Antikvarisk elektromusikk
(8.11.06, 08:33) Etterklang er navnet på utstillingen som debuterer på Vitenskapsmuseet 16. mars. Studentene på musikkteknologi er i gang med å forberede utstillingen, som blant annet vil vise hvilke tekniske innretninger som frembrakte elektronisk lyd før krigen. |
WORKSHOPLEDER Ola Nordal demonstrerer hvordan håndbevegelser frembringer elektronisk lyd på en teremin. |
Det er teknohistorikeren Roland Wittje som er drivkraften bak denne utstillingen, i likhet med den datahistoriske utstillingen som vises i Realfagbiblioteket for tiden.
Musikkteknologene bygger opp
I forrige uke var studentene på musikkteknologi i full gang med å teste ut utstyret som skal brukes på utstillingen. På et eksperimenteringsbord skal de besøkende selv få prøvespille nye utgaver av de gamle instrumentene.
Utviklingen av elektronisk lyd og elektroniske musikkinstrumenter startet i 1920-årene, og utviklet seg raskt frem mot krigsårene. Det er blant annet gammelt utstyr som har tilhørt miljøene på fysikk og elektro på Gløshaugen som det blåses støv av, og det forsøkes å rekonstruere et lydbilde som er mest mulig likt de originale pipelydene man hørte fra disse boksene før krigen.
Utstillingen settes opp i regi av Faros, og Jon-Arild Johansen hos Faros kan fortelle at det er en 15 – 20 ulike gjenstander som blir vist på utstillingen.
|
ALLSIDIG BAKGRUNN: Studentene på musikkteknologi har en allsidig bakgrunn – kjemi, data, musikk for å nevne noe. Jon-Arild Johansen fra Faros overvåker studentenes eksperimentering med et trautorium. |
Teremin og trautorium
Utstyret har merkelige navn som for eksempel teremin og trautorium. En teremin har en antenne som påvirkes av bevegelser i nærheten av antennen, og dermed kan musikeren forme den elektroniske lyden med håndbevegelser. Et trautorium består av en streng som har varierende lydbilde avhengig av hvor fingrene plasseres, og kan sies å være en tidlig utgave av det elektroniske keyboardet.
Den kjente radiopioneren Vebjørn Tandberg var en av dem som arbeidet med elektroniske klangbilder ved NTH tidlig på 30-tallet, og en del av det utstyret han bygde og brukte blir vist på utstillingen.
Bred målgruppe
- Ved Faros er vi opptatt av å sette gjenstandene inn i en historisk sammenheng, og fortelle en historie, sier Jon-Arild Johansen. - Til denne utstillingen vil vi også si litt om teknologiens plass i samfunnsutviklingen, for eksempel hvordan den brukes i fremveksten av fascismen. Målgruppene for utstillingen er folk flest, universitetsbefolkningen og ungdom i videregående skole.
– Vi håper utstillingen vil være med på å styrke rekrutteringen til realfag, legger han til.
Tekst og foto Arne Asphjell |