LESERBREV

Dan Yngve Jacobsen: Flere begrensninger i Its learning? (12.1.07, 07:54)

De siste dagers protester har kommet som en reaksjon på at It’s learning ikke virker når det gjelder. Servere er nede, informasjon når ikke fram og frustrerte studenter møter for tidlig til undervisning fordi de ikke har fått tilstrekkelig info om semesterstart.

Jeg opplevde selv å gå i auditoriet med en bunke stensiler og info som egentlig kunne ha vært sendt ut på forhånd. NTNU har brukt store penger på dette systemet og en av innsenderne stiller spørsmål ved hvor vanskelig det egentlig kan være å lage noe som faktisk virker, for eksempel i form av en web-side.

Problemet forsterkes av at NTNU ikke prioriteres som kunder hos ’It’s learning’ skriver Martin Ystenes i sitt innlegg i denne spalten. Det mer enn antydes at vi bør finne alternative leverandører. Et kjapt søk på Internett viser at det finnes mellom ti og tjue ulike LMS-systemer, ”Learning Management Systems”, å velge mellom. Et par av disse er allerede på det norske markedet og flere krafser på døra for å få en bit av kaka.

Driftsikkerhet er selvfølgelig en del av pakken, men det er også interessant å spørre hva som skal driftes. En kollega spurte for et par år siden om ”ein ikkje lengre skulle kunne senda vanleg e-post til studentane?”

Selv registrerer jeg ved semesterstart at systemet ikke kan implementeres til å støtte de læreprosessene jeg ønsker å få i gang i min klasse. Uten at jeg egentlig har undersøkt saken, er mitt inntrykk at ‘It’s learning’ i de fleste tilfeller brukes som en ren ”meldingssentral”.

Dette inntrykket forsterkes av frustrasjonene over at det ikke virker nå ved semesterstart, nå når det som mest gjelder å få beskjeder ut til studentene.

I det nevnte søket på Internett fant jeg også en forskningsrapport hvor en av konklusjonene var at den pedagogiske effekten ved bruk av LMS-systemer, slik som ‘It’s learning’, var minimal, (se her (PDF).). Selv er jeg tilbøyelig til å tro at dette også kommer noe an på hva systemet faktisk inneholder.

Siden jeg kom hjem fra forskningstermin i USA for knapt to år siden, har jeg hatt en ambisjon om å finne et system for å stimulere til mer samarbeid mellom studenter og også å få gitt faglig tilbakemelding før det er gått for lang tid.

I dag finnes det spesialisert teknologi på markedet som lar lærere stille spørsmål underveis til studentene, og få tilbakemelding på hvor mye av det som er gjennomgått som faktisk er oppfattet og forstått. På samme måte kan man også måle læringsutbyttet av ulike former for likemannslæring underveis i forelesningen.

Et poeng er selvfølgelig også å gi den enkelte student en pekepinn om hvordan man ligger an i forhold til hele klassen eller i forhold til forventet progresjon. Særlig kan slike studentresponssystemer være nyttige i store klasser hvor avstanden mellom student og lærer ellers er lang.

Dessverre ser det ut til at fokus raskt flyttes fra hva et system gjør og til systemet selv. I og med at det lett får en egenverdi å bruke teknologi, for eksempel ‘It’s learning’ eller ´KVASS´ for å nevne et annet av NTNUs systemer, fokuseres det heller ikke så mye på innholdet. (Sistnevnte ble publisert med åpenbare mangler på innholdssiden.)

Det viktigste blir lett at det brukes selv om ting tilsynelatende kan gjøres like enkelt på andre måter, for eksempel via e-post eller ved hjelp av web-sider som nevnt ovenfor. ”Det går bra att undervisa utan det komplicerade "‘It’s learning’", skriver Peter Lindquist i sitt debattinnlegg.

I den grad det eksisterer mer avanserte funksjoner for læring i ‘It’s learning’, er de vanskelige å få øye på. Selv brukte jeg tid på å finne ut om studentresponssystemer, slik som jeg beskriver de ovenfor, kunne bygges inn. Systemet har riktignok en quiz-funksjon som kunne ha vært brukt, men de studentdataene jeg ville få ut blir bare så alt for dårlige. Å skille mellom gale og riktige svar blir rett og slett ikke godt nok.

I det hele ser systemet ut til å bygge på en antagelse om kunnskap som rett eller feil. Mer konstruktivistiske kunnskapsmodeller og svar med ulike grader av sannhetsgehalt er det ikke rom for selv der faglærer gir alternativene. Systemet inneholder heller ikke rapporter som man kan bruke for å melde tilbake til studentene. Riktignok inneholder systemet et rammeverk for portefolio som var på moten for et par år siden da bestillingen ble gjort, men fåtallet av faglærerne har vel egentlig ressurser til å jobbe på denne måten over tid?

Jeg har vridd hodet i sene nattetimer over hvordan jeg skal få adgang til et studentresponssystem uten selv å måtte ta det økonomiske ansvaret. I universitetsledelsen svarer man ikke på søknader og rapporter som fagfolk bruker mange måneder på. De blir tilsynelatende ikke lest.

Jeg er overbevist om at den pedagogikken som ligger til grunn for studentresponssystemer kan bygges inn i et LMS-system, kanskje finnes dette allerede i dag.

Imidlertid ser det ut til å ha manglet profesjonell pedagogisk kompetanse når bestillingen av NTNUs system ble gjort. Ikke så rart kanskje; det er som nevnt tilsynelatende viktigere å ha et system (og noen til å drifte det) enn hva systemet kan brukes til?

Dan Yngve Jacobsen
Førsteamanuensis