Farvel til NT-fakultetet (26.5.06, 17:56)

Noen blir igjen, men de fleste drar: masterstudentene er flyvedyktige, og klare for å forlate redet.

Dersom det beveger seg, er det biologi.
Dersom det lukter, er det kjemi.
Dersom det ikke virker, er det fysikk.

SINGING HEADS: Fakultetets svar på Talking heads framførte en sorgmunter versjon av Avskjedsvisa.

Muntert farvel
Fakultetsdirektør Geir Walsøs klassifisering av fakultetets fagområder innledet en underholdende avskjedsseremoni, som siden 1992 har vært en årviss tradisjon.

- Mennesket er den eneste organismen som drikker uten å være tørst, spiser uten å være sulten, og snakker uten å ha noe å si… Med disse ordene av forfatteren John Steinbeck ble dekanus Bjørn Hafskjold sin tale til avgangsstudentene introdusert av Walsø.

- Kunnskap og kjærlighet har det til felles at begge deler blir det mer av når man deler det med andre, repliserte Hafskjold, som sendte flere velmente råd med på veien videre til en festkledd kontingent forhenværende studenter.

Skapende mennesker
Kvalifiserte råd bød også kveldens gjestetaler på, for fakultetet hadde invitert presidenten i Tekna, Marianne Harg. Med sin betydelige industrierfaring, hovedsaklig fra Hydro, kunne hun fortelle at ”der ute” er det nesten krig om stjernekandidatene som går ut fra NTNU.

- Dere er veldig ettertraktede på jobbmarkedet. Med det fundamentet dere har med fra NTNU, er dere rustet for å takle store forandringer, sa Harg til en kry og forventningsfull forsamling.

SISTE SANG: NTNU-tilværelsen synger på siste verset for de aller fleste i denne gjengen. Arbeidslivet venter!

- Vi teknologer er skapende mennesker, vi liker å skape ting som folk kan bruke. Det er viktig at dere er åpne for andres ideer og andres måter å jobbe på, fortsatte Tekna-presidenten.

- Arbeidslivsundersøkelser viser at det dere virkelig tenner på, det er faglige utfordringer. Lønn og status kommer lenger ned på listen. Dere kommer til å møte forandringer, mer eller mindre kontinuerlig, men det vet jeg dere er godt rustet til med ballasten fra denne institusjonen, gjentok Marianne Harg.

Det siste måltid
Kine Rautio Øverland hadde fått det ærefulle oppdraget å holde talen fra eksamenskandidatene. Hun hadde åpenbart ikke gjort Edgar Bonsak Schieldrops ord til skamme, idet hun ifølge eget utsagn i løpet av studietiden i Trondheim hadde lagt vel så mye vekt på å være student som å være studerende.

- Jeg er spesielt glad for at fakultetet gjør stas på masterstudentene og spanderer et måltid varm mat senere i kveld. Det kommer godt med nå når Lånekassen har stanset sine månedlige utbetalinger, og snart skal ha pengene sine tilbake, konstaterte en småsulten Øverland.

PÅ ETT BRETT: Bak f.v.: Marianne Harg, Åse krøkje. Midten f.v.: Bjørn Hafskjold, Mali Mærk, Richard Strimbech. Foran f.v.: Marit Sletmoen, Celin Russøy Tonheim, Øystein Øverås Thuen.

Prisparty
NT-fakultetet har delt ut priser for beste doktorgrad og beste pedagogiske pris siden 2002. Nytt av året var NTs pris til beste studenter, og Stubbanprisen, som tidligere har blitt utdelt i desember, er nå blitt en fast del av fakultetets årsavslutning.

- NT utdanner en av fire doktorgradskandidater fra NTNU, og har i øyeblikket om lag 300 stipendiater. Siden forrige utdeling har det vært utdelt 52 doktorgrader. En av disse har skilt seg ut, sa Bjørn Hafskjold, og avslørte at prisvinneren var Dr. Scient Marit Sletmoen.

Da Sletmoen disputerte i januar, forsikret opponentene at arbeidet hennes ville rangert blant de ti beste arbeidene både i UK og i Sverige, dersom avhandlingen hadde vært innlevert der.

Arbeidet har omfattet undersøkelser av strukturer dannet av polysakkarider, alene eller sammen med andre biopolymerer (polynukleinsyrer eller proteiner), som er viktige byggesteiner i biologiske strukturer. Marit Sletmoen er hjemmehørende ved Institutt for fysikk, der hun nå er postdoktor.

Luksusproblemer
Årets beste pedagog er kjent som den eneste foreleseren ved NT som bruker Powerpoint riktig: Richard Strimbech gikk av med seieren etter å ha blitt nominert av studentene selv.

- Jeg vil ikke plage ørene våre med dårlig norsk, så jeg sier bare tusen takk, og keep asking questions! sa en glad førsteamanuensis fra Institutt for biologi.

DYKTIGE STUDENTER: Celin Russøy Tonheim (t.v.), Mali Mærk og Stubbanprisvinner Øystein Øverås Thuen (bak).

Det ble delt ut to studentpriser fra fakultetet – en til beste realfagsstudent, og en til beste sivilingeniørstudent.

- Her har vi virkelig hatt et luksusproblem, med svært mange gode masteroppgaver å velge mellom, fortalte Hafskjold.

Om realfagskandidaten Mali Mærk, som også har deltatt aktivt under Forskningsdagene, ble det sagt at oppgaven hennes er eksepsjonelt god. Selv var hun litt mer beskjeden, men storfornøyd med utmerkelsen:

- Forskningsgruppen jeg er en del av driver med bakteriell bioproduksjon av alginat. Alginatet lages ut fra sukker, og brukes mye i næringsmiddelindustrien som stabilisator og emulgator, sier Mærk.

- Jeg prøver å undersøke og innføre genetiske endringer i den sentrale sukkermetabolismen i en bakterie som heter Pseudomonas fluorescens, for å se om dette påvirker alginatsyntesen.

- Hva fant du ut?

- Endringer i sukkermetabolismen påvirker alginatsyntesen, ja, nikker Mali bekreftende. Hun begynte arbeidet med doktorgrad allerede i januar, bare to dager etter fullført mastergrad.

Siv.ing.-student Celin Russøy Tonheim sin masteroppgave tok for seg nanostrukturer i halvledermaterialer. Tonheim har grodd kvantebrønner med molekylstråleepitaksi, og karakterisert materialet CdHgIe. Nå arbeider hun ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller.

To studenter skilte seg klart ut til de to prisene fra Hanna og John Olav Stubbans matematiske fond ved NTNU, hver på 20.000 kroner og diplom. Øystein Øverås Thuen gjorde seg fortjent til prisen innen industriell matematikk, med sin diplomoppgave om elliptiske kurver med spesielle egenskaper, slik at de kan benyttes i kryptosystemer.

Florøgutten Svein Arne Valvik vil overrekkes den andre Stubbanprisen under IME-fakultetets avslutningsseremoni den 2. juni.

Av Kenneth Stoltz

 Se bildeserie