Labsikkerheten på topp (6.12.06, 07:21)

Kjemilaboratoriene i Realfagbygget er lekre og rene, og sikkerheten for personell er tatt godt vare på. Læreboka i sikkerhet og førstehjelp er den samme som da dekanus Bjørn Hafskjold begynte på kjemistudiet for førti år siden.

KLASSISK hefte i labsikkerhet, forfattet av Katrine Seip Førland for femti år siden, og i bruk da Bjørn Hafskjold begynte på NTH i 1966. HMS-boka er ferskvare.

Bjørn Hafskjold kom til Gløshaugen for å begynne på siv.ing-studiet i kjemi regnhøsten 1966. Det første læreheftet han stiftet bekjentskap med var Katrine Seip Førlands håndbok i Førstehjelp og sikkerhet på laboratoriet.

Før de fikk slippe til på laboratoriet måtte alle studentene gå gjennom den.

Obligatorisk sikkerhetskurs
- Slik er det fortsatt, opplyser Hafskjold. – Det første ferske studenter må gjennom, er et kurs i sikkerhet og førstehjelp. Ingen får slippe til på laboratoriet før de har lært de grunnleggende regler på dette feltet.

Det pussige er at det var veiledningen forfattet av nå avdøde professor Katrine Seip Førland som var Hafskjolds lærebok på dette området den gang, og som fortsatt brukes i dag.

AVTREKK: Labingeniør Gunn Torill Wikdahl viser hvordan studentforsøkene utføres i disse glasskamrene med avtrekk.

Riktignok er det en oppdatert utgave, utgitt 1995, og i tillegg får studentene et HMS-hefte på 74 sider, som de må underskrive på at de har lest og lært.

Godt avtrekk
Laboratorieingeniør Gunn Torill Wikdahl har ansvaret for uorganisk lab, og viser mer enn gjerne fram de lyse og trivelige lablokalene. Arbeidsplassene er utstyrt med avtrekk – hele tre forskjellige typer. Mindre eksperimenter foregår i små glasskap med avtrekk, noen har en flyttbar ”avtrekksboble” over arbeidsplassen, og ved en vegg er det store avtrekkskap der større eksperimenter som kan medføre skadelig avgass blir utført.

VÆSKER som kan representere en helserisiko blir midlertidig satt i glasskap med avtrekk. Langtidslagring skjer i fjernlager.

- I tillegg har hele rommet et visst undertrykk, forteller Hafskjold, som også selv stiller spørsmålet: Hvor blir det av luft og gass som trekkes ut av lokalet?

Fjernlager for farlige væsker
Jo, eventuelle farlige stoffer samles opp i store filtere oppe på taket av Realfagbygget. Disse filtrene kontrolleres og eventuelt skiftes to ganger årlig. Risikoen for at uhumskheter formidles videre til den allerede belastede Elgesæter gate bør derfor være null.

Farligere stoffer som benzen, som er nevnt i forbindelse med Rosenborgsaken, oppbevares i fjernlager. Et eget spesialrom er bygget for dette formålet i kjelleren på en av kjemiblokkene.

PREMIERING: Ryddighet og orden på labben blir nøye fulgt opp, og studentene premieres med smilefjes alt etter hvor godt jobben er gjort.

Slutt på ”bøttekjemien”
- Det vi tidligere kalte ”bøttekjemi” er det nå slutt på, forteller Wikdahl. - For femten år siden ble studenteksperimenter skalert ned til mikroskala. Der man tidligere brukte 100-200 milliliter av en væske, har man nå redusert mengden til 2-10 milliliter.

- Har dere hatt noen alvorlige uhell etter at dere flyttet inn her for seks år siden?

- Nei, ingen alvorlige. Så vidt jeg husker er det bare i ett tilfelle at jeg har fulgt en student til sykehuset. Han hadde fått kjemikalier i ansiktet. Vi fulgte prosedyren og skylte godt før vi dro fra labben, og fikk skryt av sykehuset for at vi hadde handlet helt korrekt.

RENT, PENT OG RYDDIG i dagens laboratorier i Realfagbygget.

Vi kan opplyse om at det er tydelige oppslag om førstehjelpsrutiner i laboratoriet, samt en detaljert HMS-anvisning på hvordan uhell med ulike kjemikalier skal håndteres.

- Er det noe du ville ha gjort annerledes ved laboratoriet i dag?

- Nei, det har fungert helt etter hensikten. Vi startet planleggingen av de nye laboratoriene allerede i 1992, og vi er veldig godt fornøyd, fastslår Wikdahl.

Tekst og foto: Arne Asphjell