STYREMØTE 16. NOVEMBER:
Infrastrukturtiltak i fem punkter (17.11.06, 12:00)

NTNU-styret vedtok torsdag prioriterte tiltak i utviklingen av universitetets campuser.

Rektoratet la fram en prioritert liste i fem punkter for dimensjonering og infrastrukturtiltak i campusutviklingen på torsdag.

- Rekkefølgen er signifikant, sa rektor Torbjørn Digernes.

Det viktigste først
I tråd med styrets campusvedtak av 10. mai, samt vedtak styret har gjort i forbindelse med KS1-prosessen, legges følgende prioriteringer og føringer til grunn for den videre campusutviklingen:

1. Utvikling av en bygningsmasse som gir tilfredsstillende arbeids- og læringsmiljø for den utdanningsvirksomhet som NTNU har som måltall i dag. Dette har første prioritet. Dette inkluderer omstrukturering av eksisterende undervisningsarealer for å gjøre dem hensiktsmessige til dagens universitetspedagogikk.

2. Bygningsmessige tiltak som utvikler grunnlaget for høyt prioritert laboratorieinfrastruktur som er avgjørende for NTNUs konkurranseevne i forskning og utdanning. Dette inkluderer arealer som trengs for å gi gode arbeidsvilkår for de nye forskningsinitiativene som er under oppstarting, og vil ha en varighet på 8-10 år.

3. Arealer til tverrfaglig virksomhet av tidsbegrenset varighet og arealer som delvis kan finansieres av eksterne midler. Dette inkluderer arealer til nyskapingsvirksomhet, randsonevirksomhet og etter- og videreutdanning.

4. Viktige udekkede behov for arealer for de kunstfaglige miljøene og formidlingsvirksomheten.

5. Arealer for ekspansjon av utdanningsvirksomheten med 11 prosent, med tilhørende ekspansjon av fast ansatte og tilhørende forskningsvirksomhet.

Uenighet om førstepri
Styret var i overveiende grad fornøyd med rektors innstilling:

- Det er mye godt i dokumentet fra rektor. Men det er mange formuleringer i dokumentet som er nokså uavhengig og løsrevet fra det campusvedtaket vi foretok 10. mai. Vi må ikke fortsette med formuleringer som skaper tvil om campusløsningen vi har valgt, nemlig tocampusløsning, sa Svein Lorentzen.

- Tilrådingen til vedtak er bra, men litt mer presise formuleringer på enkelte punkter hadde gjort seg, var Siri Beate Hatlen enig i.

- Hele samlokaliseringsdebatten startet med behovet for biblioteksarealer på Dragvoll. Jeg finner ikke igjen dette punktet konkret i tilrådingen, sa Sverre Bugge Midthjell, som likevel stemte med flertallet for forslagets punkt 1.

Det gjorde derimot ikke mindretallet, ansatterepresentantene Lorentzen, Dæhli, Wahl, Austgulen og Jensen. Femkløveret ønsket at prioriteringslisten konkret måtte gjenspeile den kritiske arealsituasjonen som råder på Dragvoll, og få dette spesifikt nedskrevet i punkt 1 på listen.

Styreleder Arnstad kontret med at også Gløshaugen har behov for å oppgradere nedslitte lærings- og forskningsarealer, og hun mente derfor at det var ryddigere å ikke bake alle mulige konkrete tiltak inn i hvert enkelt punkt.

Optimistisk Cappelen
Dissensen om punkt 1 til tross – etter litt småflikking på rektors innstilling kom styret til full enighet om punktene 2-5.

På det siste punktet som forventer en økning av studentmassen på 11 prosent i et tyveårsperspektiv, bidro Ådne Cappelen med et innspill.

- Det er et problem hvis vi tar utgangspunkt i 2026, for vi når en befolkningsmessig topp før den tid, resonnerte SSB-sjefen, med full oversikt over den nasjonale demografiske utviklingen i mange, mange år fremover.

- Samfunnsoppdraget i forhold til demografibølgen byr på viktige og konkrete utfordringer, fortsatte Cappelen. Hvordan vil demografien blant lærerstaben utvikle seg? Er det realistisk at Trondheim kan trekke til seg tilstrekkelig kompetanse?

Cappelen følte seg relativt overbevist om at NTNU i et fem til tiårsperspektiv vil kunne vente seg betydelige midler til infrastrukturtiltak fra Kunnskapsdepartementet – en prediksjon som lot til å falle i god jord i NTNU-styret.

Av Kenneth Stoltz