Med målet i sikte (24.11.06, 06:28)

Danskene kunne kanskje ha talt fintrøndersk i dag om ikke bergenseren Holberg allernådigst hadde bedt sin konge om å forskånes fra arbeidet med en ny grammatikk.

I hvert fall kan vi more oss med tanken etter å ha slått av en prat med Stian Hårstad ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Han har lagt ut på et doktorgradsløp med ett mål i sikte: Trondheimsmålet.

TRIVELI Å SJÅ DÆ! Språkforsker Stian Hårstad avlegger torgkona "Godagen" en visitt. I sommer har 28.000 trøndere tatt Trøndertesten hans på nettet.

Fintrønder eller breitrønder?
Hvis du klikket deg inn på adressa.no i sommer, var kanskje du en av de nær 28.000 som tok Trøndertesten? Da var du i tilfelle med på Stians forskningsprosjekt. Da fikk du kanskje også språkpasset påskrevet: fintrønder eller breitrønder?

Etter å ha gjennomgått 1,3 millioner tall fra testen, sitter Stian igjen med en hel del informasjon han ikke har bruk for i arbeidet med å kartlegge trondheimsmålet.

- Trøndertesten er bare en liten del av forskningen, forsikrer språkmannen.

Ille berørt
Internett som kanal for denne typen datainnsamling er hittil lite utforsket, og har sine klare metodiske begrensninger.

- Testen bygger på total selvrapportering, slik at respondentene i prinsippet kan ha tullet med meg, sier Stian med et skjevt smil.

- Jeg kan heller ikke kontrollere at folk har forstått spørsmålene. Det er ikke sikkert at alle vet hva for eksempel palatalisering betyr, utdyper han. Dessuten gjenspeiler ikke svarene bredden i Trondheims befolkning, ettersom mange, særlig i den eldre befolkningsgruppen, ikke har tilgang på internett, og dermed er underrepresentert.

Noen begrensninger har han selv lagt inn, og Stian innrømmer delvis at ”test deg selv-aspektet” skulle lokke folk til å svare. Men selve lokkematen, det å finne ut hvilken ”kategori” man tilhører, den kommer forskeren til å se helt bort fra.

- Det er litt touchy å gi folk en merkelapp etter talemålet, blunker han lurt. Enkelte ble nemlig litt ille berørt om de havnet i en kategori de ikke identifiserte seg med.

TO TRØNDERE OG ET TRÆ: Tordenskiolds samtidige, trondheimspresten Hans Olufsen Nysted, ville ha trondheimske målformer inn i det offisielle danske språket.

Menn snakker breiest
Det var 12.891 som oppga at de både bor i Trondheim i dag og at de har bodd her under oppveksten. Det er disse som blir tatt med i hovedberegningene, og da ekskluderes forskeren selv, som er fra Rennebu.

- Hva har Trøndertesten avslørt om trondheimsmålet så langt?

- I grove trekk: Mennene snakker ”breiere” og har også størst variasjon. Kvinnene er mer ”enige”. Det er de yngste og eldste som har flest ”fine” former. Trondheimere mellom 40 og 60 år snakker ”breiest”, forteller Stian.

- Bydelene Byneset-Leinstrand, Jonsvatnet og Bratsberg har, ikke overraskende, størst bruk av det man kaller tradisjonsformer – altså ”breie” former. De ”fineste” bydelene er Øya-Singsaker, Sverresborg og Berg-Tyholt. Ellers er det ikke så markante forskjeller mellom bydelene. Det er også ganske lik variasjon innenfor hver bydel, sier rennbyggen.

- Senterpartiet og Frp har forresten de velgerne som snakker ”breiest”, mens Høyres og Venstres velgere snakker ”finest”.

- Hva er fint og hva er bredt?

- Distribusjonen av ”framtungt” og ”baktungt” trykk ser for eksempel ut til å variere veldig. Halvparten sier det ”breie” probblem, og halvparten det ”finere” probleem. Men det er grunn til å tro at mange bruker begge variantene i sitt talemål, mener språkforskeren.

