Tøff konkurranse om nettverksforskere (8.1.07, 08:09)

Du kan trygt bruke nettbanken i dag, men hvor lenge varer det? Leder for Q2S mener bedre teknologi må til om sikkerheten skal ivaretas.

- Om bare få år må vi gjøre noe, ellers bryter sikkerheten sammen, sier Svein Johan Knapskog, professor i telematikk og ny leder for et av NTNUs flaggskip, Q2S (Center for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems).

I takt med at web’en ekspanderer med nye tjenester og ny teknologi blir det stadig mer krevende å opprettholde sikkerhet, flyt og pålitelighet. Kobler du deg på trådløst, kanskje med mobilen, trengs andre typer brannmurer og pakking av informasjonen enn når du kobler deg opp fra en fast stasjon for eksempel. Q2S vil møte situasjonen. De forsker på tjenestekvalitet.

HEADHUNTER FORSKERE INTERNASJONALT: Med Peder Emstad ved roret (t.h.) etablerte Q2S et nytt forskningsmiljø. Nå har han gitt stafettpinnen til Svein Johan Knapskog (t.v,), som må huke tak i flere internasjonalt anerkjente forskere.

- Vi kommer blant annet til å levere forslag til nye hash-algoritmer, en viktig basis for bedre kryptering av data, sier Knapskog.

Senteret er også NTNUs representant i Future Generation Internett, et europeisk forskernettverk som arbeider med utfordringene i fremtidens Internett. I 2007 arrangeres årskonferansen i Trondheim.

Nettverkstjenester handler om alt fra web-tv til telefoni og grenseløs handel, og dine og mine krav til kvalitet øker i takt med mulighetene og omfanget av løsninger og teknologi. Det er dette Q2S griper tak i, men senteret trenger internasjonale krefter.

Lederskifte
- Rekrutteringen av forskere internasjonalt har vært den største utfordringen for oss til nå. Dette har ikke gått så raskt som forventet, men så har vi heller aldri firt på kravene til nivå. De stipendiatene som har vært tilknyttet oss til nå, er vi svært fornøyd med, sier professor Peder Emstad.

Det var han som tok initiativet til SFF-søknaden for noen år siden, og som har ledet senteret fram til 1. oktober i fjor. Etter å ha gitt lederpinnen videre, fortsetter han selv med forskning og veiledning. Sett i forhold til noen av de andre SFF’ene, skiller Q2S seg ut ved å ha bygget opp et helt nytt forskningsmiljø.

– Tjenestekvalitet som et felles forskningsfelt er nytt. Vi har satt sammen ulike fagdisipliner i prosjektene, som spenner fra presis måling av trafikk og flyt i alle typer nettverk til signalprosessering for bilder og lyd, og til funksjonalitet og sikkerhet i trådløse nettverk, kommenterer Knapskog.

- Hvilke forandringer vil skje med deg som leder?

- Jeg kommer til å gjennomføre den forskningsplanen som professorkollegiet allerede har lagt, men vil trekke inn flere fagdisipliner framover. Vi kommer til å knytte nærmere kontakt med instituttene og samarbeide med flere forskere, spesielt fra elektronikk, telematikk og telekommunikasjon, svarer han.

NY SJEF: Vi utvikler verktøy for 20 år fremover, sier Svein Johan Knapskog, ny leder ved Q2S.

Tøff konkurranse om de beste
- Forskningsrådet kom i evalueringsrapporten for SFF'ene før jul med en sterk appell om at dere må forbedre den internasjonale rekrutteringen. Hva vil du gjøre med det?

- Vi jobber med saken, men de beste fra utlandet er etterspurte. Vi konkurrerer i et tøft marked, der universiteter som MiT og andre er langt mer attraktive enn oss. NTNU vil gjerne være internasjonalt fremragende, men vi er nødt til å stikke fingeren i jorda. Som universitet er vi ikke så synlig ute i verden enda, faktisk ikke en gang blant de 200 best rangerte, påpeker Knapskog.

- Men, vi går nå aktivt ut og henvender oss direkte til interessante forskere på konferanser og andre internasjonale arenaer innen våre forskningsfelt, fortsetter han.

Nyttårsforsetter og små stjerneskudd
Fra nyttår har Q2S allerede fått to nye gnistrende raketter. Dette er visiting professor Ajith Abraham fra Monash University i Melbourne. Etter et år ved et universitet i Korea, kommer han til NTNU for å jobbe med nettopp sikkerhet.

Samtidig kommer postdoc Crina Grosan fra Romania. Hun skal arbeide sammen med professor Bjarne Helvik på området pålitelighet.

Innenfor IKT utvikler teknologien seg så raskt og pluralistisk at grunnforskningen må legges på et solid og langsiktig plan.

- Om vi ønsker å skape noe som peker inn i fremtiden innen IKT, må vi forske fram verktøy som strekker seg langt ut over det som er nyttig i dagens situasjon, og som kan ha levetid i minst 10 - 20 år. Dette tar tid, sier kryptologen med nøkkelskriften fra den egyptiske Rosettasteinen på slipset.

Koder og nøkler for 20 år framover
Han trekker en linje til de vitenskapelige kvantesprangene innen moderne kryptografi. I 1947 lanserte Claude Shannon teoriene om symmetriske modeller for kryptering.

- Disse har gyldighet fortsatt, men er supplert av det neste store kvantespranget, som ikke kom før tretti år senere, poengterer Knapskog. Dette var de asymmetriske systemene som kom i 1978.

Paradigmeskifter som er så skjellsettende som det, kommer vi derimot ikke til å få med det første. Nå videreutvikles metodene.

- Hash-algoritmene våre kan bedre sammenlignes med oppfinnelsen av en ny type lyspære som passer perfekt inn i det systemet som allerede er der. Vi regner oss fram til løsninger som er sikrere og raskere enn i dag, avslutter Knapskog.

Tekst og foto: Ragnhild Krogvig Karlsen