LESERBREV

Sven Erik Svendsen: Karakterbonanza (14.11.06, 21:35)

Det er snart jul, semesteravslutning og utdeling av karakterer. På AB-fakultetet vil de trolig bli langt bedre enn de skulle ha vært.

Arkitekter har et ganske uavklart – kall det gjerne avslappet - forhold til karakterer, i motsetning til enkelte andre profesjoner. Det kan ha flere årsaker: både en viss tro på egenutvikling etter studietida, og kolleger med utdanning – og dermed papirer - fra mange ti-talls læresteder.

De to andre skolene i landet (i Bergen og Oslo) har for eksempel den enkleste og - under visse forutsetninger – beste karaktersettingen: bestått og ikke bestått.

Alle disse lærestedene – hjemme og ute – følger internasjonal mote og endrer til stadighet organisasjonsmønster, studieopplegg og evalueringssystem, noe som gjør det umulig for praksis å følge med. Potensielle arbeidsgivere har derfor lenge sett mer på fagvalg, prosjektarbeider og yrkespraksis enn på eksamensresultater når de skal ansette nye medarbeidere.

Alle – i et fasitfritt fag – vet jo også at sensors dagsform kan være avgjørende for hvor en havner på skalaen - litt uavhengig av kunnskapsnivå og innsats.

Riktignok spiller slike formaliteter som karakterer en viss rolle når en konkurrerer med andre faggrupper om jobber, og selvsagt for opptak til mer formalisert videreutdanning.

Men stort sett er nok karakterer noe de fleste i denne yrkesgruppa har tendens til legge bak seg ganske raskt etter at Diplomen – eller Masteroppgaven - er unnagjort og sensurert.

Som kjent medførte kvalitetsreformen også en omlegging av karaktersystemet. Mens en tidligere hadde tallkarakterer ble bokstavskalaen innført, for å harmonisere med resten av verden – eller i alle fall Europa, og for at universitetsbyråkratene skulle få litt mer å stelle med i det komparative.

UHR har tatt for seg den nye karakterbruken, og la i sommer fram en undersøkelse hvor gruppa ”arkitekt” skiller seg klart ut. Dette burde ha ført til igangsetting av noen alarmklokker og en påfølgende kritisk gjennomgang av sensuropplegg og prinsipper for karaktersetting, men det virker nå som om en på fakultetet sitter musestille og bare håper at det blir lenge til neste gang noen gjennomfører en tilsvarende evaluering.

Gruppa ”arkitekt” i undersøkelsen – og det må bety AB-fakultetet på NTNU ettersom altså ikke de to andre norske skolene bruker karakterskalaen – har karakterene A 10 prosent over og F - eller stryk - omlag 6,5 prosent under gjennomsnittet.

Til sammen får innpå 2/3-deler av arkitektstudentene karakterene A og B, mens en ved innføringen av nyordningen på NTNU ble fortalt at et sted mellom B og C skulle være gjennomsnittet - omtrent som en tallkarakter et sted rundt 2,25 – 2,5 vel var det i gamle dager.

Tidligere var en på dette fakultetet kjent for å være meget restriktive i forhold til bruk av karakterskalatoppen – og det har noe å gjøre med at det i prosjektbasert undervisning alltid er muligheter for større innsats og bedre prosjekter, og varianter av karakteren 1 var således meget sjelden vare.

Nå har det nærmest blitt et nederlag for studentene ikke å havne på A eller B.

For de fleste andre utdanninger fordeler resultatene i følge utredningen seg sånn passe gausisk utover skalaen.

Den omtalte karakterinflasjonen er alarmerende først og fremst med tanke på arkitektfakultetets status og renomé i universitetssystemet.

Selvsagt vil endel trøste seg meg at god statistikk betyr riktig pedagogikk og læringssystemer, flinke studenter og til og med dyktige og oppegående lærerer og velfungerende ledelse.

Min lesing går mer i retning av at noen her har – enten godtroende eller bevisst - oversatt det nye systemet til egen fordel - og det betyr ikke nødvendigvis til studentenes eller institusjonens på sikt.

Fakultetets strutseposisjon har vart en stund; nå bør en – både ledelse vis-a-vis sensorer og faglærere vis-a-vis hverandre - ta tak i karaktersetting før bonanza-tendensen blir norm.

Sven Erik Svendsen
Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning