Budsjettdebatt i styret (7.12.06, 10:12)

Universitetsavisa rapporterer direkte fra dagens styremøte ved NTNU. Styremøtet starter med å diskutere en sak som ikke står på sakskartet - Rosenborgsaken som nå verserer i media.

REKTOR innledet styremøtet med en orientering om Rosenborgsaken. - Vi har ingen ting å skjule, sa rektor. - Vi vil legge fram alle opplysninger i saken.

Styremøtet har nettopp startet, og rektor innleder med å orientere om Rosenborgsaken. Både NRK TV og Adresseavisen er representert i "presselosjen" i tillegg til Universitetsavisa (UA).

Etter rektors orientering, vil det bli en pause med anledning for pressen til å stille spørsmål.

Følg med her på UA, saken fra styremøtet blir løpende oppdatert utover dagen.

Kreftsaken
Dagens styremøte åpnet med at rektor redegjorde for styret om bakgrunn for og status i kreftsaken som har versert i media den siste uken. Rosenborgsaken kom opp i 1997. Da ble det rapportert om fire personer fra botanikkmiljøet som hadde fått kreft. De hadde vært tilknyttet instituttet fra 1970-tallet.

NTNU innledet da et samarbeid med Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital, og vurderingen var at det var "en viss sannsynlighet" for sammenheng mellom krefttilfellene og arbeidsmiljøene. NTNU iverksatte en oppfølging av en utvalgt gruppe i de aktuelle miljøene, orienterte de berørte i saken, og gikk åpent ut om dette på en pressekonferanse i 1997.

RIGMOR AUSTGULEN etterlyste informasjon om bygningsmessige tiltak som er gjort for å sikre helsen til de ansatte. Trond Singsaas lovte å komme tilbake med nærmere opplysninger i løpet av dagen.

I 1999 ble erstatningskrav avgjort ved forlik i regi av Regjeringsadvokaten. NTNU hadde en tilretteleggerrolle i forbindelse med forhandlingene.

Videre ble et mulig forskningsprosjekt initiert av Kreftregisteret og Arbeidsmedisinsk. Dette ble imidlertid satt på hold i påvente av et internasjonalt forskningsprosjekt som var på trappene. I 2003 ble fire nye krefttilfeller kjent, fra nye miljøer og tidsperioder. Siden er to nye tilfeller blitt kjent.

Nå samarbeider STAMI, Kreftregisteret og Arbeidsmedisinsk avdeling om bredere statistisk undersøkelse av NTNU-studenter og –ansatte i relevante miljøer.

- Resultater fra samkjøring mellom Kreftregisteret og student- og ansattedata ventes klare om noen uker. Denne undersøkelsen er støttet av NTNU teknisk og økonomisk, fortalte rektor Torbjørn Digernes.

FLERE STYREREPRESENTANTER ga støtte til rektors erklæring om full åpenhet. Morten Loktu ville vite mer om hva NTNU gjør i forhold til de som er berørt av denne saken.

Styret vil ha full åpenhet
- Det er en veldig alvorlig sak dette her, sa An-Magritt Jensen. Her er det svært viktig at man ikke får inntrykk av at NTNU har noe å skjule. Men jeg føler at det halvveis faller noen lik ut av skapet når jeg leser avisen om morgenen, sa en bekymret Jensen.

- Jeg synes det er veldig positivt at rektor signaliserer at man ikke skal legge skjul på noe informasjon. Jeg har fått følelsen av at det har vært vanskelig å få full oversikt tidligere, men det kan også ha sammenheng med at mange faktorer i saken var til dels lite utredet, sa Kristin Dæhli.

- Det må nærmest øremerkes personer fra NTNU-ledelsen nå, slik at vi har døgnkontinuerlig kontakt med media. Det må ikke skapes et inntrykk av at NTNU ikke har kommentarer til media, sa Svein Lorentzen.

- Først og fremst er det viktig at alle de som er berørt i saken, og som har hatt tilhold i de aktuelle laboratoriene får svar på alle spørsmål når de henvender seg til NTNU, til enhver tid, mente Morten Loktu.

PRESSEPAUSEN er over og styremøtet fortsetter. Rektor får bl.a. spørsmål om hvorfor NTNU sa nei til undersøkelsen Kreftregisteret foreslo. Rektors svar får du kanskje på MidtNytt i kveld.

Media krever sitt
- Kommunikasjon er et fag, og her må vi tenke godt gjennom hvordan vi kommuniserer med omverdenen i en krisesituasjon. Åpenhet er et absolutt krav, sa Dæhli.

- Jeg er helt enig med styret i at vi må ha en systematisk kommunikasjonsplan for å følge opp media kontinuerlig, og ikke minst å følge opp når resultatene fra undersøkelsene kommer på bordet, svarte rektor.

Nå er det ti minutter pause, der ledelsen stiller opp for radio- og fjernsynsintervjuer etter orienteringen om foreløpig status i Rosenborgsaken.

MINDRE PENGER, MEN LIKE BLID: Til tross for et visst alvor under budsjettorienteringen, fikk NTNUs finansminister Frank Arntsen tendenser til latterkrampe da Universitetsavisas fotograf ble litt vel nærgående med kameralinsa.

Styret samles igjen
Etter at media har fått sitt, går styret over på sak 77/06 og 78/06 – to økonomisaker hvor den ene dreier seg om budsjettprosessen for 2008, samt de konkrete fordelinger for 2007.

Vi har et budsjett foran oss i 2007 med relativt stramme rammer, for å si det forsiktig, sa økonomidirektør Frank Arntsen.