Går tett på de unge
- I bysamfunn har du større registerbredde til å handle situasjonelt, også språklig, forklarer Hårstad.

Det er imidlertid kvalitative metoder som blir viktigst for Stian framover. Han er i full gang med å dybdeintervjue 40 ungdommer i alderen 16-20 år til doktorgradsprosjektet sitt, som har fått tittelen ”Språklige utviklingstendenser i en regionhovedstad – en sosiolingvistisk studie av talemålet til ungdom i Trondheim”.

Her studerer han enkeltkasus som eksempler på språkstrategier i Trondheim. Ungdommene kommer fra forskjellige bomiljøer, og fra både ”nye” og ”gamle” bydeler i Trondheim.

Forskeren bruker alt fra 40 minutter til et par timer på hvert intervju. Slik får han samlet ny kunnskap om så vel status som endrings- og utviklingstendenser for trondheimsmålet.

- Er det ”fintrøndersken” som er det opprinnelige byspråket ?

- Det er umulig å si. Trondheim er faktisk ganske ubeskrevet språkmessig. Men professor emeritus Arnold Dalen ved instituttet har funnet en veldig interessant kilde for den historiske utviklingen av trondheimsmålet i presten Hans Olufsen Nysted, forteller Hårstad ivrig.

SKAPTRØNDER? Danskekongen Frederik IV (1671-1730) var ikke negativ til å gi trondheimsmålet en plass i dansk grammatikk. Foto fra Wikipedia

De Norske Kongers gamle Kongesæde
Hans Olufsen Nysted (1664-1740) vokste opp i Trondheim, men flyttet til Danmark, studerte til prest, og ble i Danmark resten av livet.

Han fikk trykt to filologiske arbeider i sin levetid, men det viktigste verket hans var et manuskript som han i 1727 sendte anonymt til "Den Stormægtigste og Højbaarne Fyrste og Herre Her Friederich den fierde, Konge til Dannemark og Norge, de Venders og Gothers osv.".

Denne skrivelsen inneholder forslag til gjenreising av dansk som skriftspråk, og til reformering av dansk grammatikk. Den lingvistisk interesserte presten viste til en mengde "medsprog" og "meddielekter", og blant de medspråkene han sammenlignet med, finner vi "Trunhjemsk" – språket han kjente fra oppveksten i Trondheim i 1660- og 1670-årene.

Nysted grunnga dette valget med at Trondheim hadde vært "de Norske Kongers gamle Kongesæde", og derfor hadde "den beste levning av det Norske sprog".

Bymålet mer “bonat” den gang da…
- Arnold Dalen har vurdert de trondheimske eksemplene i manuskriptet, og han mener at det meste er pålitelig. Legger vi Nysteds nedtegnelser til grunn, ser vi mange former vi opplever som typiske "bymålsformer", som fantes allerede på sent 1600-tall, forteller Stian.

- "Ei pi" var i bruk, "dåkker" og "dæmmers", bestemt flertall av intetkjønn på -an, som i "husan". Nysted nevner også "dørra", bestemt form av "dør", som er typisk for tradisjonelt trondheimsmål.

- Men det er også ting som har forandret seg siden Nysteds tid. Han skrev "hæim" som trondheimsform, men dette ordet har nok tapt mye terreng til "hjæm" i dag. Han nevnte også "vatn" og "botn" som nok høres nokså "bonat" ut for dagens trondheimere. Det samme med "omn, namn og næmne" som for en stor del er erstattet med "ovn, navn og nævne".

I det omfattende brevet til kong Fredrik foreslår Nysted fire lærde personer som skal ta på seg reformeringsarbeidet, deriblant professor "Lodvig" Holberg. Det foreslåtte “språkrådet” ble kontaktet av hoffet, men de fire lærde svarte, tilsynelatende kollektivt, at de "allernaadigst ville forschaanis for saadant et arbeidt".

Så nær var altså trondheimsmålet å innlemmes i den offisielle danske grammatikken og det danske talemålet. Om vi legger godviljen til.

Var det bergenseren Holberg som syntes trønderpresten var for mye av en språklig kannestøper, mon tro?

Tekst og foto: Kenneth Stoltz