Riksrevisjonen konkluderer med at de har vesentlige merknader til enkelte av NTNUs disposisjoner ved salg av eiendom, med tilbakeleie. Riksrevisjonen vil peke på at disposisjonene bryter med bevilgningsreglementet og går ut over universitetets eiendomsfullmakt.

Eie eller leie? Spør KD først
I fjor ba Riksrevisjonen om at saken måtte avklares på departementalt hold. Forholdet fikk imidlertid ingen slik avklaring med departementet før kontrakten med SiT ble bindende.

NTNU har opplyst at de har vurdert å være innenfor sine fullmakter, men ser at det likevel kan stilles spørsmålstegn ved dette. Universitetet har videre anført at leiekontrakten er økonomisk mer fordelaktig for staten enn om de skulle bygge om og drive Idrettsbygget selv.

Kunnskapsdepartementet er enig i at transaksjonen mellom NTNU ogSiT er av en slik karakter at den skulle ha vært avklart formelt før kontrakten ble inngått med bindende virkning, og de beklager at anmodningen om å forelegge saken for departementet ikke er etterkommet.

Kunnskapsdepartementet mener videre at NTNU har gått utover sine fullmakter ved å inngå en uoppsigelig leiekontrakt i 30 år etter å ha solgt eiendommen. Etter KDs vurdering kan kontrakten heller ikke anses økonomisk fordelaktig for staten.

Leiekontrakten er derfor i strid med bestemmelsene i bevilgningsreglementet om at utgiftsbevilgninger skal disponeres på en slik måte at ressursbruk og virkemidler er økonomisk fordelaktige for staten, står det å lese i Riksrevisjonens rapport.

Avtalen skal reforhandles
Departementet har bedt NTNU avklare mulighetene for å reforhandle leieavtalen, slik at universitetet innrømmes rett til å si opp avtalen og sikres gjenkjøpsrett i leieperioden.

Kunnskapsdepartementet vurderer også spørsmålet om reversering av transaksjonen. I brev av 29. juni 2006 ble NTNU anmodet om å undersøke mulighetene for å reforhandle leiekontrakten med Studentsamskipnaden i Trondheim.

NTNU har nå meddelt at de har fått oversendt en tilleggsavtale som gir dem gjenkjøpsrett når leiekontrakten løper ut 15. februar 2036, og rett til å si opp avtalen etter henholdsvis 10 og 20 år.

Oppsigelse utløser kjøpsplikt for universitetet. Departementet vurderer nå de enkelte elementene i tilleggsavtalen mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Studentsamskipnaden i Trondheim.

NTNU beklager
- NTNU har beklaget at saken er behandlet på en måte som gir grunnlag for kritisk merknad fra Riksrevisjonen, forteller universitetsdirektør Per Ivar Maudal.

- Riksrevisjonens kritikk går på saksbehandlingen og NTNUs forståelse av eiendomsfullmakten i dette tilfellet. Salget av Idrettsbygget til SiT ligger klart innenfor eiendomsfullmakten, mens kontrakten om tilbakeleie, riktignok av et større og nyoppusset anlegg, skulle vært forelagt KD til godkjenning, fortsetter Maudal.

Han påpeker likevel at prosjektet ble forelagt departementet i sin nåværende form på et tidlig tidspunkt, og departementet hadde da ingen innsigelse - vel å merke basert på en noe annerledes avtaleform enn den man endte opp med.

Den avtalen som tilslutt ble tegnet for Idrettsbygget er nærmest en blåkopi av den avtalen som ble tegnet etter departementets anvisning mellom NTNU og SiT for Dragvoll Idrettssenter.

- Etter anmodning fra Kunnskapsdepartementet har NTNU reforhandlet den inngåtte avtalen, og det er tegnet en tilleggsavtale som inneholder rett til å si opp leieavtalen og rett til tilbakekjøp av anlegget, forklarer Per Ivar Maudal.

Tanken var god
- Hovedsaken i gjenkjøpsavtalen er at vi etter 30 år kan kjøpe bygget tilbake for kr 0. Alternativet til tilbakekjøp er fortsatt leie av Idrettsbygget og da til en pris av 0 kr pr år eksklusive driftskostnader, slik det er forutsatt i den opprinnelige avtalen, kommenterer universitetsdirektøren.

- Både leieavtalen og tilbakekjøpsavtalen baserer seg på at NTNU ikke betaler mer enn det det faktisk koster SiT å finansiere opp Idrettsbygget. Dersom NTNU kjøper bygget tilbake etter 10 år, vil vi betale det beløp som gjenstår etter 10 års nedskriving. Tilsvarende er den årlige husleie synkende ned mot null over en 30 års nedskrivingsperiode.

- Dette er bakgrunnen for at NTNU har hevdet at avtalen med SiT er gunstig for staten. Ingen annen utbygger eller eiendomsutvikler ville gått med på en avtale med slike betingelser der det altså ikke ligger noen fortjeneste inne. Når NTNU og SiT har funnet sammen til en slik ordning skyldes det at begge parter har genuin interesse av å skape gode idrettstilbud og treningsvilkår for studentene, mener Maudal og konserndirektør Knut Solberg i SiT.

Tilbakevendende kritikk av UH-sektoren
Kosmo var heller ikke fornøyd med de voksende avsetningene i universitets- og høyskolesektoren. I 2003 utgjorde disse 1,4 milliarder kroner, og i 2004 var dette belopet økt til 2 milliarder. I 2005 var det avsatt totalt 2,3 milliarder kroner i ubrukte midler.

Universitetene og høgskolene benytter ikke fullt ut de statlige bevilgningene, slik Stortinget har forutsatt, påpekes det. Riksrevisjonen mener de styrende organer må ta et større ansvar for å sikre at institusjonene gjennomfører sine budsjetter i samsvar med forutsetningene for bevilgningen.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at svakheter som blir avdekket, ikke rettes opp, går det fram av rapporten som ble lagt fram for Stortinget onsdag.

Av Kenneth Stoltz