- Vi har bygd ned våre reserver, derfor blir 2007 og 2008 kritiske år for NTNU, understreker Arntsen. - Vi mangler bl.a. 25 millioner til å ta vare på bygningsmassen vår kommende år. Arntsen varsler at han kommer tilbake til styret med nærmere detaljer til våren.

REDUSERTE RESERVER: - Det er bra at avsetningene nå er bygd ned, men det vil kreve budsjettdisiplin framover, sa styreleder Marit Arnstad.

- Det foreligger en rekke ønsker og behov som ikke er fullfinansiert eller følges nærmere opp i 2007, fortsatte Arntsen, og nevnte trådløs campus, nanosatsingen, Faros, forskningsfartøyet Gunnerus, litteraturkjøp og drifting av universitetssykehuset som områder som vil ha færre tilgjengelige midler enn ønskelig til neste år.

- Oppsummert: vi har et strategisk bilde som viser forbedring, men vi skal heller ikke legge skjul på at vi har et økonomisk bilde for 2007 som ikke gir oss store handlingsrom utenfor rammene, avsluttet Arntsen.

Økonomi for ikke-økonomer
Arntsen fikk skryt av styret for et leseverdig og pedagogisk godt dokument. Austgulen lurte på hvordan ledelsen ønsker at styret skal forholde seg til budsjettprosessen, det vil si på hvilket detaljnivå styret skal gå inn på hvert enkelt punkt i budsjettet.

- Budsjettdokumentet fra økonomidirektøren i sak 78 er forbilledlig og fritt for nyord og økonomsjargong, istemmet Svein Lorentzen.

OMPRIORITERING: - Jeg vil sette nytt bibliotek på Dragvoll på førsteplass, nanoteknologi som nummer to, sa Kristin Dæhli.

An-Magritt Jensen foreslo i likhet med Lorentzen at det skal stemmes over spørsmålet om biblioteksutbygging skal settes øverst på listen over tiltak som skal prioriteres. Jensen satte også spørsmålstegn ved hvorvidt det er realistisk å utdanne så mange Phd-kandidater som ledelsen legger opp til, all den tid det kuttes i fakultetenes budsjetter.

Marit Arnstad lurte på om ikke kvinnesatsingen er altfor lite ambisiøs.

- Når det gjelder å stimulere kvinnerekruttering, er det viktigere å se på hele tiltakspakken enn på prosentene. Selv om vi bare hadde ansatt kvinner, vil det ta tid, svarte Digernes.

REKTOR: - Hvis vi reduserer midlene til infrastruktur, vil det gå utover den faglige aktiviteten.

Rektor svarer nå på spørsmål fra styret om de enkelte punktene i det 23 sider lange notatet om strategiske mål og fordeling av bevilgning for 2007. Notatet som er oppe til styrebehandling kan du lese her.

Bedre kostnadsstyring
- Vi er nok der at hver million smerter når vi nå skal flytte på de, etter å ha høvlet og høvlet budsjettet inn til beinet, sa Digernes. Det finnes eksempler på institutter som har en lønnsandel på 104 prosent, og det er klart at det kan vi ikke leve med en slik kostnadsstyring, sa Digernes.

- Det er veldig mange mål og prosenttall i dette dokumentet, men jeg ser at vi allerede er på etterskudd på flere av områdene, påpekte Terje Wahl, som spurte rektor om målene er oppnåelige. Særlig uttrykte han skepsis til om det er realistisk å øke utdannelsen av Phd-kandidater til 350 i året, en økning på hele 40 prosent.

- Vi har omtrent ett tusen førstestillinger og 1200-1400 stipendiater ved denne institusjonen, så målet om å uteksaminere 350 Phd-kandidater er helt klart oppnåelig, men noen miljøer har i øyeblikket vanskeligere for å få sine gjennom enn andre, innrømte Digernes.

VEILEDNING VIKTIG: - Husk at en økning i antall doktorkandidater krever en tilsvarende styrking av veilederfunksjonen, understreket Terje Wahl.

- Når det gjelder handlingsplaner, er de for slappe og lite konkrete, mente Morten Loktu. NTNU bør dessuten være i fremste rekke på områder som HMS, miljøledelse, energieffektivisering, trådløs campus, kvinneandel – ambisjonene må være helt klare og nedfelt i dokumentet, fortsatte han.

- Også nanosatsingen må tas på alvor i forhold til HMS-problematikk. Hos oss i Statoil behandler vi disse materialene som asbest, altså materialer som må behandles med den største forsiktighet, understreket Loktu.

- Jeg ønsker ikke at vi skal ha beskjedne mål, men at NTNU må sette fullt trøkk på, slik at vi ikke tilpasser oss et lavere og mindre ambisiøst aktivitetsnivå, sa Sverre Bugge Midthjell.

- Dette dokumentet var en fryd å lese, skrøt Siri Beate Hatlen av Arntsens budsjettdokument. Det er rett og slett morsomt å se sammenhengene mellom hva vi har å rutte med, og hva vi kan få til. Men nå er det tydelig at universitetene ikke lenger ”vasser i penger”, sa Hatlen.

MATPAUSE: Det er pause i styremøtet, og representantene har satt kursen mot smørbrødfatet.

En travel rektor benyttet pausen til å undertegne en intensjonsavtale med Statoil (for øvrig representert av styremedlem Morten Loktu) om felles nanosatsing.

Etter lunsj vedtok styret rektors tilrådinger i økonomisakene 77 og 78, med en henstilling til rektor om at biblioteksutbygging på Dragvoll prioriteres før nanosatsingen i budsjettforslaget for 2008 og forslag til satsinger utenfor rammen. Tilrådingen kan du lese her.

Tekst og foto: Arne Asphjell og Kenneth Stoltz