Kunstig intelligens for oljeindustrien (8.11.06, 17:37)

Statoil sikrer seg i dag førstehåndsaksjer i nytt teknologiselskap fra NTNU. Volve AS sørger for at boret ikke setter seg fast.

Det nyoppstartede Volve AS lager teknologi som skal overvåke oljeboringsprosessen. Med til sammen 20 nye millioner i kapital, kan selskapet nå øke antall ansatte til 10. De er allerede i gang med jobbintervjuene, og kommer nok til å trenge programmerere.

SEIERSREKKA Fv Ståle Myhre, Statoil, Pål Skalle, NTNU, Kjetil Bø, NTNU og Trollhetta, Agnar Aamodt NTNU og Thor Egil Five, Proventure Seed AS. Foto: Synnøve Ressem

- Dette er en veldig fin start. Ikke bare får vi fullført produktet og sett programvaren i bruk ute på plattformene, vi får også fra dag én muligheten til å utvikle teknologien videre for flere bruksområder, sier Agnar Aamodt, en av hjernene bak det som kan bli oljebransjens høyteknologiske spåkvinne.

Også det nye såkornfondet ProVenture Seed, som satser på kunnskapsbaserte selskaper med internasjonalt vekstpotensiale er overbevist. Forskningen på kunstig intelligens blir deres aller første investeringsobjekt.

Sparer millioner på sokkelen
Overvåkingsteknologien som Volve utvikler, baserer seg på kunstig intelligens. Programvaren Voluspå oppdager feil slik at de kan lukes unna før konsekvensene utvikler seg. Hvis ulykken likevel ikke er til å uunngåelig, stepper programmet inn med forslag til løsninger. Målet er å hindre stans i driften på plattformene.

I GANG Jone Solheim Rasmussen og flere fra NTNUs enterprenørskole ville starte selskap og overbevise oljeindustrien. Nå har de klart det. Foto: Synnøve Ressem.

Dette kan spare oljeindustrien for opp i mot 100 millioner kroner årlig, bare på norsk sokkel, sier Jone Rasmussen, daglig leder i Volve.

Med falkeblikk
Én professor og to amanuenser fra NTNU står bak teknologien: Agnar Aamodt, Pål Skalle og Ketil Bø. Programmet lagrer hele tiden beskrivelser av situasjonen i brønnen, og ser med falkeblikk etter forandringer. Har det skjedd noe lignende på en annen plattform, er denne historien lagret i programmets minne. Når feilen oppstår, kan programmet dermed sette krisesituasjonen i en sammenheng.

Agnar Aamodt, som regnes som en av verdens fremste forskere på sitt område innenfor kunstig intelligens, står bak den delen av systemet som finner løsninger.

- Med kunstig intelligens bygget på CBR (Case-basert-reasoning) - modeller, jobber programmet Voluspå mest mulig likt et menneske med erfaring, oversikt og med ekstremt nøyaktig hukommelse. Pål Skalle og jeg har samarbeidet i mange år, og vi utviklet den første modellen vår allerede i 1991. Til bruk i oljebransjen er det derimot nytt, sier Aamodt.

Boret setter seg fast - Au!
Oljeboring foregår ikke uten knirking. Mye kan gå galt når man borer dypt i havbunnen. - Horisontal boring, som i dag er mulig på de fleste oljefeltene, får ofte borekaks til å hope seg opp i brønnen. Borestrengen blir sittende fast. Dette er noe Statoil opplever opp mot 20 ganger i året, sier Pål Skalle, første- amanuensis ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk.

Tredjemann i forskerteamet er Ketil Bø, professor II ved Institutt for datateknikk og informasjonsteknologi. Han er ekspert teknologi for mønstergjennkjenning og bildetolkning, og bidrar med kompetanse i metoder for bearbeiding og sammenligning av data.

Mønstergjenkjenning
Mønstre finner du overalt, som i svingende aksjekurser eller værforandringer. Når programmet overvåker boreprosessen, måler det sammensetningen i boreslammet. Det gjenkjenner blandingen og merker forandringer i ingrediensene.

Av: Ragnhild Krogvig Karlsen