LESERBREV

Viggo Pedersen: Fremtidens universitetsbibliotek (16.1.07, 09:42)

Mannhullets formann Christian Bjanger Skjelbred markerer at studentene vil beholde biblioteket ved Marinteknisk Senter, et samarbeid mellom Institutt for marin teknikk , MARINTEK og Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT).

Biblioteket ved Marinteknisk Senter sin forankring i det lokale læringsmiljøet gjør det til et populært tilbud med mange besøkende. Slike små, kanskje til dels ubetjente bibliotek med økende innslag av selvbetjening, hører fremtiden til.

Lokale, integrerte bibliotek
Dersom universitetsbibliotekene skal kunne spille en rolle i fremtiden, må de i større grad integreres i de lokale læringsmiljøene på instituttene, i forståelse med faglærerne. Faglærerne er nemlig helt sentrale i nesten all formidling av studierelatert kunnskap til studentene.

Et stort fysisk sentralisert bibliotek, eller læringssenter, med lange åpningstider gir neppe en merverdi som forsvarer investeringen.

Det virtuelle bibliotek er fremtidens universitetsbibliotek. Det knyttes i mindre grad til bygninger fordi innholdet er lagret i databaser som kan befinne seg hvor som helst. De inneholder digitale linka og ”tagga” primærdokumenter (artikler, bøker, standarder osv).

Virtuelt bibliotek
Det virtuelle biblioteket er allerede en realitet. Stadig flere ansatte og studenter ved NTNU sitter på sine arbeidsplasser ved instituttene eller hjemme når de laster ned tidsskriftartikler, standarder, rapporter og annen litteratur.

Utviklingen lar seg ikke stoppe, bare bremse. Den forsterkes blant annet av brukernes krav, den teknologiske utviklingen, endringer i lovverket og økonomi.

Brukerne forventer hurtig tilgang til litteratur der de til enhver tid befinner seg.

Variert informasjonsutveksling
Den teknologiske utviklingen har ført til at informasjon og tanker utveksles i trådløse nettverk via epost, sms, hjemmesider, videokonferanser, blogs, podcast, RSS feeds, chatting - og vi kan bare vente i spenning på hva det neste blir.

Fri nettbasert elektronisk tilgang til forskningsresultater frembrakt ved hjelp av offentlige midler, vil bli lovbeskyttet. Både i EU og USA jobbes det med slike lover.

Arbeidsintensive, tradisjonelle bibliotektjenester egner seg ypperlig for kostnadseffektiv automatisering. Innkjøp, registrering og tilrettelegging av litteratur kan forenkles og automatiseres. Interaktive hjelpfunksjoner som online ”chatte”-kanaler, epost, sms og online håndbøker vil bli viktigere i veiledningen i bruk av elektroniske informasjonskilder.

Under en studietur til en rekke amerikanske universitetsbibliotek i 2005, fremhevet vertene fordelene ved elektroniske bibliotektjenester, og særlig de fornøyde brukerne.

Økende nettbruk
En studie fra University of Pittsburgh (King et al, april 2004) viser at de vitenskapelig ansatte i stadig større grad finner artiklene de leser online. De ansatte leser dessuten dobbelt så mange artikler nå som for 25 år siden.

Studien fra University of Pittsburgh indikerer at studenter og ansatte i liten grad oppsøker det fysiske biblioteket for å finne de tidsskriftartiklene de trenger, nå som de får tilgang til artiklene elektronisk.

Samme studie indikerer også at de vitenskapelig ansatte sparer ca 20 timer per år per ansatt (totalt ca 50.000 timer) ved å få tidsskriftartikler tilgjengelig elektronisk på sin datamaskin.

Viggo Pedersen
Siv.ing Marinteknikk