Troverdighet på spill (13.11.06, 06:29)

- Djupedal & Co kan ikke fortsette å behandle forskningen slik som nå uten å miste troverdigheten, sier nyvalgt styremedlem ved NTNU, Ådne Cappelen.

Meldingen fra forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå (SSB), nyvalgt styremedlem ved NTNU og SV-medlem Ådne Cappelen kommer kontant. Spørsmålet er hva han synes om Regjeringa og forskningsminister Djupedals satsing på forskning.

DEBUTERER Torsdag 16. november møter Ådne Cappelen i Rådssalen til sitt første møte i NTNU-styret. Foto: SSB

- Den synes jeg er for dårlig. Men det er ikke annet å gjøre enn å ta ham på alvor når han sier at kommende budsjettår representerer et hvileår i så måte. Jeg velger å tro på ham - når barnehagemålet er nådd i 2007 er det forskningen som står for tur

Må nå mål
- Er det ikke litt sårt at dette fallet i bevilgninger til forskningen kommer når en SV-er endelig får denne statsrådposten?

- Jeg mener generelt at det er bekymringsfullt når politikere ikke følger opp de målene de setter seg. Dette undergraver tilliten til politikken. Nå prioriterer de blant annet barnehager foran andre ting, så får vi se i 2008. Djupedal og regjeringa kan ikke fortsette å behandle forskningen slik gjennom hele stortingsperioden uten å miste troverdigheten, mener Cappelen.

- Bra person
Drøye to uker har gått siden Djupedal kunngjorde at Cappelen var valgt til å erstatte Christian Thommesen som styremedlem ved NTNU. Statsråden begrunnet valget slik:

- Cappelen har en rekke kvaliteter som gjør at han vil bli en bra person for NTNU. Jeg tror han har en annen bakgrunn som vil supplere kvaliteten i et så viktig styre. Ved siden av utpreget evne til å tale klart og tydelig, er det som samfunnsøkonom Ådne Cappelen kan gi sitt bidrag som styremedlem. Som forskningsdirektør i SSB antas han å besitte en kompetanse som styret vil dra nytte av.

Påvirkning
- Hva tror du selv du kan tilføre NTNU-styret?

- Jeg tror vel at jeg som samfunnsøkonom med bred erfaring fra å studere norsk samfunnsutvikling har noen allmennkunnskaper som er relevante for en så stor institusjon som NTNU. Hva denne institusjonen foretar seg, påvirker makroforhold i landet, og NTNU påvirkes mye av makroforhold, forklarer Cappelen.

- Et eksempel er at i løpet av noen få år øker antall studenter med rundt tjue prosent. Antall 20-24-åringer vil øke kraftig i årene som kommer. Så dersom NTNU holder sin posisjon vil tilstrømningen øke kraftig. Hva gjør så universitetet med det?

Bølgetopp og bølgedal
Cappelen mener problemet ventelig vil bli forsterket ved en annen demografisk trend: Eldrebølgen.

- En ting er at man får en ungdomsbølge inn, en annen ting er at man får en eldrebølge ut. For den generasjonen jeg tilhører, ankommer pensjonsalderen i overskuelig framtid – i en periode hvor undervisningsbehovet øker. Du får motfase – bølgetopp møter bølgedal, utdyper han.

Cappelens bakgrunn er makroøkonomi – ”de store talls lov” og analyse av langsiktige samfunnstrender. Men i de siste årene har han også beskjeftiget seg med forskningspolitikk.

- Jeg er opptatt av universitets- og forskningspolitikk. SSB påvirkes av hva som skjer på disse feltene. Vi har også ansatt flere med utdanning fra fra NTNU, og vi har gode forskningsrelasjoner til institusjonen.

Fotball framfor forskning
Om Cappelen er kritisk til Regjeringas manglende satsing på forskning i budsjettet som ble vedtatt i høst, retter han også spark til næringslivets unnlatelsessynder i så måte.

- Norsk forskningsinnsats kjennetegnes ved at næringslivet investerer relativt lite. Spørsmålet blir hva vi skal finne på for å få dem mer med. Selv har han ingen svar på rede hånd, men håper på anledninger til å debattere spørsmålet på styremøter. For noe må gjøres.

- Det er veldig synd at rike mennesker i Norge er mer opptatt av å bruke penger på idrett og fotball enn å fokusere på forskning, sier han.

- Hvorfor tror du det er slik?
- Kanskje kommer det av at vi er et veldig natur- og idrettsinteressert folk? Jeg har en opplevelse av at vi ikke er så opptatt av forskning og vitenskap her til lands. Men her er jeg amatørsynser, understreker Cappelen.

Europeisk trend
Mens norske næringslivsledere bruker pengene sine på alt annet enn forskning, bruker norsk ungdom tida si på alt annet enn det som utgjør NTNUs kjerneområder, teknologi- og realfag.

Cappelen poengterer at i så måte prioriterer den oppvoksende norske slekt i pakt med en felleseuropeisk trend. - Men det er ingen trøst, legger han til.

- For å sette det på spissen: Hvorfor skal vi bruke mye tid og ressurser på å utdanne tallknusere, når vi kan ansette ferdig utdannede, topp kvalifiserte teknologer fra Kina og India?

Kunnskap i sosial kontekst
- Hvis det bare hadde dreid seg om tallknusing, kunne vi greid oss med computere. Men som vi vet skal tallknusing inngå i en kompleks kulturell og organisatorisk setting – slik arbeidsdagen er i en større bedrift. Dette handler om sosial kompetanse, om kravet til taus, og kodifisert, kunnskap.

- Den kulturelle kunnskapen som ikke kommuniseres direkte, men som du har innabords som oppvokst, ferdig sosialisert, i det norske samfunn. Derfor kan vi ikke bare klare oss med import av teknisk kunnskap. Også den tekniske kunnskapen inngår i en sosial kontekst, sier Cappelen, tenker seg om et øyeblikk, og legger til:

- Så er det også mange tullinger som aldri lærer det, selv om de er aldri så mye etnisk norske.

Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å være nordmann. Selv ikke etter Norsk Språkråds omdiskuterte definisjon av begrepet.

Av Tore Oksholen