Krever full gransking av kreftsaken (8.12.06, 14:51)

Regjeringen ønsker full granskning av kreftsaken og oppnevnevner et uavhengig granskningsutvalg.

Det opplyser Kunnskapsdepartementet i kjølvannet av en pressekonferanse i dag, fredag.

I tillegg oppnevner Kunnskapsdepartementet et rådgivende medisinsk ekspertutvalg som skal gi departementet råd i det videre arbeidet med saken, herunder en vurdering av omfanget og tiltak som nå bør settes i verk.

Det er regjeringen som skal oppnevne granskningsutvalget og vedta utvalgets mandat. Dette vil være klart før jul, og det forberedende arbeidet vil bli gjort av Justisdepartementet. Utvalget skal vurdere både departementets og NTNUs håndtering.

Leder fra Folkehelseinstituttet
Det medisinske ekspertutvalget skal ledes av divisjonsdirektør Erik Dybing ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Den øvrige sammensetningen av utvalget vil være avklart i løpet av kort tid. Utvalget vil ha behov for bred kompetansemessig dekning, herunder medisinsk ekspertise fra andre nordiske land. Blant annet må det besitte kompetanse innen kreftepidemologi, yrkesmedisin, kompetanse om eksponering for kjemiske stoffer og radioaktivt materiale og klinisk kompetanse. Representanter for de ansatte og studentene ved NTNU skal trekkes inn i utvalgets arbeid.

Full åpenhet
Kunnskapsminister Øystein Djupedal ser meget alvorlig på kreftsaken.

- Dette er en sak som fortsatt krever mye arbeid, og vi knytter derfor til oss de fremste eksperter på området til å bistå oss. Sakene representerer en tragedie for de som er berørt og deres familier. Regjeringen har derfor reagert raskt og vil gjøre alt som er mulig for å bringe klarhet i det som har skjedd, sier Djupedal i en pressemelding.

Han påpeker også at det videre arbeidet skal skje i full åpenhet. - Staten skal ikke holde tilbake informasjon rundt behandlingen av disse sakene, det har vært min linje helt siden jeg fikk de første henvendelsene for vel en uke siden. Vi må ta hensyn til at enkelte berørte og deres familier av hensyn til personvernet ønsker konfidensiell behandling av sine saker, men i de tilfeller der de berørte ønsker åpenhet omkring sakene, vil selvsagt staten følge samme linje, sier Djupedal.

Rådgivende
Det medisinske ekspertutvalget skal gi regjeringen råd om den videre håndteringen av saken. Dette vil blant omfatte vurderinger av sakens helsemessige omfang, herunder bringe klarhet i om man har funnet frem til alle som kan ha tatt skade av arbeidet ved laboratoriet. Utvalget skal også komme med forslag på hvilke videre tiltak som er mulige og riktige i forhold til tidligere studenter og ansatte.

Utvalget skal samtidig vurdere om slike saker også kan ha tilknytning til andre universiteter og høyskoler i Norge. I den forbindelse vil Kunnskapsdepartementet i løpet av kort tid sende et brev til disse institusjonene og be om tilbakemelding på om tilsvarende saker også kan gjelde dem.

Forlik og erstatninger
Når det reises erstatningskrav eller søksmål mot statlige universiteter og høyskoler, er det formelle utgangspunktet at det er staten ved departementet som er rette part i saken. Ved rettstvister åpner universitets- og høyskoleloven for at departementet kan delegere partsmyndighet til underliggende universiteter og høyskoler.

I forbindelse med de forlik som er inngått i saken, har Regjeringsadvokaten bistått Kunnskapsdepartementet i forliksforhandlingene. Departementet har foretatt en selvstendig vurdering av sakene, men ikke deltatt i selve forhandlingsmøtene. Myndighet til å treffe endelig beslutning om inngåelse av forlik ligger imidlertid i departementet. Dette innebærer at departementet må gi fullmakt før Regjeringsadvokaten kan inngå bindende avtale på vegne av departementet. Forhandlingene har fra Regjeringsadvokatens side vært ført med grunnlag i gjeldende norsk erstatningsrett, med sikte på å komme frem til et erstatningsbeløp svarende til det en domstol ville ha kommet frem til.

Staten v/Kunnskapsdepartementet har, med bakgrunn i sannsynlig årsakssammenheng, inngått seks forlik. Dette gjelder fire forlik med etterlatte etter personer som er døde og to forlik med skadelidte. To saker ligger nå til behandling i departementet.

Det ble inngått tre forlik med etterlatte i Jon Lilletuns statsrådsperiode (inngått i 1999). Det er videre inngått to forlik i juli og desember 2004 mens Kristin Clemet var statsråd. Det er inngått ett forlik etter at Øystein Djupedal ble statsråd.