ved tidligere NTH (Norges Tekniske Høgskole) og AVH (Den Allmennvitenskapelige Høyskolen) og er I dag en del av samlingene til Institutt for fysikk og Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap.

BÆRBAR? Med en vekt på 12 kilo kan det nok diskuteres om Osborne med knøttliten skjerm tilhører kategorien bærbare maskiner.

Blant gjenstandene finner vi den klassiske regnestaven, som var ingeniørstudenters viktigste verktøy frem til begynnelsen av syttitallet. Da kom de elektroniske “lommekalkulatorene”, der HP (Hewlett-Packard) og TI (Texas Instruments) var de to hovedkonkurrentene.

I dag er det laptops som gjelder, og på utstillingen kan man også se en av de første utgavene av det som den gang ble kalt bærbare datamaskiner, en Osborne fra 1981 – vekt 12 kilo!

Tekst og foto Arne Asphjell

 Se bildeserie