VITENRIKS:
Finland mot forskningstoppen (15.1.07, 06:51)

Mens Norge er på bunn i Norden når det gjelder FoU-innsats i prosent av BNP – og fortsatt ligger langt under gjennomsnittet for OECD – vinner Finland terreng i forskningskappløpet.

I løpet av de siste ti årene har Finland tatt steget og markert seg som en av de fremste aktørene innenfor europeisk satsning på forskningsbasert innovasjon. Nå skal en rekke nye forskningssentre både hjemme og ute befeste og videreføre denne posisjonen.

UNIVERSITETET I HELSINKI gjør det stadig bedre i internasjonale sammenhenger, og spiller en nøkkelrolle i Finlands forskningsstrategi. Forskningens andel av BNP nådde 3,5 prosent i 2005.

Norsk utvikling går i feil retning...
I Norge viser foreløpige tall fra universitets- og høgskolesektoren en økning i FoU-utgiftene fra 2003 til 2005 på vel 8 prosent.

Men selv om FoU-utgiftene i kroner økte med 1,5 milliarder, viser omregning i faste 2003-priser en realnedgang på 0,5 prosent. Nedgangen skyldes utviklingen i næringslivets sektor – hvor FoU-utgiftene reelt lå 6,4 prosent lavere i 2005 enn i 2003. Totalt brukte Norge anslagsvis 28,8 milliarder kroner på forskning i 2005.

Dette utgjør 1,51 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). I 2003 var tallet 1,73 prosent og i 2004 ble FoU-utgiftene beregnet til 27,8 milliarder kroner, som gir en andel av BNP på 1,62 prosent. I forhold til målet om 3 prosent i 2010 har utviklingen altså gått i gal retning.

FAKTA

Internasjonale noder: Når det nye finske innovasjonssenteret FinNode innvies i Silicon Valley 24. januar, skrives et nytt kapittel i landets ambisiøse satsning på kombinasjonen forskning og business utenfor landegrensene. FinChi i Shanghai var først ut i 2005, og etter etablering i den amerikanske teknologihovedstaden står St. Petersburg og Tokyo for tur.

...men finnene trør til
I Finland viser tall fra Statistikcentralen derimot at midler til forskning og utvikling økte med fire prosent fra 2004 til 2005. Mye av veksten kommer nettopp fra privat sektor. Den største veksten fant sted i den elektroniske industrien, der økningen fra 2004 var på nesten syv prosent.

I de seneste ti årene er det nettopp samarbeidet mellom næringsliv og forskning som har vært oppskriften på den finske fremgangen. Veksten i private bedrifters bevilgninger har ført til at privat sektor nå står for hele 71 prosent av Finlands totale forbruk på forskning og utvikling.

Midler avsatt til forskning og utvikling utgjorde i 2005 totalt 3,5 prosent av Finlands BNP. Blant EUs medlemsstater er det dermed bare Sverige som bruker en større andel av BNP på forskning og utvikling. Utenfor Europa er det Kina som kommer med full tyngde: den siste tiårsperioden er forskningens andel av BNP mer enn doblet, til over tre prosent i 2005.

Knallsterk konkurransekraft
Foruten Sverige er Finland og Island så langt de eneste landene i Europa som har nådd Lisboastrategiens treprosentmålsetning. Finnenes fremgang har vært så betydelig at den britiske ukeavisen Times Higher Education Supplement i desember kom med et eget spesialbilag om finsk satsning på forskning.

Der fremstår Finland som en solskinnshistorie innenfor nasjonal forsknings- og teknologipolitikk. De finske universitetene er høyt verdsatt av World Economic Forum, og finske studenter leverer fremragende resultater ifølge OECD-programmet Programme for International Student Assessment (Pisa).

Satsningen bringer resultater – Finland rangeres nå på andreplass i verden på World Economic Forums barometer for global konkurransekraft.

FAKTA

Finsk publisering mot toppen Antallet finske vitenskapelige publikasjoner i internasjonalt anerkjente tidsskrifter har økt kraftig de siste 20 årene. I 2005 var det 8300 slike publikasjoner. Veksten er på flere prosent per år, viser nye tall fra Finlands Akademi. I forhold til innbyggere og BNP nærmer Finland seg publiseringstoppen, og rangeres som nummer fire blant 30 OECD-land, etter Sveits, Sverige og Danmark. 43 prosent av finske publikasjoner er innen naturvitenskap, og 39 prosent er innen medisin. Andelen for medisin er større enn for andre OECD-land. En stor del av artiklene er frukter av internasjonalt samarbeid. Store samarbeidsland for Finland er USA, Sverige, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Nederland og Russland. Kilde: NordForsk

Næringslivet sentral bidragsyter
Den langvarige satsningen på vitenskap, teknologi og innovasjon har vært avgjørende for den finske fremgangen på det internasjonale markedet. Og næringslivets anvendelse av og bidrag til finsk forskning har vært bestemmende for at finsk forskning i dag fremstår som en suksess.

Derfor var det forholdet mellom næringsliv og forskning som ble fremhevet da det finske vitenskaps- og teknologirådet, ledet av statsminister Matti Vanhanen selv, i juni offentliggjorde en nasjonal strategiplan for kursen videre.

Næringslivets deltagelse i utviklingen anses som så viktig at finnene nå har besluttet å etablere fem internasjonale sentre for forskningsbasert innovasjon, som benevnes STI (Science, Technology, Innovation), i tillegg til atten nye, nasjonale Centres of Excellence.

STI-ene skal virke innenfor områder som anses som viktige for samarbeidet mellom næringsliv og samfunn i fremtiden: Energi og miljø, metallprodukter og maskinbyggeri, skog, helse og velferd, samt data- og kommunikasjonsindustri og –service.

Bygger internasjonal spisskompetanse
Undervisningsdepartementet og Handels- og Industridepartementet har begge vært involvert i etableringen av STI-sentrene.

De ansvarlige for tilrettelegging av samarbeidet mellom aktuelle aktører ble nylig intervjuet av nettstedet EurActiv.com angående etableringen og den videre driften av sentrene.

- I et lite land som Finland må vi velge. Vi kan ikke være gode på alt - vi må ta valg i forhold til hvilke kunnskapsområder som vil være viktige for oss i fremtiden. Vi ønsker å bygge på områder hvor vi tror vi kan skape nye virksomheter, sier Martti af Heurlin, overdirektør i Tekes, som er den viktigste offentlige finansieringsinstitusjonen for industriell forskning og innovasjonsprosjekter.

– Vi har foretatt valg tidligere, men nå har vi innsett at vi må skape noen få spesifikke områder med kunnskap på et høyt globalt nivå, slik at vi kan tiltrekke oss internasjonale selskaper og eksperter fra andre land som kan arbeide i Finland i samarbeid med sentrene, påpeker Heurlin.

Han mener at Finland har særlig gode forutsetninger for slike sentre. Både fordi landet har gode tradisjoner for kommunikasjon mellom næring, forskning og offentlig sektor, men også fordi Finland som et lite land gjør det lettere for folk å møtes, å diskutere og å definere områdene som er viktige.

Av Kenneth Stoltz