Ønsker flere utenlandske forskere ved NTNU (20.12.06, 06:19)

I 2010 skal minst femti prosent av nyansatte komme fra en annen institusjon enn NTNU. Minst femti prosent av disse igjen skal komme fra internasjonalt fremragende universiteter i utlandet, framgår det av NTNUs nye strategiplan.

SKRYT FRA FORSKNINGSRÅDET: - NTNU har kommet langt og er best i klassen i ERA-MORE-prosjektet her hjemme. Dere er også først ute med å undertegne det europeiske charteret, The Code of Conduct for Recruitement of Researchers, som ikke engang vi i Forskningsrådet har undertegnet ennå, sa Hans M. Borchgrevink (t.v.). Prorektor Astrid Lægreid og Øyvin Sæther fra Enhet for forskning og nyskaping (t.h.) lytter interessert til Forskningsrådets mann.

- Stortingsmeldingen Vilje til forskning understreker at internasjonal forskerrekruttering er et uttalt politisk mål.

Forskningen i Europa taper terreng til USA, og industrien taper til Østen.

Derfor har EU som mål at Europa blir ett stort felles område for forskning, fortalte spesialrådgiver Hans M. Borchgrevink fra Norges Forskningsråd, da han torsdag deltok på et seminar på Gløshaugen med internasjonal forskerrekruttering og mobilitet som tema.

NTNU tidlig ute
Ifølge Borchgrevink må Europa rekruttere 700.000 nye forskere innen 2010 hvis de skal nå sine mål om å holde konkurransekraften på forskningsfronten i hevd. ERA-MORE er ett av virkemidlene for å nå dette målet.

ERA-MORE er et EU-prosjekt med to hovedområder. Det ene heter ERA CAREERS, og er forskerportalen til Europa på nett. Her skal en i prinsippet kunne finne fram til alle forskerstillinger som lyses ut innenfor høyere utdanning i Europa.

ERA-MORE består også av et europeisk nettverk av mobilitetssentra, som skal hjelpe utenlandske søkere med spørsmål av både praktisk og faglig art. Det er hittil opprettet 200 slike ”helpdesker”, og NTNU er det første universitetet i landet som tilbyr denne tjenesten.

Fokuset er i første omgang rettet mot innkommende forskere, og arbeidet er todelt, forteller Kathrine Vangen ved Internasjonal seksjon:

- I fase 1 skal helpdesken gi informasjon om faglige muligheter, om velferdsgoder, og om formaliteter. Dette skal gjøre forskeren motivert til å søke en stilling ved NTNU. I fase 2 er det bistand på stedet som er i fokus: vurderingsprosessen, mottak, faglig og sosial integrering. Tiltakene i fase 2 er avgjørende for å få en velfungerende forsker som trives, mener Vangen.

SKRYT TIL FORSKNINGSRÅDET: - Vi har en klar ambisjon om å gjøre tilsettingsprosessen mindre tidkrevende og langdryg, sa Astrid Lægreid. - Samarbeidet med Forskningsrådet er helt avgjørende for å få dette til å fungere på en god måte, tilføyde NTNUs prorektor for forskning. Kathrine Vangen (t.h.) har ansvaret for internasjonale samarbeidsavtaler ved Internasjonal seksjon.

Vanskelig å få tak i forskere
Det finnes ikke empirisk grunnlag for å hevde at forskningen og publiseringskvaliteten blir bedre av at det kommer forskere fra utlandet, slik en seminardeltaker etterlyste.

Men det er en kjensgjerning at det ikke er bare enkelt å rekruttere nye forskere, nesten uansett hvor de kommer fra.

- Vi har problemer med å få tak i nok norske stipendiater. 48 av 60 stipendiater fra IVT det siste året er utenlandske, fortalte førstekonsulent Eli Meistad fra IVT-fakultetet.

- Men også våre utenlandske ansatte møter en rekke praktiske problemer i Norge. Det er ofte vanskelig å leie leilighet, og enda verre å kjøpe leilighet. Det er lang behandlingstid for å få arbeids- og oppholdstillatelse, skattekort, og dermed også lønn, fortsatte Meistad.

- Vi må gjøre noe med prosedyrene våre hvis vi skal bli flinkere til å rekruttere de beste, enten de er norske eller utenlandske. Særlig tar ansettelsesprosessene alt for lang tid, understreket fakultetsdirektør Geir Walsø fra NT-fakultetet.

- UDI er for trege
Utlendingsdirektoratet fikk sin del av skylden for at forskermobiliteten er så lav som den er.

- En mann fra Tyrkia oppsøkte nylig den norske ambassaden i Ankara med tilsettingsbrev som stipendiat fra NTNU. Der fikk han beskjed om at behandlingstiden i UDI var minst seks måneder. Da sa han takk, men nei takk, til forskerjobb i Trondheim, fortalte førstekonsulent Hans-Richard Sliwka ved Internasjonal seksjon.

Også Forskningsrådet mener at det er svært upraktisk med så lang behandlingstid i UDI, som ofte kommer på toppen av en tidkrevende ansettelsesprosess ved selve institusjonen. De beste forskerne er sjelden villige til å vente i nærmere ett år fra de søker og til de kan begynne i ny jobb, i et nytt land.

- Det viktigste er å få personnummeret på plass først - raskt. Det vil løse mange av de andre problemene som en ny forskerrekrut fra utlandet vil møte her i Norge, mente Borchgrevink.

En annen utfordring er å skaffe arbeid til ektefelle, barnehageplass eller skoleplass til barn, og ikke minst bolig til forskerne som kommer.

- Forskning er en internasjonal dugnad, en dugnad hvor NTNU ønsker å bidra i fremste rekke. Når dette systemet fungerer slik som vi håper på, vil det føre til at utenlandske forskere vil få mer tid til forskning, og bruke mindre tid på praktiske problemer i hverdagen, konkluderte prorektor Astrid Lægreid.

Tekst og foto: Kenneth Stoltz