LESERBREV

Tore Undeland: Gi forandringens vinder sjansen (15.1.07, 10:33)

I UA 7. januar 2007 var det et leserbrev underskrevet Tore O. Sandvik, Fylkesordfører i Sør-Trøndelag (Ap). Han snakker om økt energibehov og drivhuseffekten, Kyoto og FNs klimapanel (IPCC).

Men så kommer det: ”De planlagte gasskraftverkene på Skogn og Tjeldbergodden kan bli et ledd i løsningen på klimautfordringene.” Hvorfor det? Når vindkraft er billigere enn gasskraft og kan bygges på kortere tid? Kan et nøytralt konsulentfirma analysere kostnadene over en levetid på 20 år for vindkraft og gasskraft sammenholdt med CO2-utslippene?

Fornybar energi eller vindkraft, som er meget aktuelt i Trøndelag, er ikke nevnt i det 1000 ord lange innlegget. Derimot begynner et av avsnittene med ”Vi greier ikke klimautfordringen om vi skal dekke veksten i energibehovet med fossile brensler.” og avsluttes med ”Vi må få Olje- og energi-industrien til å bli pådrivere for å redusere CO2-utslippene.”

Videre den arrogante setningen: ”Da er det viktig at vi har tilgang på god teknologi som gjør at de (kineserne) kan ta i bruk disse fossile brenslene (kull) uten å ha store utslipp.” Dette kommenterer jeg under.

Vi kan sikkert bidra på en meget god måte, men jeg ser ikke at norsk forskning på reduksjon av CO2-utslipp vil være avgjørende for slike teknologier på verdensbasis. Sandvik har stadig store oppslag i Adressa for å fremme gasskraft; Søk i adressa.no: Han har aldri nevnt vindkraft eller annen fornybar energi. Tenk om vi kunne bli enige om at forskning på CO2 og på fornybare energi er viktig!

Kineserne har stor forskning på reduksjon av CO2-utslippene, og på vindkraft. En professor fra forblåste Indre Mongolia kommer snart for et års forskningsopphold på vindkraft. Slik jeg opplever det er miljøbevisstheten hos toppolitikerne i Kina mer utviklet enn i Norge.

Verden burde vært delt inn i vel 1000 energi og miljø-soner av størrelse som hvert av landene i Norden. Det ville gi ca 150 soner i Kina. Hver sone må så utvikle de variantene av fornybar energi som det er naturlige forutsetninger for. ”Tenk globalt, handle lokalt.”

Norge har verdens beste vindressurser pr innbygger og vår vannkraft med store magasiner foredler den varierende vindkraften på en optimal måte. Norges vindkraftressurser er vel 10 ganger dagens vannkraft, eller representerer nesten like mye energi som vår oljeeksport. I Norge er vindkraften en betydelig ressurs.

Regjeringens mål er 3 prosent av dagens vannkraft pr 2010 eller 3 promille av de totale vindressursene. Det er mange arealer for utbygging som ikke gir konflikter. I Norge har vi vindkraft som er billigere enn gasskraft og gir tilnærmet null CO2-bidrag. I Tyskland vil gasskraft gi mindre CO2-utslipp om den erstatter kullkraft. Det riktige er å gjøre som Statkraft, å bygge gasskraft i Tyskland og vindkraft i Norge.

Energi er grunnmuren i Maslows Behovspyramide, hvor viktige byggestener er energikrevende fysiske behov som mat, sikkerhet som hus som både skal bygges og oppvarmes.

For 100 år siden arbeidet over halve befolkningen i jordbruket i Norge, likevel var det sveltihjel med en masseflukt til USA. I dag arbeider 1 prosent og største problemet er overproduksjon. I tillegg til jordbruk har fiske og fiskeoppdrett, ja alt mulig et utrolig stort innhold av energi. Energi er ikke bare varme og transport.

I følge New Scientist representerer de ikke-fornybare fossile ressursene olje, gass og kull 80 prosent av energiforbruket i verden. Forbrenning av 1 kg C gir hele 3,6 kg CO2! Dette enkle regnestykket som baserer seg på at C har en atomvekt på 14 og O 16 burde brukes i motiveringen for realfag. Det er da lett å anslå CO2 fra en bil som bruker 0,7 l bensin pr mil. Bensin har egenvekt 0,74 kg/l. Denne bilen bruker derved 51,8 g/km, og vil slippe ut, om vi glemmer vekten av H i bensinen, 186 g CO2/km. Dette stemmer bra med oversikter, som den i Adressa 10. januar 2007 hvor gjennomsnittet i Norge er 177 g/km basert på biler solgt i 2006. En slik bil som kjører 12 000 km/år vil altså slippe ut vel 2 tonn CO2 i året, det er mye gass det!

