Fra steinalder til nanoalder (4.12.06, 10:16)

Når nanoforskere bygger med atomer, så er det som å flytte rundt på fotballer som ligger spredt rundt i Stillehavet. Denne grensesprengende teknologien vil gripe inn i vår hverdag på flere måter enn vi klarer å tenke oss i dag.

FAKTA

SE VIDEO: Fossheims foredrag og lysark kan du se her. Opptaket er 77 minutter langt. Video-filming og redigering er utført av NTNUs multimediasenter.

Professor Kristian Fossheim fra Institutt for fysikk skisserte noen av mulighetene som åpner seg innen nanoteknologien, da han 18. november holdt foredrag på Lørdagsuniversitetet om "funksjonelle materialer".

Materialene preger historien
Fossheim trakk linjene helt tilbake til steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Historiske epoker som har fått navn etter materialene som vi mennesker har brukt. Det sier noe om hvor stor betydning ulike materialer har hatt for oss.

I dag bruker vi - stort sett uten å tenke over det - hundrevis av ulike, funksjonelle materialer i hverdagen. Speilet på badet, termometeret utenfor kjøkkenvinduet, tv-en på stua og klokka på håndleddet inneholder alle slike materialer. Når vi kjører til jobben om morgenen bruker vi en bil som er full av aluminium og magneter, og blir vi utsatt for lav høstsol tar vi gjerne på oss solbriller som er dekket av et polaroid-materiale. Fossheim nevnte en lang rekke slike eksempler på hvordan vi er helt avhengig av funksjonelle materialer.

Professor Kristian Fossheim. Foto: Mentz Indergaard

Inn i nanoalderen
Det viktigste funksjonelle materialet i det tjuende århundret var silisium, som hele elektronikkindustrien er basert på. Men de nærmeste tiårene er det nanoteknologien som vil få fokuset, både innen elektronikken og på en rekke andre områder.

National Science Foundation I USA har forutsagt at vi i 2015 vil ha et nanoteknologimarked som vil omsette for 1000 milliarder dollar per år. Det er med andre ord gode grunner for at NTNU nå satser mer ressurser på dette fagområdet, enn man noen gang tidligere har gjort på ett forskningsfelt.

På togtur i 500 km/t
Kristian Fossheim selv er mest kjent for sitt arbeid med superledende materialer. I foredraget tok han publikum med på en tur med det japanske Maglevtoget, som ved hjelp av superledning kjører i 500 km/t.

"Funksjoner" har vært rød tråd for Lørdagsuniversitetet i høst. Forelesningene holdes i auditoriet i Suhmhuset på Kalvskinnet.