Redegjør for kreftsaken på Rosenborg (5.12.06, 16:32)

Hele tirsdag var NTNU-ledelsen opptatt med å besvare brevet fra Kunnskapsdepartementet om kreftsykdom og erstatningskrav fra ansatte og studenter ved NTNU.

Brevet kom NTNU i hende mandag. Departementet ber om en samlet oversikt over det som har skjedd i saken. Dette omfatter:

- En oversikt over bygningene på Rosenborg

- Hvor mange personer som antas berørt og hva NTNU har gjort for å komme i kontakt med dem.

- Status på en forskningsstudie av de omtalte krefttilfellene.

- Om NTNU har vurdert eller foretatt tiltak av forebyggende karakter.

NTNU har frist til fredag på å besvare brevet.

Organisasjonsdirektør Trond Singsaas opplyser at NTNU-ledelsen, i samarbeid med HMS-avdelingen og Arbeidsmedisinsk institutt, arbeider med å redegjøre for alle punkter. Derfor ønsker han ikke å kommentere presseoppslagene. NTNUs svar til departementet vil derimot bli offentlig.

OPPFØLGING HMS-sjef Anne-Beth Holte har fulgt saken om krefttilfellene fra Rosenborg siden starten.

Aktiv oppfølging
Helt siden de første krefttilfellene ble kjent i 1997 har HMS-avdelingen vært involvert i saken. HMS-sjef Anne-Beth Holte opplyser at avdelingen ble kontaktet både av syke og pårørende, og at alle henvendelser har blitt fulgt opp.

- I samarbeid med Botanisk institutt foretok vi en kartlegging av personer som hadde jobbet i det berørte laboratoriet over en viss tidsperiode, og som vi antok kunne være berørt. Samtlige fikk tilbud om en helseundersøkelse i samarbeid med Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital. De aller fleste som fikk tilbudet deltok, det vil si 49 personer. HMS-avdelingen hadde mye kontakt med dem undersveis.

Helseundersøkelsen avdekket ingen nye sykdomstilfeller. Men jeg passer på å understreke, at undersøkelsen bare ga svar på hva som var tilstanden deres akkurat der og da, sier Holte.

Siden saken begynte å rulle og gå i media igjen i går har HMS-avdelingen fått nye henvendelser fra ansatte og pårørende. Holte lover at alle som tar kontakt vil bli tatt hånd om.

Nye rutiner
- Ble du overrasket over at saken på nytt har blitt førstesidestoff?

- Ja, kanskje litt – men jeg har ikke kunnskap om hva som ligger bak, svarer Holte

- Kunne noe av det som ble avdekket i 1997 ha skjedd i dag?

- Nei, bestemt ikke. I kjølvannet av denne saken har vi fått omfattende rutiner for arbeid med helse, miljø og sikkerhet, både sentralt og lokalt. Blant annet har vi nå et elektronisk stoffkartotek, som forteller hva som fins av stoffer i alle kategorier, hvor de fins og i hvilke mengder. Vi har strenge rutiner for arbeid i laboratorier og klare retningslinjer for hvordan farlige stoffer skal behandles, forsikrer HMS-sjefen. Hun legger til at dagens laboratorier er av en helt annens standard enn på Rosenborg. Bygningene på Rosenborg ble fraflyttet i 2000 og er i dag revet. Fagmiljøet har flyttet til Realfagbygget.

Holte framhever at de kritikkverdige forholdene på Rosenborg hører til ei tid da det var mye mindre fokus på arbeidsmiljø.

– Den første arbeidsmiljøloven kom ikke før 1977. I dag har vi helt annen kunnskap og andre krav og forskrifter å forholde oss til, understreker hun.

Av Synnøve Ressem