FN-sambandet ble lykketreff (1.11.06, 16:30)

Maja Strickert er master-student i religions-vitenskap, og var spent på om utdannelsen kan brukes til annet enn å bli lærer eller forsker.

Praksisplass ved FN-sambandet i Trøndelag ble et lykkelig valg for Maja Strickert, som tar studieemnet Humanister i Praksis (HiP)ved NTNU. Hos FN-sambandet har hun fått prøve seg på det meste som kan dukke opp på et lite informasjonskontor med bare to ansatte.

NYTTIG: Maja Strickert er masterstudent i religionsvitenskap ved NTNU og har fått nyttig jobberfaring ved FN-sambandet i Trøndelag.

I tillegg til rene informasjonsfaglige oppgaver og mediekontakt har hun tatt i mot skolebesøk, kokt kaffe, vært IT-operatør og pakket store mengder post. For å nevne noe.

Mange muligheter
- Jeg kan trygt si at arbeidet her har hatt fint lite tilknytning til faget jeg studerer. Hensikten med HiP er å øke bevisstheten om humanistisk kompetanse. Dess mer jeg reflekterer over det, dess mer blir jeg klar over at kompetansen kan brukes på forskjellige måter.

Gjennom studiene opparbeider vi oss studieteknikker, skriveferdigheter og måter å formulere oss på som kan anvendes i mange situasjoner. Som humanister har vi andre måter å tilnærme oss stoffet på enn andre fagdisipliner. Det er en verdi i seg sjøl og kan nyttes i mange sammenhenger. Egentlig er det vel ingen grenser for arbeisområder hvor humanister har noe å tilføre, mener Strickert.

Hun forteller at det var ganske tilfeldig at praksisvalget falt på FN-sambandet.

Allsidig
- Jeg visste at det var et statlig informasjonskontor som er underlagt Utenriksdepartementet, men fint lite om virksomheten. Jeg har brukt mye av tida på å sette meg inn i hva de steller med og er imponert over kompleksiteten, sier Strickert.

I følge avdelingsleder Anders Gynnild har hun framstått som inkarnasjonen av den perfekte medarbeider. Og da er det nettopp allsidigheten han tenker på.

– Hos oss er det lite bruk for fagpersoner som bare vil dyrke egen spisskompetanse. Våre medarbeidere må være i stand til å holde foredrag i det ene øyeblikket og fikse praktiske vaktmesteroppgaver i det andre. Det har ikke vært enkelt å finne slike personer, innrømmer avdelingslederen. Han har benyttet anledningen hyret inn Strickert til minst én ekstrajobb etter at praksisperioden utløper førstkommende fredag.

Bevisstgjøring
Studieemnet Humanister i Praksis ble etablert i fjor og er et praktisk orientert emne. De fleste tar emnet som del av masterstudiet. Det pedagogiske opplegget legger stor vekt på praktiske øvelser.

Hovedmålet er å øke bevisstheten om egen kompetanse. Studentene skal få en forståelse av kunnskapsproduksjon og kunnskapsbasert næringsutvikling. De skal sitte igjen med nok kunnskap om bedriftsetablering til at de kan starte eget firma. Dertil kommer kunnskap om produktutvikling, salg og produksjon.

Kommet for å bli
Det første kullet bestod av 13 kvinner med ulik bakgrunn. De har gitt en svært positiv evaluering av studieopplegget. Mange har fokusert på fordelene med tverrfaglighet og kunnskapsdeling. Hele gruppa mente at den største utfordringen er å formidle hva man kan utrette som humanist, og at HiP har vært nyttig i så måte. Deltakerne var fornøyde både med idé, organisering og gjennomføring.

Det største ankepunktet er at studieemnet kommer i tillegg til det vanlige studieløpet og at dette er svært krevende. Deltakerne måtte av og til droppe annen undervisning, og det likte de ikke. Mange foreslår derfor å utvide tilbudet til et helt semester, og å gjøre det obligatorisk for alle studenter ved HF og SVT.

Tekst og foto: Synnøve Ressem