Lei av campusutvikling? (30.11.06, 09:08)

En ringerunde blant vitenskapelig ansatte kan tyde på at prosjekt campusutvikling ikke har den største interesse rundt om i fagmiljøene.

Spørsmålet var rett og slett: Hva er viktig for deg når det gjelder campusutvikling?

Svein Lorentzen, Program for lærerutdanning og ansatterepresentant i NTNU-styret: Det aller viktigste nå, er å bevare roen som vi så sårt trenger i organisasjonen. Jeg er opptatt av at prosessen følger styrevedtaket fra 10. mai. Alt som sår tvil om den campusløsninga vi har valgt virker uheldig for den interne uviklinga av NTNU.

Vi må ikke tape av syne at hele denne saken startet med et behov for å utvikle Dragvoll og planer for nytt bibliotek. Arbeidet framover må gjenspeile den kritiske arealsituasjonen på Dragvoll og munne ut i en prioritert tiltaksliste.

Kristin Ytterstad Pettersen, Teknisk kybernetikk: De ansatte må få ro til å jobbe framover – det syns jeg er det aller viktigste.

Petter Aaslestad, Nordistikk og litteraturvitenskap: Vi er tett befolket her på Dragvoll, og jeg gleder meg over å se at det bygges. Jeg håper at det fortsetter, og at behovene våre blir ivaretatt. Så enkel er saken fra mitt ståsted. Jeg synes det er komisk at noen forsøker å lage en overordna ideologi for campusutvikling.

Anna Midelfart, Nevromedisin, leder for Leger i vitenskapelige stillinger: Jeg har ikke engasjert meg i saken. Derimot er jeg fryktelig opptatt av en debatt som går i Aftenposten, om nedskjæringene på budsjettet til forskning og høyere utdanning.

Jeg har lest innlegg av tidligere rektor ved UiO, Kaare Norum, og et par pensjonerte professorer, men savner en stemme fra NTNU i sakens anledning. Forventes det at det bare er vi tillitsvalgte eller pensjonerte professorer som skal engasjere oss? Hvor blir det av analysen av den faglige utviklingen av universitetet? Hvor mange skal vi utdanne, og hvordan?

Dette er langt viktigere å diskutere enn lokalisering og bygninger.

Bjørn Skallerud, Konstruksjonsteknikk: Jeg er tilhenger av to-campus. Når det er sagt, mener jeg at det aller viktigste er å skape gode betingelser for forskning og undervisning, slik at vi får ansatte som er motiverte til å gjøre en god jobb. Det er rektors aller viktigste jobb mot 2020.

Campusutviklingsprosjektet er et blindspor i så måte, som tar unødvendig mye ressurser, både i form av kroner og tid.

Jon Kleppe, Petroleumsteknologi og anvendt geoteknikk: Jeg har ikke vært opptatt av samlokalisering og campusutvikling. For meg er det langt viktigere å ha gode verktøy for å samarbeide virtuelt.

Innen fagfeltet Integrerte Operasjoner anvender vi virtuelle rom der vi har nettmøter og snakker med hverandre over skjermen. Da spiller det ingen rolle om motparten sitter på Dragvoll eller i California. Dette bør være satsingsområde om vi mener alvor med ambisjonen om å bli internasjonalt ledende.

Eileen Garmann Johnsen, Byggekunst, historie og teknologi - For mitt fagområde er det vesentlig å ha mange forskjellige arenaer og være synlig i byen. Jeg ser ingen problemer med en desentralisert campus så lenge det som er viktig for det enkelte interessefelt blir dekket.

For utviklingsarbeid generelt er det viktig å ta hensyn til naturmessige og geografiske betingelser. Vi er plassert i en spennende del av Norge og har et naturgrunnlag med stort potensial.

Av Synnøve Ressem