LESERBREV

Sverre Steen: Svar til Tjeldvolls innlegg (27.11.06, 22:47)

Arild Tjeldvoll har et godt poeng når han peker på verdien av å gi professorene stor frihet under ansvar (og med trussel om dårligere lønn ved manglende suksess!) til selv å finne sin optimale undervisningsform.

Jeg synes også han har et godt poeng når han viser forskjellen i grunnleggende holdning mellom NTNU og Harvard - Eksperter i Team er et utmerket eksempel på at FUS og liknende overordnede organ påtrykker sine løsninger på institutter og faglærere uten at disse tilsynelatende har noen sjanse til å nå fram med sine innvendinger, og at sentrale organer derved risikerer å spre en følelse av maktesløshet blant undervisningens fotfolk.

Jeg synes imidlertid at Tjeldvoll bommer i sin kritikk av opplæringen av læringsassistenter og Pedagogisk utviklingsprogram, PEDUP, for lærere ved NTNU.

Når det gjelder læringsassistentene, så er vel forskjellen fra tidligere at studassene, slik de het før, nå får et kort kurs i pedagogikk før de slippes løs på sine medstudenter. Jeg kan ikke se at det reduserer faglærers mulighet til å instruere dem om veiledning i hans fag. Alternativet er ikke at de får pedagogisk opplæring av faglærer, men at de ikke får noen opplæring overhodet.

Når det gjelder PEDUP så oppleves det ikke som en dogmatisk indoktrinering i standardisert klasseromsundervisning, men som et opplegg som gir oss pedagogisk uskolerte en del ideer og impulser, samt setter oss sammen med kolleger i samme situasjon, slik at vi kan utveksle erfaringer.

For min del har PEDUP heller fungert som en inspirasjon til å finne egne pedagogiske løsninger, enn som en bremse på pedagogisk frihet.

Som Nicolas Elvemo påpeker, så er vel dette prisen en må betale når en primært blir ansatt på grunnlag av sine forskningsmeritter, ikke på grunnlag av pedagogiske evner.

Sverre Steen,
Professor i Marin Teknikk og for tiden deltaker i PEDUP