FORMIDLING:
”Tour de real” for skoleelever i gang (11.1.07, 07:01)

Fysikkløypa skal gi 11-åringer i Trøndelag realfagskick og fart i sporet i vinter. Flere får nærkontakt med universitetet når satsningen utvides og Institutt for biologi kjører opp en ny løype for niendeklassinger.

- Har dere hatt det moro i dag? spør Snorre Hansen fra Institutt for fysikk. - JA!! runger det fra stemmene til 68 skoleelever samlet i Elektrobyggets glasshall. - Har dere lært noe? – JA!!

SVEVENDE BALL: På stasjonen ”svevende ball” holdes en bordtennisball i luften av en hårføner på på full guffe. Elevene undrer seg over hvorfor ballen ikke faller ned når luftstrømmen farer over toppen av ballen…

Sjette klasse fra Sørborgen skole i Klæbu er sluppet løs i Fysikkløypa. De har målt hvor mange desibel en menneskestemme kan komme opp i. I løpet av dagen tester de hvordan klang eller fravær av ekko i rommet virker inn på lydopplevelsen og får prøve seg på 12 forskjellige poster med fysikkeksperimenter.

Startskudd 22. januar
Dette er generalprøven, men i vinter kommer 1300 skoleelever i Nord- og Sør-Trøndelag til å tråle Fysikkløypa i Realfagsbygget og Elektrobygget. I uke 4, 7 og 11 skal 14 studenter vise dem at realfag er gøy. Startskuddet går 22. januar.

- Hensikten er å stimulere til bedre rekruttering til realfag i fremtiden. Vi vet at det skjer noe med interessen omtrent i 13-14-årsalderen, derfor vil vi gi elevene en vitamninnsprøytning før nysgjerrigheten dabber av. Målet er ikke bare å inspirere elevene, men selvsagt også lærerne. Samtidig er dette nyttig formidlingstrening for studenter ved NTNU, sier Nils Kristian Rossing, universitetslektor ved Skolelaboratoriet NTNU.

FAKTA

FYSIKKLØYPA arrangeres av Institutt for fysikk, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon og Skolelaboratoriet, samt Vitensenteret. Finansiering: Tigris (Prosjekt for rekruttering til realfag) 100.000 Rektors kontor: 40.000 Seksjon for rekruttering og opplæring:40.000 Institutt for fysikk: 40.000 Totalbudsjettet på 240.000 går i hovedsak til lønn av instruktører, dvs studenter som guider på postene. Faglig innhold: Per Morten Kind, tidligere 1. amanuensis i fysikk. Berit Kjeldstad, professor i fysikk og Nils Kristian Rossing, Skolelaboratoriet – program for lærerutdanning. Koordinator: Snorre Hansen.

Elektroniske edderkopper
Lufttrykk, laserstråler og elektroniske edderkopper settes i sving på labben. Dette ligner Forskningstorget, men er noe annet. Mindre kaos, men mer konsentrasjon, og mer tid til å fange opp spørsmål fra hver enkelt elev.

Vitenskapelig ansatte ved Institutt for fysikk, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon og Skolelabben ved Program for lærerutdanning har utarbeidet tre typer eksperimenter.

Får nye ideer
Noen er basert på så enkle midler at elevene kan kjøre dem om igjen for søsken og foreldre hjemme (sugerør, rosiner og Farris), andre er myntet på oppfølging i skolen. Den siste kategorien inkluderer fasiliteter som laserkommunikasjonsutstyr, ekkofritt rom og høyspenningsgenerator.

- Dette er utstyr som vi overhodet ikke har noen tilgang på i skolen. At elevene får oppleve noe helt annet enn i en vanlig time er veldig inspirerende. Det faglige påfyllet er også bra for meg som lærer, sier Turid Dragsten, kontaktlærer for 6.klasse.

Hun har realfag i lærerutdanningen sin, men synes det er vanskelige fag å undervise i. Nå får hun nye ideer.

- Nivået blant 6. klassinger spriker veldig, og jeg er imponert over hvor godt studentene takler alle spørsmålene. De bruker sin faglige styrke, sier Turid Dragsten.

Studenter drilles i formidling
Studentene får betalt for jobben som stud.ass’er, og har prøvekjørt løypa. To smøretips har de fått med i bagasjen:

ELEKTRONISK EDDERKOPP: Å lage noe selv, er mest engasjerende. Med loddebolt og ståltråd får edderkoppen øyne som lyser.

- Ikke begynn med å forklare hva som skal skje på stasjonene, men la elevene prøve seg litt fram først. Still noen spørsmål uten å kreve svar. Det åpner for refleksjon, og appellerer til nysgjerrighet, sier Snorre Hansen, koordinator og studieveileder ved Institutt for fysikk.

- Vi trenger studenter med evne til å formidle, og som har god oversikt over faget sitt, sier han.

Smittende engasjement
Erlend Tveten, 2. års student i fysikk og matematikk, ble inspirert av gode lærere på ungdomskolen og videregående. De hadde smittende engasjement.

– Jeg har også lyst til å overføre litt av min egen entusiasme for faget til barn, sier han.

- Det vanskeligste er ikke å få ungene til å ha det gøy. Utfordringen er å forklare den vanskelige fysikken, sier Eli Tufte Moe, 5. års student i akustikk ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon.

Hun vil gjerne vise at fysikk er fantastisk spennende, av og til magisk.

- Hva er lyd? spør hun. – Når dere roper inn i røret får lydbølgene laserlyset til å hoppe på veggen. Lyd påvirker lys, forteller hun.

- Tilbudet er så populært at det fortsatt står klasser på venteliste. Kapasiteten strekker så langt som vi har lønn til studentene som guider elevene gjennom løypa, sier Rossing.

Utvider med plante- og dyreriket
Initiativet til Fysikkløypa kom fra Institutt for fysikk for et par år siden, men i år utvides satsningen med flere fagmiljøer. Til høsten planlegges en biologiløype for niendeklassinger. Deretter følger kjemiløype. Rossing inviterer flere miljø til å plukke opp stafettpinnen.

- Jeg håper dette kan bli en fast post på NTNU-budsjettet. På denne måten får ungdom både fra byen og distriktet positiv nærkontakt med universitet, sier Rossing.

DESIBELJENTENE roper i klangrommet.

Responsen fra elever og lærere er entydig, og koordinator Snorre Hansen tror noe av hemmeligheten bak suksessen ligger i eksperimentvalget.

– Dette er så enkelt og aktiviserende at alle henger med. Dessuten er gruppene små og dermed håndterlige for studentene som guider, svarer han.

Vel i mål venter bussen hjem til skolen, men ingen har glemt hvor sterkt de kunne hyle.

- 116,5 desibel, opp mot grensen for hva øret tåler, svarer jentegruppa.

Tekst og foto Ragnhild Krogvig Karlsen