Rådgir skip i havsnød (17.1.07, 10:44)

Forliset av ”Server” og oljeutslippet ved Fedje har aktualisert prosjektet om risikoanalyse av grunnstøting ved Institutt for marin teknikk. Når prosjektet avsluttes i 2009, vil Kystverket og andre aktører ha bedre verktøy for å håndtere denne typen katastrofer.

LÆRER AV KATASTROFER:- Det er mye å lære av å studere tidligere skipskatastrofer, mener professor Jørgen Amdahl, som leder utviklingen av et analysesystem for skipshavari.

Professor Jørgen Amdahl ved Institutt for marin teknikk er leder for prosjektet ”Scenariebasert risikoanalyse av kollisjoner og grunnstøting”. Prosjektet er støttet av Forskningsrådet, og er bl.a. initiert av de mange skipsforlis med påfølgende oljesøl som har rammet Norskekysten de senere årene. Den store veksten i tankskipsstransport som er forventet langs Norskekysten fra Murmansk-området, er også en grunn til at et slikt prosjekt er startet.

Kostnadsramme 12 millioner
Det femårige prosjektet startet i 2005 og har en kostnadsramme på 12 millioner kroner. Tre doktorander arbeider på prosjektet i øyeblikket, og to nye kommer til i løpet av kort tid.

- Vår hensikt er å komme opp med tiltak og anbefalinger for skip som er i ferd med å havarere eller har havarert, forteller Jørgen Amdahl.

- Hvilken type råd vil dette være?

- For et skip som er i havsnød og med risiko for havari, vil det være forslag til hvordan skipet bør manøvrere for eventuelt å komme seg over i trygt farvann. Hvis det ikke lar seg gjøre, kan vi gi råd om hvordan en såkalt kontrollert strandsetting (grunnstøting) best kan skje, forklarer Amdahl.

- Hvis et skip allerede er gått på grunn, kan vi beregne hvordan bunnen trykkes inn, mulig penetrasjon og opprivning av oljetanker, belastninger på skroget, hvordan ballast eventuelt bør omrokeres osv, og vi kan gi råd om hvordan skipet best kan trekkes av en grunnstøting.

VERKTØY FOR NØDSITUASJONER: Systemet som utvikles ved Marin teknikk består bl.a. av numeriske bergegningsmetoder som kan gi svar på hva som skjer når bunnen på et skip rives opp, hvordan et skip bør manøvrere for å klare en kontrollert grunnstøting o.l.

Hensikt: Minimalisere skade
- Kort sagt er målet med vårt prosjekt å utvikle et beslutningsstøttesystem for Kystverket, trafikkontrollsentraler og lignende til bruk i krisesituasjoner, i den hensikt å minimalisere materielle skader og eventuelt oljesøl, oppsummerer Amdahl.

Han legger til at det ikke bare er redingstjenesten på land som kan ha nytte av et slikt system. Hensikten er å lage systemet slik at det også vil være til nytte for kapteinen ombord på et skip i nød.

- Er Kystverket også med på prosjektet?

- Kystverket er ikke med som aktive deltagere, men vi har kontaktet dem for å få med det praktiske aspektet i arbeidet. Deres erfaring er viktig i denne forbindelse.

- Har dere vært kontaktet angående forliset ved Fedje?

- Nei, vårt system er på et tidlig stadium - det kan ikke brukes i nødsituasjoner foreløpig. Men vi har fulgt nøye med, og det er liten tvil om at det er mye å lære av slike katastrofer. Jeg håper å kunne ta en tur for å se på nært hold de skadene forskipet har blitt påført mens det sto på grunn og skipet brakk i to ved Hellesøy fyr, sier Amdahl.

Komplementært Sintef-prosjekt
Marintek leder et EU-prosjekt som er beslektet med Amdals prosjekt, og der NTNU også deltar. ”Beslutningsstøttesystem for skip i havsnød” heter dette prosjektet.

- Det er et fruktbart samarbeid mellom de to prosjektene, opplyser Amdal.

Decision Support for Ships in degraded Condition (DSS_DC) er det offisielle navnet på prosjektet som er et samarbeidsprosjekt mellom ni partnere fra Norge, Tyskland, Italia og Storbritannia. Blant annet deltar rederiene TeeKay (oljetankere) og Carnival (cruise) i prosjektet.

Forskningssjef Ørnulf Jan Rødseth ved Marinteks avdeling e-Maritime er prosjektleder.

- Vi studerer metoder og programvare for å beregne skadeomfang og overlevelsesevne, og forsøker å integrere disse i et godt verktøy for sjøfolk og eksperter i land, forteller Rødseth.

- Vi ser spesielt på samarbeidet mellom skip og eksperter på land når ulykken er ute. Rask og riktig kommunikasjon er svært viktig i slike situasjoner.

Tekst og foto Arne Asphjell