Tyven, tyven (5.12.06, 06:50)

Bøker for hundretusener forsvinner fra Universitetsbiblioteket hvert år. Bare et fåtall erstattes.

På Dragvoll savnes to store bokserier som er kostbare å erstatte. Dette er et stort tap både for ansatte og studenter, forteller stipendiat ved Institutt for historie og klassiske fag, Jan Frode Hatlen.

TUNG FAGLITTERATUR SØKK VEKK: Stipendiat Jan Frode Hatlen underviser historiestudenter, og skriver avhandling om omveltningene i overgangen fra den romerske republikken til keiserdømmet. Verdens mest prestisjetunge forskere på feltet har bidratt til det 19 bind store og 32 kilo tunge verket Cambridge Ancient History, som Hatlen, hans kolleger og en rekke masterstudenter er helt avhengige av å bruke. Men nå er hyllene tomme.

Det er særlig 19-bindsverket Cambridge Ancient History historikeren savner. Rett før sommeren var plutselig samtlige bind, til en verdi av 30.000 kroner, sporløst forsvunnet.

- Biblioteket har lett overalt uten å spore opp bøkene. Dette er nærmest en katastrofe, for serien er et svært viktig referanseverk for kanskje så mange som 300-400 studenter innenfor historie og klassiske fag, jus, filosofi, kunsthistorie og religionsvitenskap, mener Hatlen.

Toppen av isfjellet
Hovedbibliotekar Ellen Marie Kaasbøll er ikke sikker på hvor mange bøker som forsvinner fra universitetsbibliotekets hyller på Dragvoll hvert år, men anslår at det ligger i størrelsesorden 50-100 bøker.

- Nå skal vi ta en full gjennomgang 2. januar, og da vil vi få bedre oversikt over bestanden, sier Kaasbøll, som fortviler over de kostbare bokseriene som er forsvunnet. De vil gjøre et kraftig innhogg i innkjøpsbudsjettet om de må erstattes. Om de kan erstattes, da.

- Vi får bare håpe at forlaget fortsatt har disse bøkene i salg, kommenterer Kaasbøll.

Verre blir det å erstatte det aller første registeret over de norske stortingsforhandlingene i perioden 1814-1870. Den tomme hylleplassen er et utrivelig skue for både bibliotekaren og skuffede låntakere.

- Vi er så heldige å ha en dublett av denne i magasinet på Dora, men vil vente i det lengste med å sette den ut, i tilfelle utlånsbindet skulle komme til rette, sier Kaasbøll.

FORVALTER OG RESTAURERER BOKSKATTER: I Knudzonsalen ved Gunnerusbiblioteket viser hovedbibliotekar Sølvi Løchen og avdelingsingeniør Søren Ibsen fram et praktverk fra 1761 om romersk arkitektur. Boken var tidligere i domkirkearkitekt Helge Thiis’ eie, men i dårlig forfatning. Ibsens nennsomme hånd har gitt det 245 år gamle bindet en full "makeover".

Stjålet, mistet eller på vent?
Eli Solberg har oversikten over økonomien ved UBIT. Hun forteller at det med dagens system ikke skilles mellom bøker som er tapt, og de som er på vent til låntakere som er trege med å returnere litteraturen de har tatt med hjem.

Solberg kan imidlertid røpe at biblioteket i 2005 tok inn 100.000 kroner i erstatninger for tapte bøker. Biblioteket krever 850 kroner pr. bok og 550 kroner pr. rapport/tidsskrift. Da er 200 kroner i ekspedisjonsgebyr, porto og purringer iberegnet.

- Men enkelte bøker lar seg ganske enkelt ikke erstatte, så samlingene tappes, forklarer Solberg.

Og uten å kunne tallfeste det nøyaktig, er det et langt større antall bøker som forsvinner enn de som erstattes, påpekes det fra bibliotekarene ved NTNU.

En dansk skandale
I Danmark ble det for to år siden rullet opp en real røverhistorie fra biblioteksvirkeligheten, som allerede har blitt bok, og som snart filmatiseres.

En betrodd medarbeider ved Det Kongelige Danske Bibliotek hadde gjennom en årrekke forsynt seg grovt av perlene i boksamlingene, for eksempel førsteutgaven av Newtons hovedverk Principia Mathematica – som for øvrig også er å finne på Kalvskinnet.

Ved en tilfeldighet kom sannheten for en dag når bibliotekarens kone og svigersønn begynte å pøse tyvgodset ut på auksjoner rundt omkring i Europa.

Bibliotekets vareopptelling i kjelleren til den nå avdøde utro tjeneren avdekket bøker med en verdi på 100 millioner kroner. Enkelte eksperter anslo omsetningsverdien til det dobbelte.

NTNUs best bevoktede hemmeligheter?
Bøker som er uvurderlige både i økonomisk og kulturhistorisk forstand finnes det mange av også i Gunnerusbiblioteket, som har røtter tilbake til 1760-tallet. Men det er ikke fritt fram for klåfingrede boksamlere i magasinene på Kalvskinnet, forsikrer hovedbibliotekar Sølvi Løchen.

- Sikkerhetstiltakene er svært omfattende her hos oss, sier Løchen om de best bevoktede bokskattene som omfatter alt fra sjeldne vitenskapelige førsteutgaver tilhørende Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs samlinger, til Sigrid Undsets notatbøker.

Løchen vil helst ikke gå i detalj om verdien på verkene de forvalter eller spesielt interessante titler, men forteller villig om tiltak for å gjøre samlingene tilgjengelig for publikum.

- Vi skulle gjerne hatt muligheten til å skanne bøkene og legge de ut på nettet for forskere. Men da trenger vi spesialutstyr som ikke gjør skade på de mest sårbare bindene. En skanner står høyt på ønskelisten, men den som er aktuell for vårt formål koster 700-800.000 kroner. Foreløpig rår vi dessverre ikke over midler til en slik anskaffelse, avslutter Løchen.

Tekst og foto: Kenneth Stoltz