Stemningsrapport fra fakultetene (9.1.07, 06:42)

Starten på et nytt år er anledning til å gjøre opp status for det gamle og rette blikket framover. Les hva dekanene mener om året som gikk og ønsker for det nye.

Universitetsavisa inviterte dekanene til nyttårsenquete med følgende spørsmål:

1: Hva var det mest positive for fakultetet ditt i året som gikk?
2: Hva er ditt høyeste ønske for 2007?
3: Hva frykter du mest i året som kommer?
4: Forskning og undervisning kom dårlig ut på årets statsbudsjett - hvilke konsekvenser får det for ditt fakultet, og hvordan vil dere håndtere det?

Stig Slørdahl, Det medisinske fakultet:
1: - Mest positivt er de ansatte sin vilje til å stå på for at fakultetet skal nå sine mål. Spesielt vil jeg framheve at vi har engasjerte og kreative studenter som bidrar sterkt til fakultets suksess - at vi ble tildelt SFI innen ultralyd og MR - at vi fikk startet opp den tredje Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3) - og at vi har flyttet inn i nytt universitetssykehus.

2: - Mitt høyeste ønske er at fullfinansieringen av HUNT 3 sikres, at vi får mange gode søknader i de første utlysningene i EUs 7.rammeprogram, og at St.Olavs Hospital sikres tilfredsstillende finansiering.

3: - Den største frykten handler om manglende opptrapping i statsbudsjettet til HUNT 3, at St.Olavs Hospital får for lite fokus på undervisning og forskning, og at for få studenter får mulighet til å gjennomføre en PhD utdanning i forhold til antall søknader og gode prosjekter.

4: - Største økonomiske utfordring er at fakultetet ikke har fått en betydelig vekst i overføringene internt, til tross for at vi har gått fra å være et lite fakultet til å bli et av de største. Det medisinske fakultet vil arbeide sammen med resten av universitetet for at årets lave bevilgninger til forskning og undervisning bare blir et "hvileskjær" fra regjeringen.

Jan Morten Dyrstad, Samfunnsvitenskap og teknologiledelse:
1: - Mye kunne vært nevnt, men jeg begrenser meg til å svare strategiprosessen som fakultetet gjennomførte i vårsemesteret. Den resulterte i at vi før sommerferien fikk på plass en ny og godt forankret strategiplan, som representerer kontinuitet i forhold til den som gjaldt for perioden 2000-05, som stiller nye framtidsrettede mål for fakultetet, og som samsvarer godt med NTNUs nye plan.

2: - For fakultetet ønsker jeg først og fremst at vi skal fortsette å prestere godt innen primærvirksomheten. Skal jeg være mer NTNU-spesifikk, må svaret bli at den gode prosessen vi nå er inne i når det gjelder campusutviklingsprosjektet fortsetter.

3: - Egentlig frykter jeg ikke noe, men jeg har en liten bekymring knyttet til hvorvidt vi klarer å håndtere bruken av ressursene våre på en god og framtidsrettet måte. 2007 kan bli et kritisk år i så måte. Jeg er imidlertid optimist.

4: - Fakultetets budsjett for 2007 innebærer en svak realnedgang i forhold til 2006. Den klarer vi å håndtere, blant annet fordi vi har effektive studieprogram.

I forhold til framtida er det gode grunner til å tro på statsrådens utsagn om at årets budsjett er et hvileskjær. Fakultetet leverer mye god forskning, utdanner gode masterkandidater, antallet doktorgrader har aldri vært høyere, og etterspørselen etter våre etter- og videreutdanningstilbud er god. Så lenge resultatene tillegges stor vekt i budsjettfordelingen, både fra staten og internt ved NTNU, er jeg ikke bekymret for framtida.

Bjørn Hafskjold, Naturvitenskap og teknologi
1: - Blant høydepunktene er at flere personer ved fakultetet fikk utmerkelser og æresbevis - det tyder på at vi har gode folk. Vi har fått internasjonal oppmerksomhet, spesielt for deltagelsen i romforskning som skjer ved Plantebiosenteret. Vi deltar i flere SFI-er og var i finalerunden på tre SFF-er, som er nok et tegn på at forskningen vår er av god kvalitet.

Det nye studiet i Nanoteknologi, som NT er vertsfakultet for i et samarbeid med DMF, IME, IVT og HF, var et av de mest etterspurte studieprogrammene i landet. Dette gjør NTNU synlig og kan gi gode ringvirkninger. En rekke nye produkter og teknologier er utviklet, spesielt innen bioteknologi. Til sist vil jeg framheve at fakultetet bidrar sterkt både til nyskaping og rekruttering av nye studenter.

2: - Mitt høyeste ønske for 2007 er at vi får tid til å konsentrere oss om primæroppgavene. Det gjelder ikke bare det vitenskapelige personalet. Alle bidrar på forskjellige måter til å gjøre forskning, undervisning, formidling og nyskaping så bra som mulig. Dernest ønsker jeg at NanoLab kan fullføres som planlagt.

