TTO omorganiserer (2.11.06, 17:07)

NTNU Technology Transfer Office (TTO) omorganiserer og slår seg sammen med andre gode krefter i Klæbuveien.

NTNU var ikke akkurat smålåtne i målformuleringen da TTO ble opprettet for to og et halvt år siden. Forventningene var skyhøye til hva kontoret skulle utrette innen entreprenørskap, kommersialisering av forskning og teknologioverføring.

Nå er det tid for å justere kartet etter terrenget, fastslår en fersk evalueringsrapport fra Nifu Step.

FORNØYD: Daglig leder Karl Klingsheim er fornøyd med evalueringen, som slår fast at TTO har et stort forbedringspotensial.

Ekspertmangel
Rapporten foreslår en systematisk utredning av hvilke funksjoner TTO skal ivareta, og at virksomheten må ses i sammenheng med strategier for nyskaping.

Videre understrekes et stort behov for kompetanseutvikling. Per i dag mangler det ekspertise på flere områder som er nødvendig for å kommersialisere forskning.

Daglig leder Karl Klingsheim ved TTO sier seg enig i svakhetene som påpekes og er godt fornøyd med evalueringen.

Prøving og feiling
- Vi må ikke glemme at virksomheten er helt ny i universitetssammenheng, og at vi i stor grad måtte la veien bli til mens vi gikk.

Nå har vi høstet viktige erfaringer som vi går videre med. Jeg tror neppe vi hadde kommet så langt hvis vi hadde utsatt starten og brukt lengre tid på forhåndsplanlegging og utredninger. I en oppstartfase er det viktig å ha rom for prøving og feiling, hevder TTO-lederen.

Klingsheim opplyser at kontoret allerede er i ferd med å omorganisere, og at forandringene blir i tråd med anbefalinger i evalueringsrapporten. Nylig ble det ansatt en kontroller for å få på plass rutiner og bedre styring av registreringssystemer. Det er lyst ut to nyopprettede stillinger, for personer som har en kombinasjon av forskererfaring og forretningskompetanse.

"Innovation Village"
Klingsheim og staben hans har akkurat flyttet inn i nye lokaler i Klæbuveien 153. Her arbeider de side om side med andre enheter som jobber med innovasjon, nyskaping og næringsliv ved NTNU og Sintef. Dette er Næringslivets Idéfond, Idéportalen, Innovasjon Midt-Norge, Næring og nyskaping og Sinvent.

TTO ved NTNU startet med to ansatte men er nå landets største, med 17 ansatte og 20 millioner kroner i omsetning. I tillegg benyttes eksterne konsulenter. Siden oppstarten har de bidratt til 17 kommersialiseringer, fordelt på seks lisensieringer til eksisterende industri og elleve bedriftsetableringer.

I år arbeides det med åtte kommersialiseringer. Som eksempel nevner Klingsheim lisensavtaler for membranteknologi som brukes i CO2-rensing.

– Teknologien er allerede i bruk for rensing av anestesigass. Vi investerer betydelige ressurser i å utvikle teknologiplattformen videre for ulike medisinske og industrielle anvendelser, forklarer TTO-lederen.

Informasjonsbehov
1.280 NTNU-ansatte har deltatt i en spørreundersøkelse i tilknytning til evalueringen. Der oppga 25 prosent at de hadde hatt næringsmessig utnyttelse av forskningsresultater. Alle fagmiljøer er representert, men de fleste befinner seg innenfor ingeniørvitenskap og teknologi.

Undersøkelsen viser at de viktigste resultatene av kommersialisering er at det genererer nye ideet til forskning, samt bidrar til å skaffe nye FoU- og konsulentoppdrag. Langt færre prosjekter resulterer i patenter, lisensavtaler og nye bedrifter.

Dessuten avslører spørreundersøkelsen at virksomheten rundt kommersialisering, næringslivssamarbeid og nyskaping er lite kjent blant universitetsansatte og at informasjonsbehovet er stort.

Evalueringen er gjennomført på oppdrag fra NTNU og ble ledet av Olav Spilling ved Nifu Step.

Per Kjøl, Berit Johansen, Kathrine Skretting, Roar Arntzen, Sigmund Waagø og Morten Øien har deltatt i referansegruppen.

Tekst og foto: Synnøve Ressem