MINNEORD
Linda Henriksen til minne (15.1.07, 14:32)

Linda Henriksen døde meningsløst under et takras i Oslo søndag 7. januar. Hun studerte psykologi og informatikk ved NTNU i perioden 1995 – 2004. Linda var en student som spredte glede blant sine medmennesker, og som vi vil huske.

Vi som er ansatt på universitetet kommer tettere inn på noen studenter enn andre. Faglig samarbeid i undervisning og forskning gjør at vi merker oss studenter som er særlig motiverte og talentfulle. Det finnes noen som utmerker seg både faglig og personlig, som blir toneangivende i miljøet og som alle blir glade i.

Linda Henriksen. Foto: Fredskorpset.

Linda Henriksen var en slik student på NTNU. Hun døde meningsløst under et takras i Oslo søndag 7. januar. Linda ble 31 år gammel. Hun var født og oppvokst i Sandnes.

Hun kom til Trondheim i 1995 for å studere. De to første årene studerte hun ulike psykologiske emner. Deretter avla hun en rekke gode eksamener også i informatikk og datafag, samt historie og naturvitenskapelige emner. Hun kom tilbake til Psykologisk institutt i 2000, konsentrerte seg om sosialpsykologi og avla hovedfagseksamen i 2004 med toppkarakter. Hennes faglige hovedinteresse var knyttet til kulturkonflikter. I hovedoppgaven tok hun for seg konkrete virkemidler for å bedre integrering av flyktninger og asylsøkere i Norge, et aktuelt og viktig tema som var typisk for hennes samfunnsengasjement og vilje til å bruke sine kunnskaper til fordel for dem som trenger det mest. Linda var ikke bare en toppstudent med snevre faglige interesser, hun deltok også i ISFIT, den internasjonale studentfestivalen som NTNU arranger hvert annet år, og i 2001 reiste hun til Rwanda med stipend fra Internasjonal seksjon ved NTNU for å samle informasjon om afrikansk konflikthåndtering. Hun har også deltatt i hjelpearbeid blant nødstedte, i Afrika som lærer i flyktningleirene i Dadaab i Kenya, og i Sør Amerika har hun arbeidet blant gatebarn i Ecuador.

Linda hadde også andre talenter. Bl.a. var hun fenomenal til å danse, og trakk andre med seg i begeistringen over musikk og bevegelse. Hun var også en seriøs og tydelig student som engasjerte seg sterkt i saker som angikk Psykologisk institutt, og ble også i den sammenheng respektert for sine meningers mot.

Linda Henriksen var et rikt utrustet menneske som ikke bare spredte glede blant medstudenter og ansatte ved NTNU. Hun viste også ved sitt eksempel at gleden og overskuddet kan kombineres med store kunnskaper, faglig alvor og engasjement for verden nødstedte. Hennes semesteroppgave om Kontakthypotesen ble publisert i Tidsskrift for Migrasjonsforskning mens hun fortsatt var student, og i hovedoppgaven kombinerte hun sitt forskningstalent med omsorgen for de mest utsatte, asylsøkere og flyktninger. Hun var en kritisk samfunnsdebattant som fordømte krig og urett, som pekte på løsninger og kjempet for rettferdighet. Linda var en ekte intellektuell. En intellektuell har i tillegg til kunnskap også vidsyn til å se kunnskapen i en større sammenheng, se de samfunnsmessige konsekvensene, være kritisk og ikke sneversynt og intolerant. Linda Henriksen tok det ansvaret og hadde det motet som kjennetegner en intellektuell: "Ønsket om å fortelle sannheten”, og samtidig viljen til å arbeide for et bedre, mer menneskelig samfunnssystem, og å være samfunnskritisk når det trengs. Dette krever mot, integritet og dyktighet, egenskaper som kjennetegnet Linda.

Det er en skjebnens ironi at nettopp Linda Henriksen skulle dø så meningsløst når hun levde så meningsfullt. At hun som representerte det aller beste ved universitetet og vedlikeholdt viktige faglige og intellektuelle tradisjoner, skulle ende som et offer for en dårlig vedlikeholdt branntomt i Oslo.

Hun vil imidlertid ikke bli glemt, men lever fortsatt som inspirasjon for både studenter og vitenskapelig ansatte ved NTNU.

Hroar Klempe
Instituttstyrer, Psykologisk institutt