ROSENBORGSAKEN:
Anbefaler ikke masseundersøkelse (19.12.06, 10:43)

Overlege Håkon Lasse Leira advarer mot en helseundersøkelse av alle med Rosenborgbakgrunn. – Det er viktig at NTNU ikke setter i gang noe overilt, sier Leira.

Overlege Håkon Lasse Leira ved Arbeidsmedisinsk avdeling NTNU har vært NTNU-ledelsens medisinske rådgiver i den såkalte Rosenborgsaken.

I et intervju med Adresseavisen sier Leira at det vil være uetisk av NTNU å gjennomføre en masseundersøkelse av alle de vel 7.000 som kan være berørt av forholdene ved laboratoriene på Rosenborg.

- Behandlingsmuligheter og overlevelse er blitt mye bedre, likevel er kreft den sykdommen folk frykter, sier overlege Håkon Lasse Leira. Arkivfoto.

Kan gi falske alarmer
- Medisinske tester skiller ikke tydelig, sier Leira til Adresseavisen. - Her er det snakk om sjeldne kreftformer, og en masseundersøkelse vil gi langt flere falske alarmer enn virkelige funn, mener Leira.

- Derfor vil en slik undersøkelse skape mye unødig uro og angst, samtidig som undersøkelsen også kan gi falsk trygghet, hevder Leira.

Leira mener også at eventuelle sykdomstilfeller som skyldes laboratoriene på Rosenborg vil ha vist seg nå, over 15 år etter at den tids laboratorier var i bruk.

- Blod- og lymfekreft utvikler seg relativt raskt. Jo lengre tid det er gått etter eksponering, jo mindre risiko er det for å utvikle kreft, fastslår overlegen.

Kreft er en alderssykdom
Leira peker på at kreft er først og fremst en alderssykdom, og at det registreres en økning i antall tilfeller i den vestlige verden på en prosent i året.

- Det er ting vi spiser, puster inn eller gjør som fører til at vi får kreft, opplyser Leira, som også trekker fram at kjemisk eksponering på arbeidsplassen kan spille en viss rolle.

– Benzen utsettes vi for når vi fyller bensin, sier Leira. – Hundre mennesker kan få samme eksponering men reagere ulikt, påpeker han. – Det er fordi vi har ulikt genetisk utgangspunkt og ulik historie med hensyn til tidligere eksponering.