KURSDAGENE:
Fang meg om du kan (8.1.07, 10:15)

Det lille CO2-molekylet skremmer vannet av klimaforskere, og nå også vanlige folk som snakker om snøen som ikke faller i år.

Torsdag og fredag i forrige uke arrangerte Tekna en nasjonal konferanse på NTNU om klimagasshåndtering, med særlig fokus på hvilke muligheter Norge har for å utvikle teknologi for fangst og lagring av CO2.

STOLTENBERGS VISJON er at Norge skal påta seg en pionerrolle ved å utvikle teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser innen 7 år. – Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding, sa statsministeren i sin nyttårstale for en uke siden.

Den oljeavhengige økonomien
Hans A. Bratfos fra Det Norske Veritas kunne fortelle at det internasjonale energibyrået IEA tror energietterspørselen vil øke med 50 prosent frem til 2030 – andre tror en dobling er et mer sannsynlig scenario.

- Fornybar energi vil ekspandere raskest, men vil fortsatt om 25 år utgjøre en liten andel av totalen, sa Bratfos, og påpekte at verdens energibehov vil bli dekket av kull, olje og gass i lang tid fremover.

Hva så med Norge? Bratfos la frem tall fra SSB som viste at petroleumssektorens andel av vårt brutto nasjonalprodukt er på hele 21 prosent. Dette utgjør 28 prosent av statens totale inntekter, 24 prosent av samlede investeringer, og 47 prosent av samlet eksport.

Med dette som bakteppe mente Bratfos at Norge bør ta et etisk ansvar for at CCS (CO2 Capture & Storage) blir tilgjengeliggjort, selv om de første utbyggingene ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme.

”CO2 FOR DUMMIES”: Senioringeniør Sverre Overå fra Hydro Oil & Technology ga en grunnleggende innføring i egenskaper og anvendelsesområder for CO2. Gassen har de siste årene vært hovedtema i over 15.000 boktitler, hvorav 46 avhandlinger om hvilken konsentrasjon av CO2 som er riktig for å hindre muggdannelse på jordbær under transport.

- Ut fra bedriftsøkonomiske kriterier er rensing, isolert sett, ikke forsvarlig. Prisen for å kjøpe CO2-kvoter etter Kyoto-avtalen er 200 kroner per tonn, mens rensekostnaden på Kårstø er 700 kroner per tonn ved full drift med CO2-rensing, sa Bratfoss.

Kommersielle muligheter i CO2-fangst?
Men utvikling av CO2 renseanlegg kan bli en meget god investering, og CCS har større oppmerksomhet i Norge enn i noe EU-land, mente Bratfos.

- Norge bør ha som nasjonal ambisjon å bli en ”total-leverandør” av energiløsninger, innbefattet CCS. Dette pålegger norske myndigheter å legge til rette for utvikling av norske CCS-løsninger, avsluttet Bratfoss, og var dermed på linje med Bellona.

- Det er enorme forretningsmuligheter for selskaper som satser på å ta en ledende teknologisk rolle, mente Aage Stangeland i Miljøstiftelsen Bellona.

Med 2.300 milliarder tonn CO2 i atmosfæren, og 100.000 milliarder tonn bundet i vann, er i hvert fall utfordringene formidable.

- 10 års forsprang innen teknologiutvikling
Men Norge har et stort forsprang internasjonalt, fortrinnsvis på grunn av den politiske drivkraften, hevdet Julia Lindland, seniorrådgiver i Gassnova, som er Statens senter for gasskraftteknologi, underlagt Olje- og energidepartementet.

Hun foredro om Gassnovas visjon om lønnsom gasskraft med CO2-håndtering i Norge.

RENSING KOSTER: Forsker Hanne M. Kvamsdal ved Sintef Energiforskning redegjorde for de mest kjente teknologiprinsippene for CO2-fangst, og forklarte hvorfor det er en kostbar og energikrevende prosess.

- Alt ligger til rette for at Norge kan utnytte det forspranget vi har. Vi har ingen lavthengende frukter å høste – det vil si, vi har ikke annet valg enn å benytte CO2-håndtering ved utbygging av gass, sa Lindland, som presenterte det norske CCS-programmet Climit.

Climit tilbyr 150 millioner årlig i finansiering av teknologiutvikling i alle faser fra forskning til kommersialisering, og skal bidra til å utvikle kostnadseffektive og fremtidsrettede teknologikonsepter for gasskraft med CO2-håndtering

- Regjeringen avsatte 680 millioner kroner i årets statsbudsjett til å starte realiseringen av et fullskala fangstanlegg på Kårstø, og i oktober ble det inngått en avtale mellom Staten og Statoil om å bygge et europeisk testsenter for CO2-håndtering på Mongstad, med en kapasitet til å fange 100.000 tonn CO2 per år, fortalte Lindland.

De knapt 30 innlederne fra norske forskningsmiljøer og industrien synliggjorde utfordringene med klimagasshåndteringen. Men ikke minst var prospektene for verdiskaping med basis i utvikling av miljøteknologi besnærende, og ga håp om at Stoltenbergs ”månelanding” kan bli virkelighet. Og håp om at vi fortsatt kan snakke om snøen som falt i fjor.

Av Kenneth Stoltz