Om vi tar et lite pedagogisk sidespor for å beregne CO2 pr kWh, må vi kjenne energiinnholdet i gassen og eventuelt kull. Da går jeg til kjøleskapet. Der finner jeg smør og ser at det har energiinnhold på 3068 kJ/100 g, som enkelt omregnes til 8,5 kWh/kg. Dette er bioenergi med energiinnhold omtrent som kull som har vel 8 kWh/kg. Gass har vel 13 kWh/kg. I tillegg er virkningsgraden i et gasskraftverk nesten 0,6 mens den bare er ca 0,4 for kullkraft.

Disse enkle dataene gir noe under 0,5 kg CO2/kWh fra gasskraft og omtrent 1 kg fra kullkraft. Norsk vannkraft produserer 27 000 kWh pr innbygger, babyer og pensjonister inkludert. Om strømmen skulle vært produsert med gasskraft ville det blitt 13,5 tonn CO2 i året pr innbygger, eller som om vi hadde 6-7 biler hver og klarte det mesterstykket å kjøre alle bilene 12 000 km/år.

Vindkraft genererer energien som går med til produksjon av turbinene på bare 3 mnd. Om all denne energien var produsert med fossil kraft vil vindkraft ha 1 % av CO2-utslippet som gasskraft. Vannkraft ligger litt dårligere an, den må ha 10 mnd for å generere energien som gikk med til byggingen.

I 2006 kom endelig fokus på klimaeffekten av all denne forbrenningen. Senest overrakte Sir Nicholas Stern en rapport på nesten 600 sider til Tony Blair, en slags NOU på klima. I stedet for miljøargumentene som ikke når frem, er det økonomi som er vinklingen i dette arbeidet. Rapporten representerer derved et gjennombrudd og er vel verdt å lese, Google: Stern Review.

Det er 20 ganger større kostnader forbundet med å ikke gjøre noe enn å fremme fornybar energi og energisparing. The Observer har beregnet kostnadene likeverdig med kostnadene med de to verdenskrigene og depresjonen i 30-årene. Tiltak nå vil kun koste 1 prosent av BNP, som er alt for mye for våre politikere.

Og for noen av våre professorer som får store oppslag i Adressa: ”- CO2 ingen miljøtrussel” og ”Kyoto-avtalen en klamp om foten”. Politikerne er hengt opp i CO2 håndtering/fangst og lagring. Eller ”Carbon Capture and Storage”, som kan Googles for å få bevis på at ”hele verden” arbeider med dette. Definisjonen på Månelanding burde være et mer unikt prosjekt.

Oljen i verden er slutt om ca 50 år, enkle regnestykker gir at hver person i den industrialiserte verden har en andel av oljereservene på bare ca 100 tonn. Jeg får plass til min del for evigheten, dvs til meg og mine etterkommere, i kjelleren! Og deler vi på hele verden er det bare 50 tonn per innbygger. Dette burde skremme mer enn den globale oppvarmingen.

Siste år var det investeringer i oljevirksomheten i Norge på ca 20.000 kr/innbygger, babyer og pensjonister inkludert. Og slik fremmedinvestering genererer flere ganger mer økonomisk aktivitet pga øket forbruk. I tillegg bruker vi litt av oljefondet. Snart er oljen slutt, spesielt i Norge. Likevel kjører vi desperat på oljeinvesteringer.

Norge er det oljelandet i verden som tømmer sine oljekilder fortest. Økonomien i Norge er sterkt oljeavhengig og vil snart kunne kollapse. Fornybar energi er desentral som passer norsk næringsliv og kan ha stor skala som gjør at den vil kunne få stor betydning. Vi som forsker innen dette ser at store næringer kan komme.

Hvem vet at ScanWind i Trondheim og Verdal er en av verdens mest avanserte produsenter av vindturbiner? For tiden hagler det med stilling ledig annonser i Adressa fra ScanWind. Forskning viser klart at politisk støtte da dansk vindkraftindustri startet opp har vært utslagsgivende for suksessen. Støtter Sandvik ScanWind som han støtter gasskraft som har nok krefter bak seg?

For meg har arbeidet med fornybar energi stort etisk innhold. Tre av hovedgrunnene er nettopp klimatrusselen, kommende ressursmangel og et mulig blomstrende næringsliv. Og at Norge har store komparative fortrinn på vind- og bølge-kraft, bioenergi, småskala vannkraft, tidevann osv.

Tore Undeland
Professor Energi og miljø
Styremedlem Norsk vindkraftforening, www.norwea.no