STUDENTRØSTEN:
Avskjedsord fra Studenttingslederen (22.12.06, 13:15)

Leder for Studenttinget, Harris Utne, slutter ved årsskiftet. Her er hans tilbakeblikk på en aktiv periode i studentpolitikken.

Da går det mot jul og et nytt år. For oss tillitsvalgte blant studentene betyr det at noen av oss skiftes ut. Derfor er dette siste glimt fra Studenttinget 2006. Jeg har ikke tenkt å ramse opp ting som har vært i løpet av året, men heller fokusere på to ting som har vært i 2006 men som ikke er mindre viktig i året som kommer: Campusutvikling og NTNUs ambisjoner om å bli internasjonalt fremragende.

Campusutvikling
Jeg tror arbeidet som har vært gjort det siste halve året med campusutvikling har hatt en avkastning som er mye mer enn bare det som går på utvikling av bygningsmasse. En har hatt en god, og svært etterlengtet, anledning til å tenke sammen på hva som er viktig for NTNU. Resultatet er de to siste styrevedtakene om premisser for videre utvikling og konkretisering av tiltakene det skal munne ut i.

Som kjent fra styremøtet i mai valgte NTNU å gå videre med to-campusalternativet. I følge stemmeforklaringene fra møtet mente flertallet i styret at NTNU ville vært bedre tjent med videre utvikling basert på en encampusmodell, men den statlige finansieringen var for uavklart.

Studentene mener at en encampus ville ha vært det beste for universitet på sikt. Nå har imidlertid fokus vært på å utvikle Dragvoll campus. Da er det særs viktig for studentene at de samme kravene til bedret læringsmiljø blir tatt med videre også i denne modellen.

Samarbeid for studiebyen
Uansett utvikling må NTNU satse hardt på et bra samarbeid med kommunen, SiT, HiST og fremfor alt de frivillige studentorganisasjonene i Trondheim. Dette må til for at NTNU og Trondheim også i fremtiden skal kunne profitere på den unike studiekulturen i byen. Dette er og blir ett av de viktigste rekrutteringsfortrinnene for å få engasjerte og kompetente søkere til universitet i fremtiden.

Staten har det siste ordet
Staten skal ha et siste ord i saken. La oss håpe at de behovene NTNU har og det NTNU ønsker å bidra med nasjonalt og internasjonalt blir løftet frem til noe en ønsker å satse på. Stortinget følger i hvert fall med. De vedtok å legge til en merknad i årets satsbudsjett om campusutviklingsprosjektet i Trondheim og samarbeidet mellom de store institusjonene i Trondheim.

Hvorfor skal en være god?
Året har vært preget av en omfattende stategiprosess. Den har vært bra forankret og produktet gir tydelig retning. Men det er ikke uproblematisk likevel.

Ikke bare står en ovenfor den vanskelige fasen hvor dette skal settes ut i live. Det er også slik at ikke alle i universitetsverden synes at det å ha ambisjoner på høyeste nivå og klatre på rankinglister er noe å strebe etter. Det er noe amerikansk og unorsk over det å basere seg på sammenligning med andre fremfor gammel, norsk tradisjon med ”en kjenner igjen kvalitet når en ser det”.

Hvorfor skal en være god? Det å være eller bli internasjonalt fremragende går ut på å være god, men er det et poeng i seg selv? For meg skal NTNU være god fordi universitet bidrar til verdiskaping og fornying i det norske samfunnet som ingen andre kan. NTNU må være tydelig på samfunnsrollen i en verden der kunnskap og krav fra samfunnet øker fra alle kanter.

For å klare dette må NTNU være helt i tet på de faglige spissområdene sine, og det er en på mange områder allerede. Men NTNU burde også hatt et fortrinn på mer sammensatte problemer. Arvid Hallén, adm.dir. i Forskningsrådet, hadde en kronikk i Dagbladet tidligere i høst (22.09) med tittelen ”Kritisk kunnskap om klimaendringer”. Her var poenget at klimaforskning blir sett på som en ”avgrenset, naturvitenskapelig forskningsaktivitet” uten at det er koblet med for eksempel ”samfunnsforhold, sosial- og økonomisk utvikling, næringsvirksomhet, økosystemer og helseforhold”. Her burde NTNU vært på banen.

Det som kan telles teller mest
Tilbake til rankingslistene: Hvor lett er det å telle verdiskaping og fornying i det norske samfunnet? Telling av antall publikasjoner og avlagte studiepoeng gir produksjon innenfor et område men ikke automatisk svar på om en oppfyller rollen sin. Jeg har ikke noe imot målstyringen i seg selv, men en må være observant på at denne metoden ikke favner alt. Det blir raskt slik at det som er enklest å telle er det som teller mest.

Jeg er selvsagt opptatt av at en utdanning fra NTNU skal være så god som mulig. En kan telle en utdanning så mye en bare vil, men det er til syvende og sist studentenes egen oppfattelse av studiet og de som senere får dra nytte av kunnskapen som kan si noe om dette sikkert.

Takk for oss.

Det var siste ord fra årets Studentting. Da vil jeg ønske alle god jul og godt nyttår!

Vennlig hilsen
Harris Utne
Studenttingsleder NTNU 2006