En av verdens fremste klimaforskere, Dr Jim Hansen, sjef ved NASA Goddard Institute for Space Studies, sier til Information.dk at vi må foreberede oss på en annen planet, om vi har planer om å brenne av verdens lagre av fossile brensler for å dekke vårt energibehov.

Han sier: - Hermed mener jeg en planet uden is i Arktis og en planet, hvor opvarmningen er så stærk, at det får omfattende konsekvenser i form af havenes stigen og udslettelsen af arter.

Internasjonale forskere er enige om at den globale temperaturen stiger raskere enn tidligere antatt, og at forandringer i drivhusgass konsentrasjonen er irreversibel.

Likevel sier forskerne er at vi fremdeles har tid til å unngå de alvorligste temperaturendringene. Men det haster! I løpet av de nærmeste tiårene må klimagassutslippene stabiliseres på et akseptabelt nivå. FNs klimapanel (IPCC) sier CO2-utslippene må reduseres med 60-80 % for å unngå økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren.

Kyotoprotokollen forplikter verdens industriland til å redusere utslipp av CO2 og andre klimagasser med 5,2 prosent fra 1990 til 2010, men dessverre vil ikke avtalen på noen måte være nok til å stanse den globale oppvarmingen.

Vi greier ikke klimautfordringen om vi skal dekke veksten i energibehovet med fossile brensler. Det er umulig å nedkjempe de sterkeste drivkreftene bak veksten i energibehov. Da finnes det bare en vei ut av uføret; Aktørene som utgjør de sterkeste drivkreftene bak energiveksten og utslippene av klimagasser MÅ bli en del av løsningen! Med andre ord: Vi må få Olje- og energi-industrien til å bli pådrivere for å redusere CO2-utslippene.

Lavutslippsutvalget (lavutslipp.no) har skissert høyst realistiske tiltak for å redusere klimautslippene fra Norge med 50-80 prosent innen 2050. Dette innebærer imidlertid store teknologiske gjennombrudd, og avansert håndtering av CO2. Her må teknologimiljøene i Trondheim spille en nøkkelrolle.

De planlagte gasskraftverkene på Skogn og Tjeldbergodden kan bli et ledd i løsningen på klimautfordringene. Ved å rense CO2 utslippene og selge denne til oljeindustrien som trykkstøtte, kan CO2 bli en ressurs. En ressurs som gir mulighet til å forlenge levetiden ved flere oljefelt med opptil 10 år. Men det viktigste er likevel at dette kan danne grunnlaget for ren deponering av CO2 under havbunnen i Norskehavet og Nordsjøen, altså uten ekstra oljeutvinning.

Dette kan også bidra til å videreutvikle renseteknologien. Kina vil ta i bruk store mengder kull, olje og gass i årene framover. Da er det viktig at vi har tilgang på god teknologi som gjør at de kan ta i bruk disse fossile brenslene uten å ha store utslipp.

Verdens største by – Chongqing i indre Kina (over 32 mill innbyggere) har inngått en vennskapsavtale med Sør-Trøndelag fylke for å samarbeide om miljøtiltak med utgangspunkt i teknologimiljøene i Trondheim. De neste fem årene skal de bruke over 30 mrd kroner på miljøtiltak.

For ikke lenge siden fortalte geologene ved NGU i Trondheim, at kontinentalsokkelen utenfor Trøndelag er perfekt for å lagre CO2. Tenk om vi kunne bidra til å deponere CO2 for Europa og Norden?

Ved å bygge en infrastruktur for CO2 i Trondheimsfjorden, med mottaksanlegg på Tjeldbergodden, kan vi både sikre oss framtidige industrietableringer hvor biproduktet er store mengder CO2, møte kraftunderskuddet uten å slippe ut klimagasser og samtidig tjene penger på å deponere CO2 fra våre naboland i kontinentalsokkelen vår.

Verdien på å håndtere klimagasser kommer til å øke, og Norge kan igjen bli eksportør av elektrisk kraft produsert uten klimautslipp.

Klimaet tåler ikke status quo eller økning i utslippet av klimagasser. Drivhuseffekten er i gang. Samtidig vil energibehovet øke med nesten 60 % fram mot 2030. Vi kan dempe denne veksten noe, men ikke reversere den. Derfor må vi gjøre industrien og kraftprodusentene til en del av løsningen.

I Trondheim finnes mye av kompetansen og vi kan få storskala laboratorier til å teste og utvikle teknologien og verdikjeden for CO2, på Skogn, Tjeldbergodden og i Norskehavet.

NTNU kan rekruttere studenter, og Sintef forskere, med ambisjoner om å knekke klimakoden i et tverrfaglig samspill. Statoils Forskningssenter kan bli navet for den internasjonale oljebransjens teknologiutvikling innen CO2-håndtering, og vår ambisjon om å etablere et Norsk Senter for Miljøteknologi i Trondheim – kan bli nettopp den fotballtreneren vi trenger for å gjøre samspillet mellom våre kompetansemiljøer godt. Enten vi snakker om NTNU/Sintef, Høgskolene, Statoil, NGU, Enova, Direktoratet for Naturforvaltning, Artsdatabanken eller NINA, som alle holder hus her i byen.

16. januar inviterer vi til åpent seminar i Trondheim for å diskutere dette.

Vi har en historisk sjanse til å bidra med et lite, men kanskje avgjørende gjennombrudd for å berge verden fra de verste klimaendringene. Statsministeren sammenlignet CO2-prosjektene med Kennedys ambisjon om å nå månen innen tiårets slutt. I Trondheim har vi miljøene som kan bygge romskipet. Tar vi utfordringen?

Tore O. Sandvik
Fylkesordfører i Sør-Trøndelag (Ap)