3: - Egentlig frykter jeg vel ikke så mye, men det er klart at vi har en del utfordringer. Vi skal blant annet produsere mer med mindre ressurser. Vi innfører flere nye administrative verktøy, samtidig som vi har for liten tid til å sette oss inn i bruken av dem. Resultatet blir frustrasjon.

4: - Konsekvensene av budsjettkuttet er blant annet at vi har måttet redusere driftsbudsjettet med ca 25 prosent, vi har redusert bevilgningen til Realfagbiblioteket med 12.5 prosent, og potten for fakultetets strategiske midler er redusert med 30 prosent.

En kraftig lønnsvekst uten tilstrekkelig kompensasjon har også bidratt til at økonomien nå er svært vanskelig. Nedgangen i økonomien håndteres blant annet med å redusere antall stillinger. Vi vil være ca sju faste årsverk færre i 2007 enn i 2006, selv om det går dårlig sammen med økte krav til resultater. Derfor må vi også omstille, og vi skal ha en grundig gjennomgang av studieprogrammene våre i 2007.

Ingvald Strømmen, Ingeniørvitenskap og teknologi:
1: - Årets studentopptak var på mange måter "all time high". Ikke bare har vi tatt opp rekordmange (700) - opptaksgrensene er også på de fleste studieprogrammene rekordhøye, samtidig med at jenteandelen økte i gjennomsnitt.

Vi er selvsagt hjulpet av gode konjunkturer, men jeg velger å tro at vi også har gjort mange riktige grep i forhold til rekruttering. Det gode arbeidet må fortsette, og vi må ta godt vare på de studentene som har kommet til oss.

Innenfor forskning er det også mye å glede seg over. Fakultetet har fått ansvaret for to nye sentra for forskningsbasert innovasjon, SFI. I tillegg deltar vi i fire sentra hvor SINTEF og IFE sitter i førersetet. NTNU deltar totalt innenfor 10 av 14 sentra som ble utnevnt av Norges Forskningsråd nylig. Dette er en fantastisk uttelling som skyldes godt vitenskapelig arbeid hvor kvalitet og relevans har stått i høysetetet. Vårt industrielle nettverk har vært og er svært viktig i denne sammenheng. IVT har fått tilslag på et stort Institusjonsforankret strategisk prosjekt, ISP. ISP-en kom fram som et resultat av det strategiske arbeidet med å bringe fram "Fagplan for Ingeniørvitenskap", og har et samlet omfang for NTNU på 60 MNOK fordelt på tre år.

2: - Mitt høyeste ønske for 2007 er at regjeringen retter opp "hvileskjæret" fra siste budsjett og bevilger mer penger til Universitetssektoren. Næringslivet i Norge har i dag et stort behov for nye sivilingeniører. Vi ønsker å fortsette å gi en høykvalitets, forskningsbasert utdanning innenfor ingeniørfagene. Dette krever økte ressurser til teknologiutdanningen.

3: - Jeg frykter at universitetssektoren taper i budsjettsammenheng i forhold til andre gode formål i samfunnet. Da blir det vanskelig å opprettholde noen av våre utdanningstilbud innenfor ingeniørvitenskap og teknologi.

4: - Konsekvensene av budsjettinnstramming er at det er vanskelig å få finansiert viktige strategiske tiltak som skal styrke NTNU internasjonalt. NTNU og IVT-fakultetet har satt seg ambisiøse mål, og vi arbeider hardt for å nå målene. Budsjettsituasjonen gjør dette arbeidet problematisk.

Fakultetet gjennomfører nå styringsdialog med alle institutter og arbeider med en strategisk personalplan. Målet er å ha en bemanning som gjør oss i stand til å fullføre vedtatte strategier fra NTNU og fakultet. Vi arbeider også for å øke våre inntekter, både internt via NTNUs budsjett og eksternt. Om vi lykkes vil vi øke vårt strategiske handlingsrom.

Arne Sølvberg, Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk:
1: - Mest positivt var at en langvarig og hard nedgangsperiode for IKT-næringen tok slutt, og at næringen nå er på full fart oppover igjen. Det betyr at arbeidsmarkedet for kandidatene våre blir bedre. For oss gir dette utslag i flere og bedre kvalifiserte søkere.

2: - Mitt høyeste ønske er at utviklingen mot et bedre arbeidsmarked vil fortsette – både for IKT, matematikk og elektronikk. Dette er en forutsetning for at landets produktivitet skal bli bedre. Det som er godt for IME, er godt for hele landet!

Samtidig ønsker jeg bedring av de generelle rammebetingelsene for forskning og undervisning. Det er et paradoks at IKT har vært et nasjonalt satsningsområde siden 1999, men er det eneste feltet som ikke har hatt økning i den statlige finansieringen av forskningen. Det er på tide at de politiske myndighetene oppfyller intensjonen med sine erklæringer.

