Bygdeungdom på flyttefot (8.12.06, 13:29)

Ungdom fra bygdenes øvre sosiale klasser er mer tilbøyelige til å flytte til byene, og de høster også den største gevinsten fra flyttingen.

Det skriver cand.polit. Johan Fredrik Rye (35) ved Norsk senter for bygdeforskning i sin doktorhavhandling. I dag disputerer han for graden dr.polit på Dragvoll.

Bygd eller by?
For de fleste ungdommer som vokser opp på bygda, er valget av fremtidig bosted et av de alle mest grunnleggende veivalgene man står ovenfor i livet, ettersom bostedsvalget ofte også avgjør den fremtidige utdannings- og jobbkarrieren, sier Rye.

Gjennom data fra folketellingene og flytteregistrene har han fulgt hele det norske bygdeungdomskullet som ble født i 1965 frem til 1998. Studien viser at det er tydelige sammenhenger mellom bygdeungdommenes sosiale bakgrunn og hvordan de har flyttet mellom bygd og by. Foreldrenes økonomiske status – og enda viktigere, deres kulturelle kapital – legger føringer på ungdommenes valg av fremtidig bosted.

Idyll eller kjedsomhet?
Flyttevalgene må samtidig sees i sammenhengen med bygdeungdommenes forestillinger om bygd og i by. I avhandlingen analyserer Rye hvilke refleksjoner elevene ved tre videregående skoler i Fjellregionen (Røros/Tynset-distriktet) gjør seg om bygde- og bylivet.

Ungdommene slutter på den ene siden opp om tradisjonelle forestillinger om bygda som "idyllisk", men de vektlegger samtidig den "rurale kjedsomheten". Det interessante er likevel de er klare strukturelle forskjellene i ungdommene betraktninger om bygdelivet, blant annet langs skillelinjer som kan føres tilbake til deres klassebakgrunn.

Samtidig viser spørreundersøkelsen, at til tross for at mange bygdeungdommer ønsker å flytte til byen mens de er unge voksne, så er deres bostedspreferanser langt mindre urbane når spørsmålet er hvor de ønsker å bo i senere livsfaser, for eksempel når de er småbarnsforeldre eller pensjonister.

Avhandlingen har tittelen "Geografisk og sosial mobilitet: Ungdoms bygd til by-flytting i Norge". Arbeidet er utført ved Norsk senter for bygdeforskning, med professor Reidar Almås som hovedveileder. Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd.

Johan Fredrik Rye er cand.polit. (1999) fra Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU. Han er ansatt som forsker ved Norsk senter for bygdeforskning.