Martin Aspebakken Sværen: Engasjert mikromanager
(20.11.06, 14:36) Studenttingets nyvalgte leder liker egentlig ikke politikk. Likevel gleder han seg til å bruke hele 2007 på å jobbe med politiske spørsmål på vegne av NTNUs studentmasse.  |
| ALLTID I STYRE OG STELL: Martin har for vane å bli valgt til leder av sine kolleger. |
- Det er liten eller ingen sammenheng mellom politikk og studentpolitikk slik jeg ser det. I studentpolitikken tenker man kun på studentenes beste, mens ellers i politikken blir det fort mye unødvendig skittkasting og påfølgende konflikter. Og en slik måte å drive politikk på fenger meg absolutt ikke, sier Sværen.
Etter en hard uke med både valgthriller og innlevering av oppgave, er det en litt sliten, men likevel opplagt leder som tar seg tid til å snakke med Universitetsavisa. Tross politiske motforestillinger faller det nyvunne vervet seg helt naturlig for tjuetoåringen: Helt fra barneskolen og fram til i dag har Sværen til stadighet endt opp som alt fra klassetillitsvalgt til styrerepresentant.
Alt kan bli bedre
- Jeg har en tendens til å bli engasjert og har et ønske om å bidra til å gjøre ting bedre. Mange tror at man har det så bra som man kan få det, og at det ikke nytter å engasjere seg. Jeg har erfart det motsatte: Hvis man engasjerer seg så kan man klare hva som helst, kommer det kontant fra vossingen.
Han innrømmer likevel at man ikke alltid får det slik man vil selv om man prøver. Da han som 19 åring var hovedtillitsvalgt under førstegangstjenesten i Sør-Varanger, var det ikke alltid like lett å overbevise stramme offiserer om at endringer var på sin plass.
- Noen ganger må man kanskje gi opp der å da, og heller prøve en annen taktikk ved en senere anledning. Det er likevel bedre å engasjere seg enn å bare bli sittende og ergre seg som en gammel grinebiter, smiler Sværen.
Ønsker prestisje i forelesergjerningen
Et av de viktigste punktene på Sværens agenda det kommende året, er å fortsette trykket for å høyne kvaliteten på undervisningen ved NTNU.
- Studentundersøkelsen i høst bekreftet vår mistanke om at foreleserne her er faglig dyktige, men at de ikke er særlig inspirerende eller pedagogiske. Jeg tror mye av problemet ligger i at man ser for mye på faglig dyktighet i stedet for pedagogiske egenskaper når man ansetter forelesere. Det å være en god foreleser bør bli en ære på lik linje med å være en god forsker, og jeg skulle likt å se at man tør å satse mer på dette, sier Sværen.
Hekta på realfag
Selv studerer han industriell mattematikk på tredje året, og var ikke i tvil om verken valg av studiested eller fagområde.
- Jeg er hekta på realfag, og har alltid likt matte og fysikk best på skolen. At det ble NTNU var også ganske selvsagt; det er nemlig en god tradisjon på Voss at man drar til Trondheim for å studere, forteller Sværen.
Nå ser han fram til å få unna de siste eksamene før juleferien, før han trer inn i et år med studiepermisjon.
- Det blir nok et hektisk år med mye jobbing, men jeg gleder meg til å jobbe videre med eksisterende saker, og til å ta opp nye saker som studentene kommer med, sier Sværen.
 |
| VOSSATRADISJON: Smalahovud hører med, selv om vossingen for tida er trondhjemmer. |
For får og nynorsk
Som person betegner Sværen seg selv som positiv og åpen for innspill - bortsett fra når det gjelder én ting: På julaften skal det være pinnekjøtt på menyen. Og det skal være røkt.
I tillegg tilhører han også en av de spesiell interesserte som hver høst med glede ser fram til å nyte et ekte vestlandsk herremåltid.
- På høsten samles vi nesten 50 stykker fra Voss-området for å spise smalahovud. På den måten opprettholder vi samholdet og kontakten med hjemstedet.
Et annet beslektet aspekt ved Sværens interesse for tradisjoner, er kampen for nynorsken. I løpet av sine tre år ved NTNU har han sett mange regelrette elendige oversettinger, og ikke minst en stor trend med unnasluntring.
- Det er rett og slett hårreisende at man ikke får det lovpålagte tilbudet man har krav på, kommer det engasjert fra Sværen.
NTNU svikter nynorsken
Han sikter til det som best kan beskrives som finurlig omgåing av loven når faglærere ikke skriver eksamensoppgaver på nynorsk, men kun henviser til at oppgaveteksten står i vedlegget til eksamenen. Det er nemlig ikke lovpålagt at teksten i vedlegget skal være på nynorsk, og faglærerne slipper på den måten merarbeidet.
- Selv om dette er et viktig tema for meg, så innser jeg at dette nok ikke er et tema med voldsom gjennomslagskraft for den jevne student. Jeg vil nok derfor ikke gjøre dette til en av mine hovedsaker neste år, sier Sværen.
Han innrømmer likevel at han ofte kan bli sint når noe han anser som viktig butter imot, og at han liker å ha kontroll på selv de minste detaljer.
Positiv til samlokalisering
Når Sværen ikke studerer eller driver med politikk finner man han gjerne på handballtrening, framfor PC-en eller på Samfundet.
- Trondheim er en fin by der man finner alt man behøver. Særlig bidrar det voldsomme frivillige engasjementet på Samfundet og i andre organisasjoner til at man har god mulighet for avkobling utenfor studiene, sier han.
Et enda bedre studentsosialt miljø er også hovedargumentet hans for at en samlokalisering mellom Dragvoll og Gløshaugen bør skje.
- Det er ikke de store motsetningene mellom de to leirene som man vil ha det til. Dette er myter som er blitt bygget opp fra begge sider alt for lenge.
Ser man for eksempel på sentrale studentpolitiske saker, så er vi enige 90 prosent av gangene, forteller Sværen.
Bredde eller spiss?
Han håper det gode samarbeidsklimaet fortsetter, og at man etter hvert kan bli enige om en felles visjon for et framtidig universitet.
- Det vanskeligste blir nok å bli enige om NTNU er et breddeuniversitet eller et med spisskompetanse.
Sværen gleder seg til både denne og andre debatter kommende år, og håper han får vist seg som en god leder av studentpolitikken.
- Jeg synes det er gøy å lede, og håper jeg får vist at jeg er åpen for innspill og at jeg er god til å organisere. Dessuten er jeg positiv til det motsatte er bevist, smiler en synlig engasjert nyvalgt leder.
Tekst og foto Mari Rokkan | 