3: - Jeg frykter at myndighetenes labre investeringer i avansert forskning og utdanning skal fortsette. Dette vil gi oss enda mindre handlingsrom, og gjør det enda vanskeligere å få til rask nok faglig fornyelse i en verden som forandrer seg med rekordfart.

4: - Vårt fakultet har et relativt bekvemt økonomisk handlingsrom. Vi har få ansatte i forhold til aktivitetsnivået, og har stor undervisningsproduksjon i forhold til basisbevilgningene. Vi har derfor styringsfart i vanskelig farvann og tung sjø. Vi møter budsjettkuttet med å utsette planlagte faglige fornyelser. Vi skjærer i aktivitetsnivået ved å ansette færre i midlertidige vitenskapelige stillinger – først og fremst færre doktorgradsstipendiater og postdoc.

Tore Haugen, Arkitektur og billedkunst:
1: - Blant det mest positive er at vi har etablert nye mastertilbud i eiendomsutvikling og forvaltning. Fagområdet har stor interesse og NTNU er alene om å ha dette studietilbudet her til lands. Vi har kommet langt, også sammenlignet med for eksempel Sverige og Finland.

Dessuten vil jeg trekke fram tverrfaglig kurs i nyskaping og innovasjon, som blant annet har resultert i bygging av et Camera Obscura. Det står plassert utenfor Royal Garden, foreløpig for to år. Jeg gleder meg også over at fakultetet bidrar i spennende prosjekter internasjonalt, de største i Kina og Tibet.

2: - Høyeste ønske er å få forståelse for at arkitektur og billedkunst er en kostbar og ressurskrevende utdanning. Nåværende inntekstfordelingsmodell tar ikke hensyn til dette, og har medført betydelige budsjettkutt.

3: - Jeg frykter at den stramme økonomien skal hindre at vi kommer i gang med forskning og utvikling innenfor mange spennende områder som vi ønsker å jobbe med. Det gjelder blant annet planer for et større tverrfaglig prosjekt innen ” smarte bygninger”.

4: - Fakultetet har en nedgang på ti prosent og har ikke fått kompensasjon for lønnsvekst. Det gjør oss til en taper i budsjettsammenheng.

Hovedproblemet er at inntektsfordelingsmodellen ikke er tilpasset våre spesielle undervisningsbehov. Vi ønsker at det blir satt ned et utvalg som kan se på en mer hensiktsmessig fordeling til arkitektonisk og kunstnerisk utviklingsarbeid.

Kathrine Skretting, Det historisk- filosofiske fakultet:
1: - Mye positivt skjedde i 2006. Vi gjorde det godt på forskning - vi satte ny rekord når det gjelder avlagte doktorgrader, og vi fikk god uttelling på prosjekter i forskningsrådet.

På undervisningssiden har vi opprettet nye studietilbud på masternivå som er særegne for vårt universitet: Dansevitenskap, Globalisering, Kunstkritikk. Dette er vi stolte av, for det er strategisk viktig for oss å ha et dynamisk og framtidsrettet studietilbud. At musikkmiljøene ytterligere dokumenterte sin status som internasjonalt fremragende, skal også nevnes på den positive siden.

2: - Aller øverst på ønskelista står økonomisk handlingsrom! Våre anstrengelser i forhold til det fremragende stoppes ikke av mangel på gode ideer, men av trang økonomi. Jeg mener ikke å være kravstor. Rett nok er jeg sikker på at vi kunne brukt flere titalls millioner kroner på en god måte, men slik vil det vel alltid være i en virksomhet som vår. Et litt større handlingsrom ville være uhyre kjærkomment.

Andre høye ønsker er bedre rekruttering til flere masterutdanninger, og at vi skal få til et spenstig forskningsprogram for opplevelsesnæringene.

3: - Jeg frykter at vi ikke skal lykkes i å videreutvikle NTNU som et godt breddeuniversitet med en teknologisk hovedprofil og et særlig ansvar for tverrfaglig virksomhet. Dette er fortsatt et godt og framtidsrettet universitetskonsept. Vi kan tape stort hvis mager økonomi gjør at vi trekker oss tilbake til de tradisjonelle disiplinene eller går for å skru klokka tilbake og gjenskape NTH.

4: - Vi har startet en prosess for å nedskalere faglig virksomhet. Vi har ikke nok ressurser til å opprettholde virksomheten på fjorårets nivå, vår emneportefølje er for stor. De ansatte har for stor undervisningsbelastning, og det går ut over forskningsinnsatsen.

Vi forsøker å gjøre nedskaleringen på et måte som ikke får alvorlige konsekvenser for faglig bredde. Vi snur hver stein for å finne noen kroner å spare. Emner slås sammen, legges ned, eller det kuttes i dem. Dette er en ganske vanskelig prosess, som fort kan føre til at motløshet brer seg blant ansatte. Men noen av de nye ideene våre har faktisk potensial for kvalitetsheving også.

Av Synnøve Ressem