Middelaldersenteret legges ned (29.11.06, 11:58)

Senter for middelalderstudier blir lagt ned over nyttår. Nyheten kom som en bombe både på ansatte og oppnevnt fagråd.

BOKSKATT Audun Dybdahl med en sjeldenhet fra boksamlinga, som omfatter kirkehistorie, helgenlitteratur og liturgisk materiale og er den eneste av sitt slag i Norge. Foto: Synnøve Ressem

- Jeg fikk beskjed over telefonen for bare noen uker siden, og ble selvfølgelig veldig overrasket, sier Audun Dybdahl, som i hvert fall er senterleder i navnet ennå. Han begynner etter hvert å bli fortrolig med at Middelaldersenteret i Trondheim snart er en saga blott.

Som julekvelden på kjerringa
– Jeg er mest forundret over prosessen og måten ting har skjedd på. For eksempel hadde jeg forventet et formelt brev om saken, og kanskje litt informasjon om hva som skal skje videre framover. Som det er nå, er det ikke ført noen forhandlinger om innholdet i min stilling til neste år. Det virker likevel som man har tiltenkt meg et fulltids professorat i historie. Jeg ser i hvert fall at jeg er satt opp på diverse undervisningstimer fram til våren 2008, forteller Dybdahl. Han opplyser at leiekontrakten i Erkebispegården løper ut ved nyttår, og at det lenge har vært klart at aktiviteten skulle flytte til Dragvoll.

– Men like til det siste trodde vi at senteret skulle bestå, at vi ville få beholde kontorer og bibliotek som en enhet med eget budsjett, utdyper Dybdahl.

Barn av Hernes
Senter for Middelalderhistorie ble opprettet i 1993, på initiativ fra daværende Kirke- og undervisningsminister Gudmund Hernes. Opprinnelig var tanken at senteret skulle beskjeftige seg med gregorianikk – det vil si liturgiske sanger fra middelalderen. Men allerede fra begynnelsen omfattet virksomheten allmenn middelalderhistorie. Oppgavene har vært forskning, formidling og undervisning i norsk og europeisk middelalder, med særlig ansvar for gregoriansk sang.

Fram til 2000 var senteret direkte underlagt Kollegiet. Da ble det først underlagt Vitenskapsmuseet, og fra 2002 ble det del av Institutt for historie og klassiske fag. Senteret hadde fra starten sitt eget styre, som ble erstattet av et faglig råd.

- Er ikke dette å oppfatte som at Middelaldersenteret faktisk ble nedlagt i 2000?

- Jeg hører at det er noen som mener det. Men i hele denne tiden har jeg hatt stillingstittel som senterleder, og til og med i år har vi også hatt eget budsjett, framholder Dybdahl.

Aktiviteten opprettholdes
Hans Otto Frøland, instituttleder ved Historie og klassiske fag, understreker at flyttingen til Dragvoll på ingen måte innebærer at middelalderaktiviteten skal reduseres.

- Den største forskjellen blir at organisering og administrasjon forenkles. Universitetsledelsen bestemte at senteret skal legges inn under Instituttet, og her er det instituttlederen som styrer. Jeg ser ingen grunn til å opprettholde et dobbelt sett av ledere. Senterlederens stilling har vært delt likt mellom administrasjon og faglig virke. Jeg vil ta initiativ til at den går over til et professorat på heltid. Senterets andre professorstilling forblir uforandret, framholder Frøland.

I FARESONEN Illustrasjonen er hentet fra et av bindene til Middelaldersenterets skriftserie.

Siste bokutgivelse?
Dybdahl frykter flere negative konsekvenser av senternedleggelsen. For det første trekker han fram skriftserien, som har vært Middelaldersenterets store flaggskip. Om et par uke kommer bok nr 21 i serien. Nok et bind er ferdig redigert, men det kan bli det siste.

- Vi har lagt ned et stort engasjement for at skriftserien skal bli godkjent som vitenskapelig publikasjonskanal. Når vi nå har fått en slik godkjenning, er det ekstra bittert å avvikle bokutgivelsene, synes Dybdahl.

Han er også urolig for en søknad som ligger inne til Forskningsrådet, om midler til et nordisk samarbeidsprosjekt om helgenkult. Sist, men ikke minst, nevner han Middelaldersenterets bibliotek, som inneholder en unik boksamling om kirkehistorie, helgenlitteratur og liturgisk materiale. Boksamlinga er den eneste av sitt slag i Norge og er bygd opp systematisk fra starten av i Middelaldersenteret. En del er gitt i gave fra private samlere.

Etterlyser handling
Professor Jan Ragnar Hagland ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap har ledet Middelaldersenterets fagråd og deler forundringen over at senteret skal avvikles.

– Foreløpig har jeg bare hørt rykter. Jeg har ikke fått noen offisiell informasjon, verken om at senteret skal nedlegges eller at fagrådet skal opphøre. Riktignok er rådet et faglig oppnevnt rådsorgan som ikke har beslutningsmyndighet, men jeg hadde ventet å få være med i diskusjoner som vedrører senteret. Jeg føler meg lang i ansiktet akkurat nå, men kan bare avvente nærmere informasjon, sier rådslederen, som kanskje ikke er rådsleder lenger.

Harald A Nissen er doktorgradsstipendiat ved Institutt for historie og klassiske fag og oppnevnt medlem av fagrådet. Han er enig i at det kan være noe å utsette på prosessen rundt senternedleggelsen, men etterlyser også engasjement og aktiv handling fra senterets side.

– Ingen har stått opp og kjempet for Middelaldersenteret, konstaterer Nissen.

Han syns det er beklagelig hvis flyttingen medfører at middelalderstudiet ved NTNU må bygges opp fra begynnelsen igjen.

Av Synnøve Ressem