FRA HORNET PÅ VEGGEN:
Asbjørn Aune: Funderinger fra sidelinjen (4.1.07, 13:05)

Etter femti år på Gløshaugen har en mye å se tilbake på, men også tid til å fundere over hva det nye året og de etterfølgende vil bringe. Jeg har fundert på hvilken retning NTNU vil utvikle seg i de neste fem årene.

FRA HORNET PÅ VEGGEN er en spalte med innlegg fra erfarne universitetsfolk med meninger om livet ved universitetet.

Ingen kan som bekjent si noe sikkert om fremtiden, men noen har posisjoner der de har større innflytelse på dagens beslutninger enn andre. Disse har større muligheter til å påvirke det som skjer etter sine egne ideer.

Det er viktig at det er de synlige personene som tar avgjørelsene og at beslutningene peker i en retning og ikke spriker som nålene i en nålepute.

MIT som modell
Så vidt jeg husker forestilte skaperne av NTNU seg et universitet med et nasjonalt hovedansvar for teknologi. Det skulle bli Norges MIT (Massaschussets Institute of Technology), selv om skaperne nok innerst inne visste at ressursene ville bli for små til å nå helt frem til det målet.

Men retningen var klar fordi forholdene lå godt til rette for en slik utvikling. MIT er et teknologisk universitet av første klasse med ”noe i tillegg”. Dette ”tillegget” er av fremragende kvalitet, men teknologi er hovedprofilen.

Gamle NTH hadde et rimelig bra internasjonalt omdømme som teknologisk universitet, men kunne bli enda bedre.

NTNU uten hovedprofil
Søker man på Internett etter hovedprofilen, fremstår NTNU i dag uten noen hovedprofil. Dette ble påpekt av flere – også eksterne foredragsholdere – under det seminaret NTVA arrangerte i april 2006 om hvordan NTNU skal kunne bli blant de beste teknologiske universitetene i Europa innen 2020.

Skal så kunne skje, må nødvendigvis teknologi prioriteres tydelig fra universitetets styre og toppledelse.

80/20-regelen - Paretoprinsippet - gjelder i så å si alle situasjoner, fra topplederens bruk av tid til den enkelte ansattes prioriteringer av jobbenes rekkefølge innenfor de gitte frihetsgradene.

Teknologi viktigst
Hvis MIT er det universitetet NTNU skal strekke seg etter, må teknologi være viktigst. Jeg tviler sterkt på at NTNU i løpet av tretten år kan bli rangert blant de ti beste universitetene i Europa på alle de 18 områdene som i dag møter deg på NTNUs hjemmeside.

Det at sivilingeniører arbeider innenfor mange av NTNUs andre fagområder, krever ikke at NTNU skal være blant de beste universitetene i Europa innen disse.

Spesielt hvis dette fører til at IVT-fakultetet – det største teknologiske fakultetet - sultefôres økonomisk til fordel for ikke-teknologiske områder.

Så mitt spørsmål til meg selv og eventuelle lesere blir: Peker utviklingen ved NTNU klart i retning av et internasjonalt anerkjent teknologisk universitet eller mer mot et fremtidig norsk landsdelsuniversitet av rimelig bra standard?

HVORFOR fikk ikke myndighetene oversendt to tocampusalternativ, spør professor Asbjørn Aune.

Encampus fortsatt aktuelt?
I nær fremtid skal NTNUs styre velge en av to samarbeidspartnere for videre utbygging av universitetet. Jeg antar at den utbyggeren som blir valgt vil påvirke kostnadsestimatene for utbyggingen. Disse estimatene vil bli en viktig del av beslutningsunderlaget for campusutbyggingen.

Ettersom NTNUs styre har vedtatt en tocampusløsning har jeg fundert på hvorfor Staten ikke fikk oversendt to tocampusløsninger. Det eneste svaret jeg finner er at sterke krefter fortsatt arbeider for en encampusløsning.

