Den forskningsmessige integrasjonen mellom MI Lab og brukerne ved universitetssykehuset St. Olavs Hospital i Trondheim er en nøkkel til å lykkes med oppgaven.

- I internasjonal sammenheng er denne tette koblingen enestående i sitt slag, sammenlignet med miljøer for medisinsk bildeforskning i andre industrialiserte land. Dette innebærer et betydelig konkurransefortrinn for norsk industri, forteller professor Haraldseth.

FAKTA

Sentre for forskningsdrevet innovasjon SFI er det nye flaggskipet i Norges satsing på langsiktig næringsrettet FoU. I alt 14 slike sentra ble etablert i 2006. MI Lab er ett av tre sentra der NTNU er vertsinstitusjon. Budsjettet for MI Lab er 40 millioner kroner per år de neste 8 årene, tilsammen 320 millioner kroner.

Med verden som marked
Vel så viktig som den hjemlige arena, er MI Lab sin satsing på internasjonalt samarbeid. Bedriftspartnerne har gjort det godt på den globale markedsplassen, og universitetets forskergrupper har et stort nettverk av samarbeidspartnere ved universitetssykehus i andre land.

Dette er en viktig kanal for spredning av kunnskap om potensialet for nye teknologier og nye kliniske praksiser. For den medisinske bildeindustrien betyr det et markedsføringsmessig utstillingsvindu som er til stor hjelp for å få innpass på det internasjonale markedet.

- MI Lab vil skape forskningsideer og innovasjon både innefor og utenfor bedriftspartnernes forretningsområder. Der hvor nyskapinger utenfor partnernes interesseområder har industrielle muligheter, vil MI Lab også aktivt initiere nye knoppskytingsbedrifter. Dersom nye produkter viser seg å fremme kostnadseffektive helseløsninger i store pasientgrupper, er markedspotensialet enormt, forklarer Haraldseth.

Hurtigvoksende industri
For å gi en pekepinn på hvilke muligheter som kan åpne seg på det internasjonale markedet: i 2003 sto systemer for bildediagnostisering for en omsetning på 14,5 milliarder euro. I tillegg ble det handlet diagnostiseringsverktøy og kontrastvæsker for ytterligere 4 milliarder euro.

Og dette markedet forventes å øke med solide 9 prosent i året.

Antallet pasientbehandlinger med bildediagnostikk passerte 1,3 milliarder på verdensbasis i 2004, og øker hurtigere enn verdien av utstyrssalget.

ULTRALYD FLOW: En ny ultralydmetode her brukt under åpen hjertekirurgi til å teste at det er god blodgjennomstrømning i det nye blodkaret til hjertemuskelen.

Det nye stetoskopet
MR og ultralyd utkrystalliserer seg som de to hovedformene for bildediagnostikk i fremtidens helsevesen. Årsaken er deres evne til å billedliggjøre mykt vev, blodstrømmer, organfunksjoner og fysiologi. Både MR og ultralydteknologien er lovende for de nye områdene funksjonell og molekylær avbilding.

- Et unikt fortrinn ved MRI er den overlegne kvaliteten ved anatomisk informasjon. Nye, avanserte MR-metoder gir dessuten diagnostisk informasjon om organfunksjoner, fysiologi, metabolisme og molekylær aktivitet, forteller professor Haraldseth.

Ultralyd omtales ofte som ”det nye stetoskopet”, og har den store fordelen av sanntids avbilding, portabelt utstyr og lave kostnader. I Trondheim begynte miljøet ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk å forske på medisinsk ultralyd for over 30 år siden, med utviklingen av Doppler blodstrømsutstyr og bruk av ultralydteknologi i ”utvortes” diagnostisering av hjertefunksjon og hjerteklaffsykdom.

KIRURGISK PLANLEGGING: Med en kombinasjon av flere avanserte MR-metoder kan man vise hjernekirurgen hvor han skal unngå å skjære for ikke å skade viktige funksjoner. Svulsten er vist i gult, området i hjernebarken som styrer tungebevegelser er vist i mørkt grått, og viktige nervebaner fra dette området er vist i rødt.

Skreddersøm
Ny kunnskap om individuelle genetiske variasjoner innenfor sykdomspatologi, får i stadig større grad betydning for hvordan man skal velge mest effektiv behandling for hver enkelt. Dette ligger bak utviklingen av filosofien ”personalisert medisin”, det vil si individuelt skreddersydd behandling, basert på inngående biologisk informasjon om pasienten og hennes helhetlige sykdomsbilde.

- Forskningsfeltet er imidlertid i sin spede barndom, med et stort behov for både nye metodeverktøy og mer empirisk bakgrunnsdata, påpeker Haraldseth.

Bygger på solid kompetanse
- Vi spenner bredt og har ambisiøse mål både for forskning og teknologisk innovasjon, men med de gode partnerne er målene realistiske, mener Haraldseth.

Det er da også tunge, meritterte partnere MI Lab har fått med seg fra den industrielle banehalvdelen. Tre av dem, GE Vingmed Ultrasound, Mison og FAST, vant hovedprisen fra European Information Society Technology for sine produkter, i henholdsvis 1995, 2002 og 2004.

Bedriftspartnerne Medistim, Odetect, Nordic NeuroLab, Cortechs Labs., og MedTech Trondheim, får også følge i det nye senteret av forskningspartner Sintef, og brukerpartnerne St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge.

Mange jern i ilden
Det ligger 35 års forskningshistorie bak når MI Lab nå realiseres som et Senter for forskningsdrevet innovasjon. En av de viktigste pionerene, professor Bjørn Angelsen, er fortsatt med.

Senterleder og primus motor Olav Haraldseth er heller ingen novise: han var den første medisiner i Norge som tok en doktorgrad innen MR. Etter seks år som forsker ved Sintef, med fokus på nye MR kontrastmidler i samarbeid med Nycomed Imaging, ble han i 1998 professor i medisin ved NTNU. Der har Haraldseth vært siden, for tiden også som forskningsdekanus ved Det medisinske fakultet, og som forskningsleder på Klinikk for bildediagnostikk ved universitetssykehuset St. Olavs Hospital - og nå også som påtroppende senterleder i MI Lab.

Haraldseth er også leder for Trondheimsdelen av nasjonalt kompetansesenter i funksjonell MR. Han er samtidig leder for Trondheimsdelen av FUGE teknologiplattform i Molecular Imaging (MIC Trondheim), og er dessuten i 2006 invitert av European Science Foundation (ESF) til å lede deres arbeid med å utvikle en Science Policy Briefing i Medical Imaging.

Av Kenneth Stoltz