En lærepenge for NTNU (12.12.06, 08:43)

Rektor erkjenner at NTNU kunne vært en sterkere pådriver i å klarlegge eventuelle helseskader i Rosenborgsaken. Samtidig påpeker han at det som skjedde har vært nyttig lærdom for NTNU, og har bidratt til at det er trygge forhold ved dagens laboratorier.

LÆRDOM: - Vi har lagt stor vekt på å bygge sikre laboratorier i det nye Realfagbygget, sier rektor Digernes, og legger til at erfaringen fra Rosenborg har gjort at man har hatt ekstra oppmerksomhet på trygge arbeidsforhold.

I samtale med Universitetsavisa, gjentar rektor Torbjørn Digernes det han har presisert flere ganger nå: NTNU lover full åpenhet om Rosenborgsaken – alle opplysninger det spørres etter blir fremskaffet så langt det lar seg gjøre; og han uttrykker medfølelse med dem dette gjelder. Han forstår at dette er en tragisk sak for de som er berørt.

- Vår dør vil alltid være åpen, de som måtte føle behov er velkommen til å ta kontakt, er rektors oppfordring.

Samtidig understreker han at saken nå ligger 20 – 30 år tilbake i tid, og at det er helt andre forhold på laboratoriene i det nye Realfagbygget enn det var på Rosenborg på 70- og 80-tallet.

Lokalene bygd for andre formål
- Lokalene på Rosenborg var opprinnelig bygd for lærerutdanning, og ble senere utvidet til å omfatte hovedfagsutdanning i realfag. Lokalene ble brukt til oppgaver de ikke var laget for opprinnelig, det manglet for eksempel tilstrekkelig avtrekk, noe som i dag er standard i slike laboratorier, påpeker rektor.

- Rosenborgsaken kom opp første gang i 1997 da vi var midt under planleggingen av Realfagbygget, og det gjorde at vi ble ekstra oppmerksom på de forhold som gjelder sikker laboratoriedrift, understreker rektor, som mener det er meget trygge og sikre forhold i dagens laboratorier ved NTNU.

- Ansatte og studenter har ikke noe å frykte i dag, mener rektor

- I tilbakeblikk, er det noe du mener burde været gjort annerledes i NTNUs håndtering av denne saken?

- Når vi ser tilbake burde nok NTNU ha vært en sterkere pådriver for tidligere å få gjennomført en undersøkelse som eventuelt kunne se om det var en sammenheng mellom krefttilfeller og forholdene på Rosenborglabbene, erkjenner rektor.

- Hva blir den videre framdrift i saken fra NTNUs side?

- Nå er det nedsatt to utvalg som skal se nærmere på dette. Et regjeringsoppnevnt utvalg ved Justisdepartementet som skal granske nærmere både Kunnskapsdepartementets og NTNUs håndtering av denne saken. I tillegg er et rådgivende medisinsk ekspertutvalg oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. For oss vil det ikke være naturlig å ta initiativ som ikke er forankret i arbeidet til det sistnevnte utvalget, sier Digernes.

- Men det som er i gang er undersøkelsen i regi av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) der personnummer fra NTNU kobles til kreftregisteret for å se om det er en overhyppighet av krefttilfeller blant studenter og ansatte som var ved Rosenborg i den aktuelle perioden.

- Når vil resultatet fra denne undersøkelsen foreligge?

- Det kommer om noen uker, like over nyåret, og da vil vi ha et grunnlag for å bestemme hva vi gjør videre, sier rektor.

- Men det er jo allerede utbetalt erstatninger. Er ikke det en innrømmelse av skyld?

- Nei, i et forlik ligger det ikke nødvendigvis erkjennelse av skyld. Erstatningssakene har vært behandlet av Regjeringsadvokaten og Kunnskapsdepartementet. Det er også departementet som utbetaler erstatningen. NTNU har bare levert grunnlagsmateriale til forliksforhandlingene, opplyser rektor.

Tekst og foto Arne Asphjell