Dette leder til funderinger over hvilken campusløsning som blir valgt dersom de to oversendte forslagene økonomisk fremstår likeverdig innenfor de usikkerhetsgrenser alle kostnadsestimater for store utbygninger inneholder, og ikke minst hvor mye billigere det ene alternativet må være for at dette skal bli valgt?

Driftskostnader med i betraktningen?
Så vidt jeg kjenner til har man truffet ganske godt mht kostnadsestimatene for nybyggene på St. Olavs Hospital, men størrelsen av de totale driftskostnadene forbundet med personell og teknisk utstyr – inkludert flyttekostnadene - synes å komme som en overraskelse på svært mange.

Hvis dette er riktig, sitter jeg med et spørsmål til meg selv: Skal et helt sentralt spørsmål vedrørende NTNUs fremtid, inkludert campusløsning, avgjøres av finans- og kulturministrene og i det alt vesentlige være basert på estimater av kostnadene forbundet med å bygge hus?

Ingeniørene syndebukker
NTNU tilbyr i dag utdannelse innen bl.a. teknologi, samfunnsfag, medisin, kunst, arkitektur og ”økonomi/ingeniører”.

Jeg har i det siste fundert over hvorfor ingeniørene som bidro meget sterkt til å gi Norge en økonomisk ryggrad og dermed gjorde velferdsstaten mulig, siden 1970-tallet nærmest er blitt samfunnets syndebukker. De er stort sett de eneste som kollektivt anklages for å overse de økologiske og andre samfunnmessige konsekvenser av sine handlinger.

Barna i forbrukersamfunnet
TV-programmet ”Fakta på lørdag” på NRK 1 den 9. desember fortalte historien om markedsføringen av varer og tjenester mot barn de siste femti årene i USA.

Denne utviklingen har i betydelig grad spilt barna opp mot foreldrene ved å utnytte disses dårlige samvittighet etter hvert som familiestrukturene har endret seg.

Store markedsføringsfirmaer tilbyr sine kunnskaper om hvordan barn kan påvirkes til å bli merketro i svært ung alder. De betaler skolene for å forske på elevenes hverdager og for å finne ut hvordan barna påvirker foreldrene. De trener ungdom til å argumentere overfor foreldrene for å få det de vil ha, og i masetriks for å få viljen sin. Et eksempel er kredittkort før myndighetsalder.

I følge programmet skjer femti prosent av besøkene på hurtigmatkjeder i USA etter barnas valg, og 62 prosent av innkjøpene i USA er helt eller delvis styrt av barn.

Det er 60 millioner barn under 12 år i USA og markedsføringsbudsjettene mot dem er på 15 milliarder dollar.

Det opprettes egne klubber med diskoteker spesialdesignet for barn mellom ti og tolv år, og antallet spa for samme klientell øker kraftig. Firmaene bruker topp psykologer og andre beslektete fagfolk for å finne ut hva 4-10-åringer ønsker seg før de vet det selv.

Fagfolk som representerer de mer ”myke” verdiene enn teknologene, og som forsker på oppdrag av verdensomspennende konsern for å finne ut hvordan de skal få barn og ungdom til å styre foreldrene til å anskaffe sine produkter, har tydeligvis også noe å tenke over.

Skrantende etikk
Oppslag i mellomjula om lønnsutbetalinger fra medisinalfirmaer til sentralt plasserte leger, tyder på at etikken i medisinske kretser heller ikke alltid er helt i orden.

Hvordan det står til med etikken hos en del norske toppledere får man et visst inntrykk av ved regelmessig lesing av Dagens Næringsliv.

Jeg mener overhode ikke at teknologer er bedre mennesker enn andre, eller at teknologer ikke har sett konsekvensene av sine handlinger, men de er ikke alene om å gjøre så.

Etikk i undervisningen
Jeg sitter igjen med spørsmålet: Er man fornøyd med den måten etiske problemstillinger behandles innen alle studieprogrammer ved NTNU, og bør ikke alle NTNUs ansatte ta innover seg at etikk hører dagliglivet til i all undervisning, forskning, formidling og administrasjon?

Med ønske om et på alle måter godt nytt år for NTNU,
Asbjørn Aune