Stadig dyrere tidsskrifter (3.1.07, 06:37)

Men nå er grensen nådd. NTNU mister tilgang til 778 fagtidsskrifter på grunn av brudd i forhandlinger mellom universitetsbibliotekene og Blackwell Publishing.

Universitetsbibliotekene har i høst forsøkt å komme fram til en lisensavtale med Blackwell Publishing for tilgang til forlagets elektroniske tidsskrifter.

Dette har ikke lykkes, så heretter vil bibliotekbrukere ved NTNU og de øvrige universitetene i landet ikke lenger ha elektronisk tilgang til 778 tidsskrifttitler som inngår i den tidligere pakkeløsningen med Blackwell.

FAKTA

De ti tidsskriftene fra Blackwell med flest nedlastede artikler ved NTNU: Annals of the New York Academy of Sciences Conservation Biology FEBS Journal Journal of the American Ceramic Society Journal of Animal Ecology Journal of Applied Corporate Finance Journal of Fish Biology Molecular Ecology Oikos The Plant Journal

Forlagene presser kundene
I fjor pågikk en lignende dragkamp med den nederlandske forlagskjempen Elsevier, som har en avtale verd omkring ti millioner med UBiT. Denne konflikten løste seg til slutt.

Avtalen med Blackwell er med sine 1,5 millioner kroner i året betydelig mindre, men ikke mindre viktig, da en rekke av tidsskriftene er helt nødvendige for universitetenes forsknings- og formidlingsvirksomhet.

Med denne privilegerte posisjonen dikterer utgiverne i praksis priser og betingelser for tilgang til sine tidsskrifter. Dette kan ikke universitetsbibliotekene leve med stort lenger.

- Blackwell har tidsskrifter innen alle våre fagområder, så dette vil merkes for alle våre brukere, het det mandag i en felles pressemelding fra bibliotekdirektørene ved universitetene i Oslo, Tromsø, Bergen og Trondheim.

- Hvordan har dere havnet i denne konflikten med en av de største aktørene blant de vitenskapelige forlagshusene, bibliotekdirektør Ingar Lomheim?

- Blackwell varslet 7 prosent prisøkning, og i kombinasjon med lisensbetingelser vi vanskelig kunne akseptere, ser det altså nå mørkt ut i forhold til at vi kan komme til enighet med det første, forteller Lomheim.

Omkring 80 prosent av direktørens årlige innkjøpsbudsjett på 39 millioner kroner er bundet opp i abonnementsutgifter.

- Nå kan det i stedet bli aktuelt å bruke de sparte pengene fra Blackwell-avtalen på andre bøker og tidsskrifter, sier Lomheim, som likevel gir uttrykk for et håp om at Oxfordforlaget heller vil lempe litt på kravene enn å lempes ut av den norske universitetsporteføljen.

SNART TOMT FOR PAPIR: Hovedbibliotekar Anita Hagen titter i siste nummer av Journal of Microscopy, som heretter kun blir å finne i elektronisk form på Universitetsbiblioteket – så fremt det oppnås enighet med Blackwell Publishing.

Mye vil ha mer
Det er i grove trekk tre årsaker til at universitetsbibliotekene har brutt samarbeidet med Blackwell Publishing:

- For det første fremstår prisøkningen på sju prosent som uforholdsmessig drøy når vi sammenligner med den generelle konsumprisindeksen, mener Lomheim. Når han heller ikke har sett noen som helst dokumentasjon fra forlaget på kostnadsøkninger som forsvarer eller står i stil med prisøkningen, mener Lomheim det er grunn til å reagere.

Mange institutter abonnerer også på fagtidsskrifter som er helt ukjente for biblioteket. Men dersom et institutt sier opp abonnementet sitt, krever Blackwell at universitetsbibliotekene overtar abonnementet.

- Blackwell legger rett og slett denne utgiften over på bibliotekene, for de ønsker ikke å miste inntekter. For oss er dette et helt hårreisende prinsipp, som vi ikke kan gå med på, supplerer hovedbibliotekar Anita Hagen ved UBiT, som sitter i universitetsbibliotekenes lisensutvalg.

- Når vi abonnerer på papir slipper vi moms. Med digitale abonnementer må vi derimot betale 25 prosent moms, og derfor blir det mindre penger å kjøpe inn litteratur for, påpeker Hagen.

Noe av denne kostnadsøkningen kompenseres ved at man sparer arbeidet og magasinplassen som de trykte tidsskriftene krever, og forlagene gir dessuten normalt en såkalt e only-rabatt på ti prosent.

- Problemet er bare at Blackwell ikke er villige til å tilby mer enn fem prosent av denne digitale rabatten, sier Hagen.

I sum ser derfor regnestykket dårlig ut, særlig når innkjøpsbudsjettet til UBiT står på stedet hvil fra i fjor. Inflasjon, moms og prisøkninger gir mindre rom for anskaffelse av ny faglitteratur i 2007.

Det største problemet er likevel at fagmiljøene ved NTNU er helt avhengige av en lang rekke av tidsskriftene som nå blir mindre tilgjengelig. Det beklager både Hagen og Lomheim sterkt, men gjentar at universitetsbibliotekene ikke har økonomi til å la seg presse til det ytterste av Blackwell.

- Vi krever ikke så mye, men de er veldig steile på den andre siden av forhandlingsbordet, og vi har ikke mer å gi, understreker Hagen.

Vil tilby gratis innlån
For å gjøre ulempen minst mulig for brukerne kommer bibliotekene til å tilby gratis innlån av artikler. Abonnementer som betales direkte av instituttene, vil ikke bli berørt. Og tilgangen til tidsskriftene er ennå ikke stengt, så det kan fortsatt være tid til å laste ned akkurat den artikkelen du hadde tenkt å se nærmere på før jul.

Men selv om Lomheim håper på en løsning i løpet av året, legger han ikke skjul på at brukergruppene må belage seg på måneder uten tilgang til de knappe 800 tidsskriftene fra Blackwell.

Internasjonalt utgis det om lag 2.5 millioner vitenskapelige tidsskriftartikler hvert år gjennom om lag 24.000 tidsskrifter. Før ble vitenskapelig kunnskap formidlet gjennom trykte tidsskrifter og bøker, men stadig mer av bibliotekenes budsjetter bindes opp i digitale informasjonsressurser. Det betyr at et økende antall av bibliotekenes tidsskrifter ikke lenger mottas i papirform, men kun er tilgjengelige for brukerne på nettet.

De tradisjonelle abonnementene er erstattet av lisensavtaler med utgivere om tilgang til deres tidsskriftdatabaser. Gjennom oppkjøp og fusjonering kontrolleres dette markedet nå av noen få store aktører, som Blackwell – som ble kjøpt av Wiley & Sons for 7 milliarder kroner sist i november.

Tekst og foto: Kenneth Stoltz