Bruk tida på Frida (10.1.07, 14:01)

Har du adresseringsprinsippet på G? I denne søte Frida-tid gjelder det å holde tunga rett i munnen.

Nå er tiden inne for å levere selvangivelsen: innen 20. januar skal alle forskere ved NTNU ha registrert sitt vitenskapelige virke for 2006 i Frida.

Hvordan oppleves Frida-registreringen ute i felten?

STYRER MED STYRING: Professor Kristin Ytterstad Pettersen registrerer flittig sine publikasjoner i Frida. For én av dem innkasserte hun en prestisjetung pris for beste paper, som handlet om samarbeidende styringssystemer. Prisen ble delt ut i San Diego rett før jul.

Enklere enn i fjor
Kontorsjef Dagny Causse ved Institutt for moderne fremmedspråk synes systemet er enkelt, og mye bedre enn før.

- Men det hersker noe forvirring i forhold til hva som gir uttelling. Vår virksomhet slår litt dårlig ut, blant annet på grunn av få publikasjonskanaler. Vi har dessuten hatt noen problemer med reviderte bøker som er kommet i nye opplag, men nå ser vi ut til å få dette på plass, mener hun.

- Nytt i år er at Frida blir et verktøy i medarbeidersamtalene internt, forteller Causse.

Kristin har levert selvangivelsen
En som i enhver forstand må sies å ha levert, og kan glede seg til medarbeidersamtalen, er Kristin Ytterstad Pettersen.

Den unge professoren ved Institutt for teknisk kybernetikk er i toppsjiktet når det gjelder krediterte forskningsresultater for 2006.

Selv er hun kledelig beskjeden i omtale av sin egen innsats:

- Grunnen til at jeg har så mange publikasjoner, er nok de mange dyktige doktorgradsstudentene jeg samarbeider med. Det er de som gjør hovedarbeidet, hevder professoren fra Sandnes.

Men egen dyktighet skal heller ikke stikkes under en stol. 15. desember ble hun sammen med medforfatterne Frédéric Mazenc og Henk Nijmeijer tildelt en pris for beste paper de to siste årene i det ledende fagtidsskriftet IEEE Transactions on Control Systems Technology.*

Pettersen fikk prisen for sitt fremragende forskningsarbeid på styringssystemer for skip.

- Arbeidet er typisk for det vi gjør her på instituttet. I tverrsnittet mellom teori og applikasjoner finner vi nyttige innspill til hvordan teorien kan bringes videre. Vi lærer mye av å studere naturen, og det er spennende! synes kvinnen på Frida-toppen.

STYRER TELLEKORPSET: Universitetsbibliotekar Arild Søntvedt følger nøye med på det som blir innrapportert av forskningsresultater til Frida for 2006.

Like gode i år som i fjor?
Registrering av den faglige og vitenskapelige produksjonen kom for alvor på dagsorden etter at Kunnskapsdepartementets finansieringsordning ble innført i 2004.

- NTNUs interne inntektsfordelingsmodell vil også inneholde insentiver for vitenskapelig publisering basert på data i Frida, påminner prorektor for forskning og nyskaping, Astrid Lægreid, i et notat til universitetets superbrukere, som skal påse at Frida-registreringen går på skinner på både fakultets- og instituttnivå.

Med dette som bakgrunn, og ti dager til Frida-deadline, tok Universitetsavisa en prat med NTNUs superbruker nummer én, Arild Søntvedt ved UBiT, for å høre om 2006 ligger an til å bli et nytt godt forskningsår etter den sterke veksten i publiseringspoeng institusjonen opplevde i 2005.

Hektisk innspurt
- Nå er det fullt kjør her! forteller universitetsbibliotekar Søntvedt.

Han koordinerer innsatsen til om lag hundre kontaktpersoner, eller "superbrukere", rundt om i organisasjonen, som skal sørge for at forskningsresultatene fra et par tusen forskere blir registrert slik at de krediteres vitenskapelig, og debiteres økonomisk.

- Det har tidligere vært litt murring i forhold til brukervennligheten til Frida. Er det bedring å spore med den nye versjonen i år?

- Vi har stor pågang akkurat nå, men vi opplever at systemet i det store og hele fungerer bra og rimelig brukervennlig i forhold til formålet, beroliger Søntvedt.

- Den vitenskapelige publiseringen ved NTNU økte med 48 prosent fra 2004 til 2005, noe som ga universitetet mange ekstra millioner fra departementet. Hvordan ligger vi an i år?

- Vi økte mest i fjor fordi vi ble flinkere til å registrere, og vi fikk flere konferansebidrag inn som tellende vitenskapelig publisering. Det som er litt spesielt for NTNU er at vi har dobbelt så mange konferansedeltakelser som de andre universitetene. Vi har ennå ikke fått godkjent alle konferanseseriene vi har søkt om, men vi har likevel godt håp om en økning i publikasjonspoengene, sier Søntvedt.

Rett adresse?
Hvordan er den ideelle måten å jobbe på for å få det riktig? spør den engasjerte universitetsbibliotekaren, og svarer selv på spørsmålet: - Jo, når forskeren har publikasjonen i hånda – legg den inn i Frida med en gang, da blir det som regel riktig.

Søntvedt er i disse dager opptatt av at det som registreres for 2006 i Frida stemmer overens med opplysninger i selve publikasjonen som er levert til tidsskrift eller forlag. Det er særlig viktig å passe på at forfatternavn og –adresser sjekkes, i samsvar med det nye adresseringsprinsippet, som lyder som følger:

Publikasjonen knyttes til den eller de institusjoner som forfatteren eller forfatterne oppgir som forfatteradresse i publikasjonen. Dette gjelder også når én forfatter oppgir mer enn én adresse i en publikasjon og når en gruppe av forfattere oppgir hver sin institusjon.

Dette betyr at alle er pålagt å oppgi forfatteradresse i samsvar med ansettelsesstedet. I tilfeller hvor en forsker har dobbel tilhørighet, det vil si er ansatt to steder, må det settes inn to adresser i publikasjonen.

Dermed sørger Frida for at beregningen av forfatterandeler og publikasjonspoeng blir korrekt.

Medisinerne måtte gjøre jobben på nytt
Feil registrering kan imidlertid bety null penger, og kanskje også mye merarbeid.

- I fjor fikk de medisinske fakultetene i landet beskjed om å registrere og innrapportere data på nytt, fordi det var så mange feil i forhold til adresseringsprinsippet, forklarer Søntvedt.

Men han er snar til å understreke at det også var bare disse som ble sjekket – i år er det andre enheter som kan bli kontrollert nærmere.

- Jeg må fremheve IVT-fakultetet, som har jobbet svært godt i hele år, og har sjekket alle data fortløpende og veldig grundig. Mange andre fakulteteter hevder seg også gjennomgående bra i den nasjonale kampen om forskningsmidlene, sier universitetsbibliotekaren.

I rute
Status for NTNU så langt, er 6.600 registreringer i Frida. Det er fortsatt et stykke igjen til fjorårets grand total på 10.500, men nå går det unna med et par hundre nye registreringer daglig. Det verste rushet forventes å komme de siste dagene før 20. januar, altså ”same procedure as last year”.

- Vi er i rute, og det er positivt, avslutter Søntvedt optimistisk.

Tekst og foto: Kenneth Stoltz

* Universitetsavisa kan legge til at en annen kybernetiker fra NTNU, professor Jan Tommy Gravdahl, mottok den samme høythengende prisen i 2000. At den atter en gang gikk til en forsker fra Institutt fra teknisk kybernetikk vekker oppsikt blant fagfeller verden over.