LESERBREV

Arild Tjeldvoll: Harvards universitetspedagogikk – og vår (24.11.06, 16:36)

Selv Harvard tar nå ekstra grep for å øke studentenes læring, i følge Times Higher Education Supplement (13.10.06:11). En arbeidsgruppe er nedsatt.

En rapport fra den amerikanske utdanningsminisiteren konkluderte nylig med at kvaliteten på amerikanske studenters læring er utilfredsstillende, og i noen tilfelle har gått ned. Harvard føler seg ikke truffet. Man vil bare være i forkant.

Den andre inspirasjonen skyldes tidligere Harvard-rektor Derek Bok. Han var kjent som ivrig forsvarer for bedre læring. Dette kommer frem i hans bok Våre underytende høyskoler: Et ærlig blikk på hvor mye studenter lærer, og hvorfor de burde kunne lære mer. Da rektor Lawrence Summers i vår måtte trekke seg, på grunn av kontroversielle uttalelser om kvinnelige forskere, ble gamlerektoren hentet inn for å lede Harvard i påvente av nyansettelse.

Hovedutfordringen for arbeidsgruppen ved Harvard har vært å finne ut hvordan man kan rekruttere gode undervisere, og belønne dem økonomisk, på tilsvarende måte som man belønner for god forskning.

Arbeidsgruppen understreker omhyggelig at den ikke skal gi råd om hvordan undervisningen i klasserommet skal bli bedre. En spesiell grunn til at dette markeres så sterkt er at en av hovedkonkurrentene, Stanford, nettopp kom i vanskeligheter da man prøvde å gi råd om hvordan den enkelte professor skulle undervise. Slike velmente initiativ løp ut i sanden, og motstandsstrategier utviklet seg.

På Harvard mener man at professorer som lærere ikke kan veiledes av andre til å bli bedre. De kan bare stimuleres til å finne sine egne optimale måter å organisere læringen på, og gis belønning som monner, når de virkelig får det til. Undervisning kan aldri standardiseres. Den ene beste læringsmetoden finnes ikke. Riktig metode er alltid relativ i forhold til egenarten ved studentgruppen, fagstoffet og lærerens personlighet.

I Norge gjør man det annerledes. NTNU har på kort tid vunnet to nasjonale undervisningspriser. Det ene prosjektet kalles Eksperter i team. Det innebærer obligatorisk gruppearbeid for bachelorstudentene.

Det andre er Læringsassistentprosjektet. Her får masterstudenter fra alle fag med interesse for å undervise og veilede et kort kurs i pedagogikk. Deretter får de ansvar for å øke læringskvaliteten for bachelorstudentene i sitt fag.

Et spesielt aspekt av dette prosjektet er at læringsassistentene defineres som en egen profesjon, ved siden av, og ikke underlagt professorene, men administrasjonen. På samme tid som man delvis fritar professorene for læringsansvar devaluerer man delvis deres lærerautoritet. For å få fast tilsetting som professor ved NTNU er et pedagogikkurs obligatorisk. Her får professorene nettopp råd om hva de skal gjøre på klasseromsnivå.

Mens Harvard tar utgangspunkt i kvalitetene ved den enkelte professor og belønner henne ut fra resultater, har NTNU valgt obligatorisk opplæring i klasseromspedagogikk for professorene, obligatorisk gruppearbeid for alle bachelorstudentene og skapt en hjelpeprofesjon av masterstudenter til å kompensere for mangler ved professorenes undervisning.

Dette viser høyst ulik universitetspedagogikk ved de to universitetene. En sammenligning av hva som gir mest igjen for investerte midler ville vært interessant.

Arild Tjeldvoll
professor II i universitetspedagogikk
PLU/NTNU