Tjue år med superdatamaskiner (30.11.06, 06:38)

Cray X-MP, Gløshaugens første superdatamaskin, kom på plass 28. november 1986. Tjue år senere, onsdag 29. november, var testperioden for NTNUs sjuende superdatamaskin avsluttet og maskinen godkjent. Dagens IBM P5 er 15.000 ganger kraftigere enn Crayen fra 80-tallet.

1986: Marinprofessor Bjørnar Pettersen og Arve Dispen ved miljøets første superdatamaskin, Cray X-MP. Arkivfoto.

Det som var en superdatamaskin i 1986, er mer å sammenligne med en kraftig pc i dag. Men sammenligningen er ikke helt enkel. Superdatamaskiners ytelse måles gjerne i antall flytende tall operasjoner den kan gjennomføre i løpet av et sekund.

Den tjue år gamle Cray X-MP hadde en hastighet på 0,5 gigaflops (FLOP: Floating Point Operations Per Second), det vil si 50.000.000 flops. På midten av 80-tallet måtte det ca 20.000 pc’er til for å få en ytelse tilsvarende dette. Prislappen på maskinen var 60 millioner kroner.

15.000 ganger større ytelse
Maskinen som nå er installert, IBM P5, har en ytelse på 7,5 teraflops, det vil si 7.500.000.000.000 flops, hvilket vil si en ytelse 15.000 ganger høyere enn den første Cray.

I mellom disse to har det vært en serie maskiner og oppgraderinger.

Den første Cray ble etterfulgt av den litt kraftigere Cray Y-MP som ble satt i drift påska 1992 og var i drift til januar 1996. Selv om Y-MP regnet nesten tre ganger så raskt som forgjengeren, var den etter fire år blitt for liten, og fikk avløsning av Cray T3E, som hadde mye større lagerkapasitet og var 44 ganger kraftigere enn Y-MP.

2006: Sjefsingeniør Arve Dispen ved ITEA har vært en sentral person i driften av alle superdatamaskinene på Gløshaugen, og ser nå fram til å bli kjent med IBM P5. Foto Arne Asphjell.

Slutt for Cray
Den siste Cray på Gløshaugen, J90, forsvant ut døra i oktober 2003.

I mellomtiden hadde supermaskiner av merket SGI gjort sitt inntog på Gløshaugen. Den første SGI Origin 2000 ble installert september 2000, hadde 128 cpu’er og var 17 ganger så kraftig som Cray. SGI 2000 ble etterfulgt av den kraftigere SGI Origin 3000 i mars året etter.

Nå er IBM P5 på plass og ferdig med innkjørings- og testperiode, og klar for å takle tunge beregningsoppgaver for norsk forskningsmiljø. Meteorologene er også flittige brukere av tungregneanlegget på Gløshaugen, og større regnekapasitet betyr mer pålitelige værmeldinger.

På museum
Den første Cray-maskina er nå havnet på Teknisk Museum i Oslo, og det tomme skallet av Cray Y-MP står som pynt i vrimleområdet på Elektro. Craymaskinene hadde den lille fordel at de hadde form som en rund benk, så derfor gjør de også litt nytte for seg etter at de har sluttet med tallknusingen.

I dag torsdag markeres den offisielle åpningen av nytt superdataanlegg med et seminar om tungregning.

Av Arne Asphjell

 Se bildeserie